Furuset. En drabantby. En bok.

Furuset. Med nok et veldig kult omslag av Yokoland.

Jeg har ventet lenge på ny bok fra Linn Strømsborg. Helt siden jeg leste Roskilde i 2010, en bok som jeg  har blogget om HER.
I mellomtiden har Linn rukket å bli en venninne som jeg alltid setter pris på å være sammen med. Alltid inspirerende og følelsesmessig engasjert rundt det å lese, det å skrive og ikke minst det å formidle akkurat dette engasjementet. Og jeg har vært hennes dårlige samvittighet (?), med både subtile hint og direkte spørsmål om hvordan det egentlig går med denne nye romanen. Når kommer den egentlig? Hvor mye er det som mangler nå?

Rett før jeg tok juleferie var den endelig her. FURUSET. Den lå pent plassert i posthyllen på jobben, en aldri så liten overraskelse. Endelig! Og en fin juleferie har det blitt, i selskap med Eva og de andre.

Eva er 24 år. Hun er ferdig med mastergraden sin. Hun burde ta fatt på voksenlivet, skaffe seg en jobb, et sted å bo. Bofelleskapet på Bislett er oppløst, bestevenninnen har reist til Frankrike. Og hva gjør Eva? Hun flytter hjem. Hjem til mor og far, hjem på jenterommet sitt, på Furuset.

For hva gjør du når du føler at livet blir satt på pause, at verden føles veldig stor og du vet at du burde ha fått orden på livet ditt nå. Du burde ha tatt steget ut. Du burde stå støtt og være sikker på deg selv. Men når du plutselig mangler fotfeste så er det kanskje grunn nok til å finne ut hvor du har røttene dine, hvor du kommer fra. Finne igjen de som var vennene dine, og oppdage at de fortsatt er akkurat det. Finne ut at soundracket til livet ditt fortsatt er Kent, så mange år senere. Og at det tar like mange låter å gå fra A til B til C som da.

Linn beskriver det så følsomt og melankolsk, den overgangen mellom ungdom og voksen. Det å vente på at svarene skal komme, helst av seg selv. At alt vil make sense, at det finnes riktige svar på livet og alt det andre. Måten Eva nesten går i dvale, samtidig som hun kanskje er mer levende enn på lenge. Jeg tenkte flere ganger mens jeg leste, at jeg selv ville ha vært frustrert i den situasjonen som Eva befinner seg i. Jeg kan ikke gjøre annet enn å beundre at hun til tross for å ha mistet fotfestet og blikket fremover i livet, greier å ha roen og tenke kloke tanker. Boken er full av underfundige tanker om vennskap, musikk og livet. Det er dempet og ettertenksomt.

Furuset er også en hyllest til drabantbyen. Eller kanskje aller mest en hyllest til å vokse opp et sted, kanskje et sted i utkanten av noe.  Jeg tenker at det kunne ha vært hvor som helst, egentlig. Kanskje det er noe distinkt skandinavisk over akkurat denne romanen, med sine koblinger til Sverige og Danmark. Men jeg forestiller meg at Eva kunne ha sittet på en benk, utenfor en skole i utkanten av Manchester, Lyon, Hamburg eller kanskje til og med min egen hjemby Umeå.

Når jeg la fra meg Furuset så var det med et smil om munnen og varmt hjerte. Alle generasjoner har sine særegenheter, sine detaljer og sin følelse av å være totalt forskjellig fra den forrige. Men når det handler om å vokse opp, å finne sin identitet, vennskap, livet, døden og kanskje kjærligheten – da er vi alle like. Det er noe universelt som Linn Strømsborg greier å fange. Og ikke minst greier hun å formidle det med en stemme som er ganske unik.

Så det gjenstår bare å si: HEIA LINN! Godt jobbet! Jeg er begeistret som en spinnvill pingvin! Yay!
Og: Når kommer neste bok….;-)?

 

Leif Ekle i NRK har også skrevet en flott anmeldelse av denne boken. Den finner du HER. Les også gjerne Linns egen blogg Strekhjerte.

Anette Garpestad
Markedssjef nye medier. Mer enn normalt opptatt av bøker og bokbransje. Girl Geek, SoMe-dame og glad i ting med eple på. Hører mer enn gjerne og mye på musikk. Med hodetelefoner. I det åpne landskapet.
3 kommentarer
  1. […] Linn Strømsborg: Furuset Livet er ikke for nybegynnere! Noen ganger kan det være nødvendig å reise hjem, å finne røttene sine før man tar sats på nytt. I tillegg til å være en roman om identitet, er Furuset også en fin Oslo-roman, i en tone som kan minne om Tove Nilsen. «Når jeg la fra meg Furuset, så var det med et smil om munnen og varmt hjerte. Alle generasjoner har sine særegenheter, sine detaljer og sin følelse av å være totalt forskjellig fra den forrige. Men når det handler om å vokse opp, å finne sin identitet, vennskap, livet, døden og kanskje kjærligheten – da er vi alle like.» Dette skrev jeg etter at jeg hadde lest denne boka i januar. Les hele min omtale av boka her. […]

    26. november 2013 kl 15:44
  2. […] Linn Strømsborg: Furuset Livet er ikke for nybegynnere! Noen ganger kan det være nødvendig å reise hjem, å finne røttene sine før man tar sats på nytt. I tillegg til å være en roman om identitet, er Furuset også en fin Oslo-roman, i en tone som kan minne om Tove Nilsen. «Når jeg la fra meg Furuset, så var det med et smil om munnen og varmt hjerte. Alle generasjoner har sine særegenheter, sine detaljer og sin følelse av å være totalt forskjellig fra den forrige. Men når det handler om å vokse opp, å finne sin identitet, vennskap, livet, døden og kanskje kjærligheten – da er vi alle like.» Dette skrev jeg etter at jeg hadde lest denne boka i januar. Les hele min omtale av boka her. […]

    26. november 2013 kl 15:44
  3. […] med boksingelen Øya på Flamme Forlag i 2009, og har siden gitt ut bøkene Roskilde (2009) og Furuset (2013). Også da sistnevnte kom ut, ble det påpekt at «fortellinger om å flytte tilbake fra […]

    24. februar 2015 kl 05:58

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *