Italia foran søndagens folkeavstemning: ”Trumpismo” er opprørets nye slagord

ETTER BREXIT OG TRUMP ser det ut til at episenteret i neste politiske jordskjelv vil ligge i Italia. Varselet går ut på at det inntreffer førstkommende søndag. Rystelsene kan gjøre stygg skade på Europas demokratiske strukturer.

Matteo Renzi, politisk boy wonder og regjeringssjef fra 2014, har satset alt på ett kort og legger en reform av grunnloven frem for folkeavstemning. Han måtte ikke; forslaget var godkjent av parlamentet. Men Renzi var sikker på seier og ville styrke stillingen. Stemningen har snudd siden da. Mine italienske venner sier nå om Renzi som britene i sin tid sa om Tony Blair: ”En gang var han fremtiden”.

MISNØYENS TSUNAMI har ganske uventet vasket inn over det politiske landskap. En rå kraft av frustrasjon og avmaktsfølelse er utløst dypt nede i folkedypet. Den forandrer det meste, fremfor alt de gamle forestillingene om politisk fornuft og logikkens lover.

Beppe Grillo, komikeren bak Femstjernersalliansen fra 2010, har gått til frontalangrep på makten i Roma. Målet er ikke å stanse reformen, men å styrte Renzi. Grillo ble avfeid som en dårlig vits da han løftet sitt bustete hode over den politiske horisonten, men bevegelsen hans er blitt det største opposisjonspartiet, tro det eller ei, og oppslutningen er like stor som for det regjerende Demokratiske Partiet, 30 pst.

”Dette er en apokalypse”

Grillo og hans venner har lagt opp løpet frem mot folkeavstemningen som ren ”trumpismo”: de mobiliserer grasrotpopulismen.

”Dette er en apokalypse”, forkynner Grillo i bloggen sin. Han varsler undergang for den politiske eliten, maktmenneskene. ”Vi står foran en fullstendig fuck-off”, slår han ubeskjedent fast.

GRILLO HAR STERKE allierte. Lega Nord, partiet som vil stenge grensene for immigranter, melde Italia ut av euroen og definerer Marine Le Pens Nasjonal Front i Frankrike som søsterparti, kjører folkemøter på løpende bånd etter Trumps modell. Lederen, Matteo Salvini, stilte for godt mål i rød baseball-cap, da han ropte sitt budskap ut over 30.000 tilhengere i Firenze her forleden.

De første meningsmålingene antydet flertall for grunnlovsforslaget, de siste viser flertall mot. Men bare 40 pst mener det er dette saken egentlig dreier seg om. Hele 56 pst vil delta for å vise hva de synes om tingenes tilstand i Italia og Europa – og om de etablerte politikerne.

Italienerne er frustrert over en arbeidsledighet på 11 pst i snitt, og nesten 40 pst for unge. Inntektene for gjennomsnittsfamilien er lavere enn i 2007, og utenlandsgjelden har vokst opp over alle støvleskaft. Folk er frustrert fordi EU nekter å dele ansvaret for immigrantene som velter inn over italienske strender, og de er fed-up med Brussels pedantiske belæringer om at de må stramme livremmen.

…folk er så frustrert og oppgitt at de ser rødt

LOGIKK OG RASJONELLE argumenter virker ikke når folk er så frustrert og oppgitt at de ser rødt. Ganske mange gjør det. I 30 år, fra 1980 til 2010, svevde europeerne rundt i en rosa boble av luksus, mette og tilfredse. Så sprakk boblen; gjeldskrisen traff europeerne bakfra og senket seg som kald, grå tåke over verden, helt uforberedt.

De kjente strukturene har hatt lite å stille opp med etter det. Tvert imot har de vel heller gjort galt verre. Derfor har det utviklet seg en kløft mellom de få som forvalter makt og velstand på den ene siden, og alle de som har tapt og frykter morgendagen på den andre.

Tilliten mellom de styrende og de styrte er svekket, og gårsdagens sannheter gir verken trøst eller forklaring. Derfor kan folkeavstemningen på søndag bli et jordskjelv, med etterskjelv som brer seg utover i Europa. Østerrikerne velger president samme dag og favoritten er både høyreekstrem og imot den politiske orden i Europa. Frankrike skal velge president på forsommeren 2017, omtrent samtidig med at nederlenderne velger nytt parlament, mens Tyskland går til valg på ny forbundskansler en gang mellom august og oktober.

Alt kan skje. De etablerte systemene står overfor fundamentale utfordringer.

Christian Borch

Christian Borch (f. 1944) var ansatt i NRK fra 1978 til 2015, blant annet som utenriksreporter, -kommentator og -redaktør. Fra 2001 var han fast nyhetsanker i Dagsrevyen og siden programleder i Urix.
Har tidligere utgitt en rekke bøker, deriblant Salig velstand (2001), Reiser i maktens grenseland (2003), Ramis vei (2005) og Sannhetens kår (2009). Våren 2016 er han aktuell med boken Banalitetens tyranni.
Borch er også fast bidragsyter til utenrikspodcasten Du verden!

Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *