Fem innlegg fra våre forfattere i 2017:

De mest leste kronikkene fra 2017: Ellings comeback og en sterk fortelling fra et skoleår

Tre KronikkerTre Kronikker
FIN ROMJULSLESNING: Vi har samlet sammen noen av våre mest leste saker i 2017. Ingvar Ambjørnsens betraktninger rundt Eirik Jensen-rettsaken, Ellings comeback, Lars Saabye om ytringsfrihet, Marte Spurkland om "Klassen", og en kronikk om hvordan stillhet påvirker hjernen positivt, er noen av toppsakene våre i år.

I løpet av året 2017 har det kommet mange gode innlegg fra våre forfattere. Her har vi samlet et knippe av snakkisene - som man absolutt bør få med seg.

1. Ellings comeback

18 år etter at den siste Elling-boken kom ut, gjorde den kjente og kjære karakteren til Ingvar Ambjørnsen comeback i 2017. Elling ble da fast spaltist på Forlagsliv.no- Hans første innlegg, Vi som ikke reiser, er et sommerbrev hvor Elling reflekterer rundt det å reise – et fantastik lunt og morsomt gjensyn for alle som har savnet den folkekjære karakteren.

«Jeg har alltid vært av den oppfatning at de korte reisene, turen til butikken, eller trikken ned til byen, bør regnes som like fullverdige reiser som overfladisk tøv a lá gruppereiser til Syden»

elling bredde
Kjøp Elling – Brødre i blodet her, Elling – Fugledansen her, Elling – Elsk meg i morgen her og Elling – Utsikt til paradiset her. Foto: Maja Hattvang.

Les også Ellings andre innlegg som er en protest mot flyttingen av Deichmanske, En Deichmansk knute, her.

Ellings tredje innlegg, The Top Five Regrets of the Dying, kan du lese her.

Marte Spurkland
Sju ungdommer mellom barndom og voksenliv, mellom påtatt trygghet og famlende forsøk, mange av dem mellom to kulturer, usikre ofte på både egen og andres forhold til sex og kjønn. Kjøp «Klassen» på Cappelendamm.no.

2. En sterk historie om en klasse på videregående

Marte Spurkland, tidligere journalist og utgavesjef i VG helg, nå programleder i TV2, følger i boken «Klassen – fortellinger fra et skoleår» et knippe elever gjennom siste året på videregående. Disse sju ungdommene er ikke generasjon prestasjon med ressurssterke curlingforeldre som koster problemene unna for dem. De kjemper for å bestå. For å blir til noe i livet. I dette innlegget forteller Spurkland selv hvordan det har vært å følge klassen og læreren deres gjennom alle utfordringene de har møtt på undervegs i skoleåret.

3. Ambjørnsens Eppendorf-notat fra Hamburg

Eppendorf-notatene til Ingvar Ambjørnsen.. Slik beskriver Ambjørnsen innholdet på bloggen: «Eppendorf-notatene er ren fiksjon. Det vil si at alle sentrale skikkelser, samtaler og hendelser er oppdiktede. Den utgaven av Ingvar Ambjørnsen som dukker opp her, er imidlertid veldig tett på meg selv. Selve konseptet – tre nordmenn i dialog i bydelen Eppendorf, Hamburg – er også tett på virkeligheten. Jeg lever i en slik trekant. Men siden jeg verken skriver om vennene mine eller familien min, tar jeg det hele over i det fiktive. Verken Susi eller Konrad likner på noen i det virkelige liv. Men i den samme virkeligheten fører vi liknende samtaler som de som forekommer i denne bloggen».

Del 23: Lutz og Larry var det første innlegget i Eppendorf-notatene i 2017. Her blir man bedre kjent med snobbene i Hamburg: «Blant Hamburgs overklasse har det i de senere årene oppstått en underlig sport. Den går ut på å støvsuge bunnpris-kjeder som Aldi og Penny etter kvalitetsviner», skriver Ambjørnsen i del 23. Lutz Eppendorf-notatene

4. Saabye Christensens bekymring rundt ytringsfriheten

Lars Saabye Christensen skrev et innlegg om hvordan han mener at ytringsfriheten vår nå trues.

Lars Saabye Christensen (Foto: Anne Valeur)

 

I innlegget skriver Saabye Christensen om hvor litteraturen tar vei: «Den frie litteraturen er under press. Med den frie litteraturen mener jeg den anarkistiske og likevel disiplinerte fiksjonen som oppstår i den dikteriske spenningen mellom ytringsfrihet og taushetsplikt. Jeg vil si det såpass sterkt. Den er truet. Den er ikke bare truet av de kommersielle og uutholdelige løkketallene, hvis sum er latskap og kollektivt svermeri langs dagdrømmenes erotiske elg i solnedgang eller umotiverte seriemord i grisgrendte strøk. Dette er ikke nytt. Dette er gammelt. Disse kreftene, om jeg i det hele tatt kan kalle dem det, har alltid vært der. Forskjellen nå er at de er inne i varmen, de er i vinden, de sidestilles, de breier seg, tøyset blir tatt på alvor».

Rom for stillhet
Kjøp «Rom for stillhet» på Cappelendamm.no.

5. Rom for stillhet – til hjelp i hverdagen

Forfatteren bak boken Rom for stillhet, Kristin Flood, skrev tidligere i år innlegget «Regelmessig stillhet er positivt for hjernen«.

Mange opplever stillhet som truende og kjedelig. Ny forskning viser imidlertid at du bør omfavne den, heller enn å frykte den.

«Vi har vært så oppslukt av hastigheten og av alt det nye at vi ikke har lagt merke til hva som har skjedd med stillheten. Støyen av fått overtaket og stillheten er skjøvet bak i rekken. Idag er stillhet i ferd med å bli en luksus,» skriver Kristin Flood. Les det populære innlegget i sin helhet her. 

Nå har hun skrevet ett nytt innlegg med fokus på jul: Julen minner oss om at vi har en evne til å gå i hvilemodus. Men hvorfor glemmer vi noe så fint resten av året?

Les også

Julens stillhet er hellig for hjernen

6. Den dramatiske rettsaken Cappelen og Jensen

Vi husker alle rettsaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen tidligere i år. I den forbindelsen skrev Ingvar Ambjørnsen kommentaren Sannheten og løgnen. «De som ikke vil eller orker, skal uansett komme til å måtte leve med resultatet. For det kommer til å bli et før og et etter denne rettssaken. Det som skal veies på Justitias skålvekt, er ikke først og fremst noen tonn hasj, men politiets troverdighet. Etter et mareritt av et fjorår, ligger den allerede nede for telling», skrev Ambjørnsen i forkant av rettsaken.

Ingvar Ambjørnsen
«Kan det virkelig være sant at enkelte innen politiet visste om Cappelens virksomhet i alle disse årene, uten å klare, eller ville sette ham fast?» Les Ingvar Ambjørnsens kommentar til den pågående rettsaken. Foto: Marie Sjøvold