Voksenpoeng

Det er mange fordeler med å bli voksen. Man kan legge seg når man vil. Man velger selv om man vil spise grønnsaker. Man kan spise lørdagsgodt hele uka. Man betaler regninger. Og det rare er at man vil som regel legge seg tidlig. Man spiser grønnsaker med glede. Man avstår helt frivillig fra sjokolade. Man betaler regninger.

Jeg er en voksen person med ansvar for barn. Feriedrømmen er ikke å gå rundt i en storby med blikk for kulturelle severdigheter. Ei heller å finne den kuleste baren og feste hele natta. Feriedrømmen er en stille og rolig hytte uten internett i tre uker. Dermed fyller vi bilen til bristepunktet og ferierer der. Vi har god plass og tar i mot besøk. En hel familie kommer og med seg har de en gave: spillet Voksenpoeng. Og det er jo morsomt. For voksne. 

Så når ungene har lagt seg og vi sitter der og er voksne sammen, mens vi dannet nipper til et glass vin, slik bare voksne kan, er det bare å brette opp armene og kjøre spill. Voksenpoeng. Spillet har en rekke spørsmål, og ut fra svarene skal man komme fram til hvor gammel man egentlig er. I ånden eller noe sånt. Og hvem som vinner er litt uklart, men den som havner nærmest sin biologiske alder er vel på et vis vinneren. Med mindre man ønsker å være eldre enn man er, noe de fleste av oss sluttet med rundt 23-års alderen. På den andre sida er det alltid bra å bli voksen. Vi vil jo ha voksenpoeng. Hadde jeg endt opp som 19-åring i dette spillet hadde jeg blitt så flau at jeg ikke hadde skrevet noen spalte om det etterpå.

Spørsmålene kommer: Gir du flere julegaver enn du får? Parer du sokkene etter å ha vasket dem? Står du opp før klokka ni i helgene? Pakker du opp kofferten innen 24 timer etter at du har vært ute og reist? Tar du vare på gamle t-skjorter for å bruke dem som kluter? Svarene mine er i så stor grad ja at jeg overhodet ikke havner på min egentlige alder – som, det må jeg få presisere, fortsatt er i 30-årene et sted. Neida i stedet blir jeg over 50. Det hjelper ikke at vi spiller det på nytt dagen etter. Jeg slår alle sammen ned i støvlene og blir eldst. Flest voksenpoeng. Ja, jeg storhandler en gang i uka? Ja, jeg vil heller ha behagelige enn trendy klær. Og ja, jeg eier en lyseslukker. Men jeg er fortsatt faktisk i 30-årene. Jeg er ikke over 50, jeg har bare blitt opplært til å ikke sløse, til å ta vare på det som kan brukes. Og dessuten er det godt med fløte i kaffen.

 

(Stod på baksida av Klassekampen lørdag 25. august 2012)

Ellisiv Lindkvist
Ellisiv Lindkvist er forfatter, dramatiker, skribent. Har gitt ut fire bøker i sjangrene kortprosa, roman og dramatikk. Siste roman: Selvopptatt (2015).
4 kommentarer
  1. Du er fortsatt barnslig begeistret for fine kjoler og hårpynt, akkurat som meg. Jeg vil si det gir oss litt trekk i voksenpoengene. Enig;-)?

    27. august 2012 kl 08:26
    • Ja, enig Anette. Og en del andre ting, som også kan gi litt trekk i voksenpoengene. Men spørsmålene rammer tilfeldig og nådeløst. Men kanskje kan jeg blir bare noen-og-førti neste gang jeg spiller?

      6. september 2012 kl 08:44
  2. Ragnvald Storvoll:

    Artig tekst! Som 50-åring lurer jeg på om jeg havner i 70-årene eller i 30 årene. Eller riktiger; hvor ØNSKER jeg å havne? Jeg må brette opp….. å tenke. Kan armer brettes opp forresten? Er begrepene likestilt nå – brette om armene / brette opp ermene…. Jeg trodde ikke det! Jeg tar 3 ekstra bonuspoeng for den!

    27. august 2012 kl 11:12
    • Brette opp ermene. Brette opp ermene. Brette opp ermene. (Det var til min gamle norsklærer)

      6. september 2012 kl 08:45

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *