Det er stille på Ragnarin. Sensommersolen skinner tvers gjennom vinduene i andre etasje av teglsteinskolossen, og sprer et varmt lys inn I det som en gang var et gutterom. Erling Lorentzen enser det ikke, og han hører heller ikke Randi før hun står rett ved siden av ham med et stykke papir i hånden. Gulvteppet demper den lille lyden av stegene hennes som ville klart å kjempe seg inn i det nye høreapparatet.

Han legger papiret oppå en bunke med andre papirer som har vokst seg nesten en fot høy, før han vender oppmerksomheten tilbake til dokumentet som ligger foran ham på pulten. Et dypt pust, så løftes pennen og gir teksten en omgang med rødt blekk: En lang bølgete strek under en setning han ikke er fornøyd med, en kort, innsirklet kommentar i margen.

Det er siste innspurt nå. Side på side med juss- og finansspråk i innviklede kontraktsforslag skal bearbeides av de 93 år gamle øynene, rettes på, og bearbeides igjen, før han setter seg på flyet til London og videre til Ghana dagen etter.

«Randi!»

Den 23 år yngre personlige assistenten, som har jobbet for Erling i et halvt århundre, er raskt på plass igjen. Han strekker ut dokumentet med de røde kråketærne, og like lydløst er hun på vei tilbake på sitt eget kontor ute i gangen for å legge endringene inn på sin datamaskin.
Slik har det vært hele sommeren, lange dager på kontoret, kun avbrutt av noen runder golf når sjefen har valgt å ta mesteparten av dagen ute på Oustøya. Nå ser hun frem til at han skal reise, så hun endelig kan ta seg ferie.

Erling trekker frem iPaden og komponerer en kort e-post. Han reiser seg, legger hånden på utsiden av bukselommen for å sjekke at telefonen er der den skal være, og stopper et øyeblikk for å tenke om han har glemt noe.

På pulten foran ham står bilder av smilende barnebarn. På veggen henger et portrett av prinsesse Ragnhild, som var hans kone gjennom 59 år, i gul gallakjole full av dekorasjoner. I hylla ved siden av TV-en et bilde av ham selv, dronning Sonja og kong Harald midt i et latterbrøl på brygga på Hankø. På toppen av den lille skilleveggen en miniatyrstatue av hans bestevenn, motstandshelten Gunnar Sønsteby, som lener seg avslappet på sykkelen.

Han har alt. Han er klar til å reise avgårde og spikre avtalen som skal sikre et nytt industrieventyr på et annet kontinent. Han sier «ha det» til Randi, får et kyss på hvert kinn, før han tar stegene nedover trappen. I den midterste avsatsen stopper han opp ved et lite glassmonter. Der inne står det, modellen av et flatbunnet og sort skip, med norsk flagg i masten.

DS Norte av Holmestrand.

Denne teksten er prologen til biografien Erling Lorentzen – vilje og motstand. Les mer om denne boken på våre nettsider. 

Møt Erling Lorentzen i samtale med Stig Arild Pettersen og tidligere NRK-journalist Eva Nordlund på Lunsjpausen 23. november 13.00.