Forlaget Cappelen Damms historie

Da Cappelen og Damm fusjonerte i 2007, var det to gamle og tradisjonsrike forlag som ble slått sammen. Porsgrunnsmannen Jørgen Wright Cappelen etablerte sin forlagsbokhandel i 1829 og danske Niels Wilhelm Damm startet i 1843. Som mange gründerhistorier er våre også imponerende, ikke minst på grunn av at de startet i en tid hvor bokproduksjon og leseferdighet var svært annerledes enn i dag.

Jørgen Wrigth Cappelen

Historien begynner i Kristiania i 1829. Byen var den gang en liten rolig by, med tilsammen 22000 innbyggere medregnet forstedene. Etter år med konkurser etter Napoleonskrigene, særlig i trelasthandelen, begynte man på dette tidspunkt å se noen lyspunkt, bl.a. gjennom nyetableringer.

Cappelen
Den 23. februar 1829 står følgende i en annonse i Rigstidende

Undertegnede agter, i Begyndelsen af April d. A., at gjøre en Reise til Paaskemessen i Leipzig, og tillader sig derfor at underrette dem, de maatte ønske at benytte sig af denne Leilighed, om, at jeg modtager Bestillinger paa Bøger, Landkorter, Kobbere og Musikalier saavel fra Tydskland som Danmark. (…) J.W. Cappelen

 Det var anslaget til bokbedriften Cappelen. Bak signaturen står en ung student på 24 år, en kjøpsmannssønn fra Porsgrunn.

Jørgen Wright Cappelen var dypt religiøs og hadde ønsket å bli misjonær, dra ut til fjerntliggende strøk og omvende hedninger. Etter sin studenteksamen i 1824 begynte han derfor på misjonsutdannelse i Basel og hadde praksistid i Norge hvor han hjalp til med å stifte misjonsforeninger på forskjellige steder i landet. Så ble han syk, og håpet om en kraftfull gjerning i Afrika forsvant med tiltagende dårlig helse. I 1827 gav han opp misjonsskolen og skrev seg inn på teologistudiet i Christiania hvor han ble studievenn med bl.a. Henrik Wergeland. Han beholdt fremdeles kontakt med misjonsmiljøet og reiste litt rundt og agiterte for saken, men i denne perioden må planene om en ny gjerning ha tatt form.

I 1828 framsto han som forlegger av en bok som polemiserte mot filosofen Niels Treschow, og i 1829 gav han opp både teologistudiet og misjonstanken og etablerte seg som bokhandler.

Norges første forlagsbokhandel, etablert sommeren 1829

Han åpner en ”Boghandling” på hjørnet av Brogaten og Storgaten i juli. Utsalget ble snart synlig gjennom hyppige og store annonser i landets aviser som tilbød bøker innenfor alle kategorier, samt kobberstikk, litografier og musikalier. Annonsene var nyskapende, tilbudene var ofte etter tema, og noen ganger dagsaktuelle, for eksempel da han under kolera-epidemien i 1831 annonserte med en rekke bøker om emnet.

Den fromme og brystsyke misjonæraspirant og teologistudent forandret seg til en aktiv, orientert og svært så talentfull forretningsmann. Det må dessuten ha krevd et stort pågangsmot å starte en slik type virksomhet i et land hvor det hadde vært økonomisk krise og svært mange konkurser over lang tid, et land som nesten ikke hadde egne bokutgivelser, hvor lesekunnskapen var liten og hvor danske bokhandlere hadde hånd om det meste av produksjon og salg av bøker. Rammevilkårene for å lykkes med en norsk bokhandler- og forlagsbedrift var derfor ikke gode. Hva var Jørgen Wright Cappelens drivkrefter?

Det er fristende og si at han fant seg en annen misjonsmark, at han så det som sitt kall og bidra til å bygge det nye Norge, og selv om det sikkert var en del av beveggrunnene, er det mer trolig at det er kombinert med en trang til og et talent for å få til forretningsmessige resultater. Alt han gjør gjennom hele sitt forretningsliv vitner om dette talentet. Den merkantile interessen fikk han sikkert av sin kjøpmannsfar, og det er iøynefallende at han åpenbart hadde både sterk intuisjon og dyp forståelse for hva den tidens markeder trengte. En viktig forutsetning for hans suksess må være at han hadde kjennskap til andre miljøer enn det han var født inn i. Han hadde reist på kryss og tvers av Norge i sin misjonærpraksis, truffet folk fra alle samfunnsklasser og sett deres behov for åndelig føde. Den kunnskapen utnyttet han etter hvert til fulle gjennom å produsere folkelig litteratur med religiøs appell og distribuere den gjennom det kontaktnettet han hadde fått i sin misjonstid. Han utvidet markedet fra eliten i Christiania til hele landet. Allerede i 1830 hadde han 19 kommisjonærer i byer og tettsteder i Sør-Norge og tallet økte sterkt i løpet av det kommende tiåret da han fikk lokale selgere helt opp i Finnmark. I tillegg hadde han et stort kontaktnett av boktrykkere, bokhandlere og forleggere i Europa og fikk varer levert direkte fra dem og ikke gjennom mellommenn. I åpningsårene organiserte han faste forbindelser med nærmere 80 utenlandske firmaer.

Salmebøker og huspostiller i forskjellige utgaver og prisklasser ble produsert i store opplag og distribuert over hele landet,

Masseproduksjon av religiøs litteratur
Bokhandeldriften var de første årene mer i fokus enn forlagsdriften. I 1840 flyttet bokhandelen til større lokaler i den praktfulle Collettgården i Kirkegaten 15, og ble utvidet med et pianoforte-magasin og en avdeling med medisinske instrumenter. Men forlaget fikk også et kraftig oppsving gjennom tilslaget fra Universitetet i Christiania om utgivelse av almanakken i årene 1841-45. Almanakken ble trykket i et opplag på hele 60000. Foruten et godt økonomisk bidrag, gav utgivelsene verdifulle erfaringer med planlegging, produksjon, markedsføring av masseartikler og hvordan kommisjonærnettet for distribusjon fungerte.

En lovendring i 1830 (den såkalte ”Gjensidighetsloven”) gav norske forleggere rett til fritt å trykke opp igjen eldre bøker som var blitt brukt i skolen eller kirken. Det åpnet seg et stort marked for norske forleggere. Cappelen utnyttet sine erfaringer med almanakken og produserte salmebøker, huspostiller, katekismer og annen religiøs litteratur i store opplag uten å begå de store feilene. Han tenkte både utvidelse og differensiering av markedet, han produserte salmebøker i forskjellige utgaver og prisklasser slik at hvert hjem kunne ha mulighet til å skaffe seg en. Titusener på titusener av bøker ble trykket og sendt over hele landet.

Skolebøker
Forlaget gav også ut annen type litteratur. Ser vi på oversikter over utgivelsene er de forbausende varierte; undervisningslitteratur, historiske, språklige og juridiske verk, nyttebøker, sjøkart og andre maritime hjelpemidler, og en og annen skjønnlitterær bok. Men det var de store opplagene av religiøse utgivelser som sikret økonomisk suksess. Og måten produksjonen og salget ble organisert på, var svært nyttig kunnskap for det som ble forlagets neste store satsingsområde, skolebøker.

Jørgen Wright Cappelen kjøpte Kristianias kanskje vakreste bygård i Kirkegaten av familien Collett i 1840, og flyttet virksomheten dit. Gården ble revet i 1938, men er senere gjenoppført på Norsk Folkemuseum.

Den gamle skoleformen var i siste halvdel av det 19. hundreåret under sterkt endringspress gjennom nye pedagogiske og demokratiske ideer. Almueskolen var i realiteten en konfirmasjonsskole og gav de fleste barn et dårlig startgrunnlag i livet, hevdet kritikerne, og den høyere skolen var en embedsmannsskole etter dansk mønster. Landsskoleloven av 1860 la opp til å utvikle en moderne folkeskole for barn av alle samfunnsklasser, loven for den høyere allmennskole i 1869 nyorganiserte den videregående skolen, og skolelovene for by og land i 1889 utvidet fagkretsen. Alle disse lovvedtakene skapte et stort behov for nye lærebøker. Norske forlag fikk her også en stor mulighet til å konkurrere med danske som hadde vært dominerende innenfor nært sagt alle sjangre. Den sjansen grep de.

Den første store suksessen på skolebokområdet for Cappelen var P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, ”ved kongelig Resolution af 23de Mai 1863 autoriseret til Brug for Landets Almueskoler”. Boken var et bestillingsverk fra Kirkedepartementet, det skulle være en lesebok som samlet alle skolefag. Etter anbefaling fra forfatteren ble Cappelen antatt som forlegger av verket. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet kom i 6 opplag og et senere opptrykk, til sammen på 300.000 eksemplarer! Boken representerte en verdsliggjøring av leseopplæringen og fikk til dels kraftig motbør fra kirkelig hold, men ble raskt den dominerende opplæringsboken over hele landet. I løpet av kort tid ble Cappelen landets største skolebokforlag. Erfaringene med massedistribusjon av den religiøse litteraturen gjorde forlaget effektivt og meget konkurransedyktig. Og forlagets profil endret seg. De siste tiårene av hundreåret overtok skolebøkene den dominerende plassen den religiøse litteraturen tidligere hadde hatt.

