Populisme, begeistring … og dagen derpå

PÅ FØRSTE BENK sitter en dame og ser sint ut.

Det er tre dager siden presidentvalget i USA, og jeg står på et podium og snakker om nettopp det. Lokalet er smekk fullt. Folk er stadig lettere sjokkskadet, urolige og nysgjerrige. Damen på første benk har noe hun vil ha sagt i spørsmålsrunden etterpå. Jeg ser det på henne.

Helt riktig: ”Du og resten av pressen hyler i kor og fordømmer Trump fordi han ikke oppfører seg i tråd med deres politiske klisjer. Det er en forferdelig arroganse! Dere ser bort fra at han gir taperne en stemme, at han snakker de fattiges sak, at han gir folk tro på fremtiden. Hva har du å si til det?”

Men jeg tror – for å si det forsiktig – at du tar feil når du ser ham som de fattiges redningsmann. Foreløpig ser det ut til at han blir alt annet

”Til det har jeg å si at du antagelig har rett”, svarer jeg. ”Trump har snakket fra hjertet – for ikke å si ryggraden, nyrene og tykktarmen, og skjærer som en sirkelsag gjennom det korrekte politikerspråket. Store velgergrupper elsker det. De har for lengst mistet tilliten til det glanspolerte lederskapet, og nyter å høre ham sette ord på sitt eget sinne. Men jeg tror – for å si det forsiktig – at du tar feil når du ser ham som de fattiges redningsmann. Foreløpig ser det ut til at han blir alt annet”.

DONALD TRUMP HAR utnevnt Tom Price til helseminister. Price er lege og kompromissløs motstander av offentlig helsetjeneste. Han har kjempet med nebb og klør mot Obama-care, Medicare og Affordable Care Act, reformer som skal sikre helsetjeneste for alle gjennom offentlig forsikring. Da loven ble vedtatt for få år siden, var 32 millioner amerikanere helt uten helseforsikring. Til nå har halvparten fått et nytt medisinsk sikkerhetsnett under seg.

Dette vil Price skrote. Han vil sette utviklingen i revers og gå tilbake til det gamle. Markedet skal regulere prisene. Folk får ta vare på seg selv. De kan kjøpe private forsikringer hvis de vil, eller la det være.

Det nye sosiale sikkerhetsnettet var skreddersydd for mange av Trumps kjernevelgere. Men Trumps retorikk tente en alternativ begeistring. Han fikk dem faktisk til å tro at hans metoder vil gjøre alt mye bedre. Faren for at de snart kan føle seg bedratt øker for hver dag.

Trump spilte skamløst på velgernes frustrasjoner.

Les også Borch om Italias folkeavstemning: «Trumpismo» er opprørets nye slagord

DONALD TRUMP SATTE også Hillary Clinton i gapestokken: han hengte henne ut for lugubre forbindelser til storfinansen, særlig Goldman Sachs. Trump spilte skamløst på velgernes frustrasjoner. Han frådet av indignasjon over finansnæringens grådighet, og angrep særlig operatørene av hedgefond. Det falt i god jord. De frustrerte, fattige velgerne elsket det de hørte.

Men hva har han gjort etterpå? Han har fulgt sine egne privat-kapitalistiske instinkter og utpekt en finansminister som har tjent seg styrtrik som partner i – ja, nettopp – Goldman Sachs, og skuffet inn svære formuer gjennom egne hedgefond. Det er ikke særlig sannsynlig at Trump-velgerne vil elske ham like høyt som de elsket Trumps retorikk i valgkampen.

LEDEREN AV NASJONAL Front i Frankrike, Marine le Pen, hyller Donald Trump. Hun mener han rydder vei for henne selv foran presidentvalget neste år. I likhet med Trump, er le Pen en mester i å fange opp sinnet, angsten og politikerforakten i dype segmenter av velgermassen. I likhet med Trump lover hun gull og grønne skoger gjennom nasjonalistisk politikk bak stengte grenser.

Begge er forgrunnsfigurer i en voksende flokk av populistiske politikere, med enkle, populære budskap. De er folkeforførere. Men det kan vise seg sørgelig naivt å tro de kan utrette de miraklene de får folk til å tro på.

JEG SIER IKKE dette til damen med den sinte rynken i pannen. Hun har valgt hva hun vil tro på. Lite å gjøre med det. Vi får bare se hvordan det går…

 

Ragnhild Mork
Medarbeider i kommunikasjonsavdelingen i Cappelen Damm. Er opptatt av formidling generelt, og historieformidling spesielt.