Pantone & ørner

 

Den ene gutten er fra Hjørundfjorden. Noen kilometer utenfor Sæbø. Han studerer til å bli lærer. Søsteren kommer til å ta over gården. Det er hun som er eldst. Gutten forteller at han kommer til å fortsette å hjelpe til på gården når det trengs. Når sauene skal hentes ned fra fjellet og slikt. Jeg spør om han lokker dem med salt. Det gjør han. Så spør jeg om det er vanlig at noen av sauene forsvinner eller dør. Det er vanlig. Reven kan ta de minste. Hvis bakhodet på sauen er revet opp er det ørnen som har angripet. Gutten gir meg en kopp kaffe. Jeg heller den over på Statoil kruset mitt. Så går vi til utgangen og videre over parkeringsplassen til nabobygget hvor forfatterbesøket skal foregå.

Studentene venter. De har lagd en sirkel av stoler. Jeg sitter på den nærmest døra og tavlen. Skoene mine er skitne. Dressjakken litt for liten. Kristin smiler oppmuntrende. Studenten som er ordstyrer sier at vi kan begynne. Så ser hun på meg og sier at jeg kan lese den delen fra boken jeg har valgt meg ut. Jeg leser den delen da Iben og Daniel er i huset til Roar på Nordstrand. Det føles fremmed, men ok ut. Det er lenge siden jeg har lest noe som helst fra Du er ikke død … Etterpå stiller studentene spørsmål. Jeg svarer så godt jeg kan. De spør om hva som skjedde på Ibiza. Jeg sier at Daniel drepte hunden på minigolfbanen og sovnet ved siden av det døde dyret. De spør om hva som kommer til å skje med Daniel videre. Jeg sier at det vet jeg ikke. De lurer på hvordan jeg jobber. Jeg sier at jeg står opp tidlig og skriver før jobb. Så prater vi litt om negativt rom og Jens Bjørneboe og så er kaffen kald og det er over. Alle virker fornøyd. Det er bra.

Broren til han som eier huset vi bor i, kommer med en lastebil og fjerner det som er igjen av garasjen etter stormen. Så de gamle og slitte sofaene og møblene som sto inni. Jeg ser alt sammen fra lunsjrommet på kontoret. Går tilbake til katalogen jeg holder på å designe. Hører på Sub Focus og drar  lange felt med pantone farger utover toppen på 48 sider. Setter brødteksten i 9/11,2 Helvetica regular. Får perfekte vectorfiler av Øyvind, utplasseringsstudenten vi har hos oss, til å legge under. Line fikser bildene. Ting faller behagelig på plass. Havner der det er meningen at de skal være.

 

[vimeo]http://vimeo.com/36230661[/vimeo]

 

 

Knut Gørvell
Jeg er utviklingssjef for skjønnlitteraturen i Cappelen Damm. Jeg brenner for å formidle litteratur til det norske folk. Jeg og kjæresten min har til sammen seks barn, så denne bloggen vil i tillegg til tanker om bøker og kultur også handle om livets viderverdigheter i en storfamilie i en travel hverdag med 8 B-mennesker.