Niels Wilhelm Damm 1816-78

Damm
Noen år etter at JWC etablerte sin boghandling, kom en ung dansk bokbinder til Kristiania. Han het Niels Wilhelm Damm. Etter å ha jobbet noen år som svenn hos andre, ønsket han å etablere sin egen bedrift. Det kunne han ikke gjøre i Kristiania by for han manglet borgerbrev, så han etablerte seg på Grønland som den gangen var på landet. I desember 1843 åpnet han i Peder Tharaldsens Gaard nr 26 et kombinert bokbinderi og bokhandel hvor han solgte mange slags varer, tegne- og skrivebøker, lommebøker, protokoller, salmebøker, brukte skolebøker og lettere underholdningsbøker (bøker kjøpt fra dansk), som Napoleons avskjedskval og Josefines sørgesang, Den fattige, men glade fiskerfamilie, populærlitteratur som passet til målgruppene i strøket. Han etablerte også et leiebibliotek som han hadde i flere tiår etter starten. Og han startet etter hvert et antikvariat.

Da bokhandelen senere ble flyttet inn i byen, ble mye av utvalgsprofilen beholdt og senere styrket av sønnen Harald Christian Damm. Harald Christian reiste til USA i sin ungdom og oppdaget indianerbøker. Da han senere overtok driften utgav han forfatterne Edward S. Ellis og James Fenimore Cooper på norsk. De ble en stor suksess, og bøkene kom i mange utgaver og i samleserier.

Monopol utkom i 1937, og ble en stor suksess, som det hadde vært i alle andre land.

Harald Christian hadde drømt om å bli billedkunstner og underviste noen år i tegning før han gikk inn i bokbedriften. Han brukte talentet sitt til å tegne og produsere spillkort. Det var starten på en stor portefølje hvor Monopol, Ludo, Kinasjakk og Yatsy er blant mange andre kjente spill som Damm var utgiver av. Spilldelen ble solgt ut fra forlaget i 1988.

Bildebøker
Kanskje det var Harald Christians kjærlighet til kunst som gjorde at han satset på illustrerte bøker for barn.

Norsk bildebok for barn har kommet i snart 20 utgaver, den siste i 2011.

 

I 1888 utgav Damm Norsk Billedbog for Børn, men vers og regler av Elling Holst og tegninger av Eivind Nielsen. Mange av reglene er høyst levende i dag, som Bake, kake, søte, Ro, ro til fiskeskjær og Ride, ride ranke. Boken har kommet i 17 utgaver, den siste i 2011. I 1897 gav han ut Den bitte lille Konen av Elsa Beskow, noen år senere Puttes Eventyr i Blaabærskogen som ble Beskows gjennombrudd som bildebokkunstner. Med bøkene om tantene Grønn, Brun og Fiolett ble hun viden kjent.  Gode bilde- og barnebøker og oversatte serier ble et varemerke for Damm, og har vært en sentral del av utgivelsesprofilen hele tiden.

Kunnskapsverk
Mens andre forlag mer og mer utgav skjønnlitteratur, holdt Cappelen seg som et stabilt skolebokforlag, med en og annen nyttebok i tillegg. På 1930-tallet var det dårlige økonomiske tider, og mange forlag, også Cappelen, begynte å produsere kunnskapsverk på avbetaling. En virkelig stor suksess hadde de med Familiebibelen. Det gikk med 9 årsverk og skinn fra 18 000 kalver for å ferdigstille førsteopplaget på 20 000. Salget av dette verket etablerte Cappelen som ett av de tre store forlagene i Norge (Aschehoug og det hjemkjøpte Gyldendal de to andre). Senere gjentok de en gigantsuksess med Grimbergs Menneskenes liv og historie. Cappelens forlagsdirektør Henrik Groth tok et svensk historieverk, splittet det opp i mange bind og forsynte det med kommenterte illustrasjoner. Det stod på bryllupsønskelister i mange år, og det skaffet Groth ry som en stor forlegger.

Familiebibelen ble møtt med protester fra kirkelig hold pga at Adam og Eva ble fremstilt nakne. Men den solgte formidabelt og sikret den økonomiske situasjonen i Cappelen

 1940- og 50-tallet
I 1946 sikret Damm seg rettighetene til Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe og med henne fant de virkelig gull. De fleste titlene av Lindgren er fremdeles på utgivelseslistene til forlaget.

En annen sentral barnebokforfatter kom på Cappelen i 1949 med boken Karius og Baktus. Thorbjørn Egners bøker er fremdeles en naturlig del av et barnebibliotek. Men også som skolebokforfatter var Egner viktig. Hans Lesebøker kom ut i 16 bind og var i utstrakt bruk fra 1950-tallet til 1972. Cappelen beholdt posisjonen som et ledende skolebokforlag.

Thorbjørn Egner med Karius og Baktus og Lesebøkene for folkeskolen

 

I 1957 begynte Cappelen å utgi skjønnlitteratur, og i løpet av få år utga de forfattere som har preget den litterære offentligheten siden, Karin Fossum, Lars Saabye Christensen, Ingvar Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Erik Fosnes Hansen, Vigdis Hjorth og Erlend Loe.

1980-og til i dag
I 1984 solgte familien Damm forlaget til danske Gutenberghus (senere Egmont). I 1987 solgte familien Cappelen forlaget til svenske Bonnier. I 1988 overtok Sindre Guldvog som adm. Direktør i Cappelen etter Sigmund Strømme og Jan Wiese. Under Guldvogs ledelse kjøpte Cappelen forlagene Grøndahl, Dreyer og Aventura og startet også egen bokklubb. Cappelen beholdt posisjonen som landets tredje største forlag gjennom 1990- og første halvdel 2000-tallet.

På midten av 2000-tallet ble Cappelens posisjon utfordret av forlaget Damm som i løpet av få år hadde vokst voldsomt. Den allmenne oppfatning tilskriver denne veksten en liten trollmann fra England, som Damm fikk utgivelsesrettighetene til i 1999, men i realiteten begynte suksesshistorien lenge før Harry Potter tok verdens unge boklesere med storm.

Tom_Harald_JenssenEtter at familien Damm solgte forlaget til Gutenberghus/Egmont i 1984, hadde det lidd en noe ublid skjebne i skyggen av de andre forlagene Egmont eide, men i 1989 ble siviløkonomen Tom Harald Jenssen ansatt for å starte nye Damm. Han gjorde raskt noen grep som både synliggjorde forlaget mer og økte omsetningen. Damm hadde i sin backlistportefølje betydelige forfatterskap som Evy Bøgenes, Elsa Beskow og Astrid Lindgren, og de hadde en populær serie kalt Leseløver. Alle ble nå reaktivert i nye serier og i nye innpakninger, og Damm innførte samtidig en abonnementsordning hvor bokhandlene kunne bestille et gitt antall bøker. Utfra bestillingene klarte forlaget å styre opplagene meget kostnadseffektivt. Damm satset også på faktabøker for barn, og oversatte en lang rekke bøker fra det engelske forlaget Dorling Kindersley. På det meste hadde Damm 60 % av dette markedet. Ved siden av den store barne- og ungdomsbokporteføljen, utgav de fritidsbøker, praktbøker om Norge, norske tradisjonsbøker og bøker om elskov. Mange av dem ble solgt gjennom kuponghefter.

Backlistforvaltning gjennom stadig nye seriekonsepter og nye salgsmetoder gjorde at Damm vokste gjennom hele 1990-tallet, og fordoblet omsetningen på 8 år. Det styrket Tom Harald Jenssens posisjon internt i konsernet. Men for å vokse videre trengte forlaget flere rettigheter og flere salgskanaler. Fra 1998 til 2005 kjøpte derfor Damm 8 andre norske forlag og ble internt fusjonert med bokklubbforlaget Hjemmets bokforlag og seriebokforlaget Fredhøis.

Gjennom oppkjøp og fusjoner bygget Damm opp et stort allmennforlag med egne bokklubber og tilgang på massemarkedskanaler. I 2005 kjøpte de også bokhandlerkjeden Tanum. Omsetningen ble tidoblet på syv år, og Damm pustet Cappelen i nakken som det tredje største forlaget i Norge. Og det stoppet heller ikke der. På initiativ fra Tom Harald Jenssen innledet storkonsernene Egmont og Bonnier samtaler om fusjon mellom Damm og Cappelen. Etter 18 måneder med hemmelige møter på flyplasser og andre steder, kom de til enighet.

Cappelen Damm
Det skapte stor oppmerksomhet da fusjonen ble offentliggjort 11. juni 2007. Det sammenslåtte forlaget ble landets største. I 2009 flyttet hele det nye forlaget inn i nyoppussete lokaler i Dagbladets gamle gård i Akersgata i Oslo. Ved siden av en omfattende bokproduksjon på alle utgivelsesområder, driver forlaget en kafe (Elling) og en forlagsbokhandel (Halvbroren) hvor det avholdes omlag 200 større og mindre litterære arrangement per år. Cappelen Damm ønsker å være et moderne og åpent forlagshus med en lav inngangsterskel for publikum.

Over 200 litterære arrangement holdes hvert år i Cappelen Damm-huset. Det er også kafe og bokhandel som er åpent for publikum.