Et dypdykk i Jan Six’ liv – en overklassefamilie fra Amsterdam gjennom fire århundrer

Amsterdam Jan SixAmsterdam Jan Six
Dokumentaren "Jan Six og hans mange liv" er er historien om mannen som kjente alt fra maleren Rembrandt til filosofen Spinoza - om en overklassefamilie fra Amsterdam gjennom fire århundrer. «Downton Abbey i Amsterdam» skriver avisen De Telegraaf om boken, som er basert på Jan Six notatbok som er bevart i det rikholdige familiearkivet sammen med tusener av notater - alt ligger gjemt i familiehuset; i endeløse korrespondanser gjennom fire århundrer, om små og store saker.

Eve-Marie Lund, som har oversatt boken Jan Six og hans mange liv, har vært og besøkt huset Six i Amsterdam i sommer. Hva foregikk egentlig i hodet til kunstsamler og patrisier Jan Six? Her er Lunds beretning fra besøket.

Amsterdam, en solblank formiddag i juli 2017.

Vi er for tidlig ute. Avtalen var klokken 11 presis, møt opp med invitasjon parat, på skjerm eller utskrift. Amstel flyter dovent forbi, bred og lys, i kontrast til alle de små, smale kanalene. Husbåter ligger ved kai. Vi ser mot operaen, Blauwbrug (Blåbroen), og rett på Eremitage-museet på den andre siden. Gaten heter også Amstel, adressen er Amstel 218. Huset Six. Residensen, for det kan ikke kalles noe annet, til Jan Six, i noen av hans mange liv.

Jan Six Amsterdam
«Jan Six og hans mange liv» er skrevet av Geert Mak (oversatt til norsk av Eve-Marie Lund), og handler om den rike familien Six, som jobbet seg oppover fra fattigdom til stor rikdom. Boken kjøpes på Cappelendamm.no.

Amsterdam med nye øyne

Endelig skal jeg få se og oppleve kunstsamlingen til familien jeg har vært fordypet i gjennom flere måneder. Oversettelsen av Geert Maks bok «Jan Six og hans mange liv» har krevd store deler av min tid, oppmerksomhet og interesse siden høsten 2016. En ønskejobb for en oversetter. Det har vært et dypdykk i nederlandsk og europeisk historie fra 1500-tallet og frem til i dag, og jeg ser nå på min favorittby Amsterdam med nye og enda kjærligere øyne.

Vi snur ryggen til Amstel og kikker opp mot husfasaden. «Det har et fornemt ansikt, dette huset,» sier Geert Mak. Det skal være sikkert. Fasaden er i murstein med utsmykninger fra senbarokken, helt symmetrisk med fem vinduer i hver etasje og en dobbel klebersteinstrapp i midten. Øverst troner de obligatoriske trinsetrekkene over to arker. Underetasjen med vinduer er delvis under gatenivå. Oppover i etasjene blir vinduene gradvis mindre, for å gi en optisk illusjon av at fasaden er høyere enn den er. Fra fortauet skimtes noen store malerier bak de største vinduene i le bel-étage, hovedetasjen. Tunge smijernlenker på steinstolper foran trappene holder forbipasserende på avstand.

Familien Six jobbet seg oppover

Flere besøkende har kommet til. Vi blir en liten gruppe på 8-10 personer, alle spesielt invitert. Dørene under den doble trappen går opp, og gruppen før oss slippes ut. Så er det vår tur. Døren voktes av en kvinnelig Cerberus av en husholderske: «Invitasjon, takk! Heng jakker og vesker i garderoben! Fotografering er IKKE tillatt!»

En vennlig, ung kunststudent overtar og viser oss rundt i huset, som rommer 400 års historie, kunst og ni generasjoner Six på veggene.

Familien Six stammer opprinnelig fra byen St. Omer, i nærheten av Cambray i Nord-Frankrike. Under religionskrigene mot slutten av 1500-tallet ble de tvunget til å flykte til Nederland. De var lakenvevere og –fargere av yrke, og fortsatte denne virksomheten i Amsterdam. Etter hvert ble de rike og arbeidet seg stadig oppover i anseelse og i samfunnet.

En vennlig, ung kunststudent overtar og viser oss rundt i huset, som rommer 400 års historie, kunst og ni generasjoner Six på veggene

Jean Six, sønn av flyktningen Charles Six fra St. Omer, giftet seg med Anna Wijmer, som ble mor til den første Jan Six. Og det er med ham det virkelig tar av. Han var dikter, kunstelsker og senere borgermester av Amsterdam. Lenge var han en nær venn av Rembrandt, som malte både Anna Wijmer og Jan selv. Portrettet av Jan Six er det berømte maleriet av en mann i grå ridedrakt og rød cape, med en nesten usynlig svart hatt. Han ser skrått på tilskueren, i ferd med å trekke på seg hanskene. Van Gogh elsket det maleriet. Rembrandt laget også flere tegninger og raderinger av Jan Six. De to portrettene henger rett overfor hverandre i et sideværelse, og vi hadde absolutt ikke lyst til å bli med ut av rommet igjen. Disse bildene, riktignok malt med flere års mellomrom, viser ikke bare avstanden i tid mellom mor og sønn, men også utviklingen i Rembrandts teknikk. Og begge er like fascinerende. Skulle jeg ønske meg noe, måtte det være en time alene i dette rommet, mellom de to portrettene. Ser man på henne, er det 1641, ser man på ham, er det muligens 1654. Tid og rom oppheves.

Samlere av Rembrandt

Jan Six den første begynte å samle kunst og rariteter av alle slag, og la dermed grunnlaget for den enestående privatsamlingen som nå finnes i Huset ved Amstel. Ikke bare Rembrandt er representert her, men også andre store nederlandske mestere, som Frans Hals og Pieter Breughel, samt utallige andre berømte europeiske kunstnere. Både Jan Six og hans svigerfar, dr. Nicolaes Tulp, den sentrale skikkelsen i et av Rembrandts mest berømte bilder, Anatomitimen, var ivrige kunstsamlere. Tulp-samlingen ble etter hvert innlemmet i Huset Six, og noen generasjoner og fordelaktige ekteskap senere hadde den vokst til enorme dimensjoner. Huset teller over førti rom, med omtrent to tusen trykk, tegninger og malerier. I arkivet ligger det omtrent hundre tusen dokumenter, hvorav mange aldri har vært rørt siden de ble arkivert. Jan den førstes egne notater, tusenvis av dem, varierer fra oppskrifter og anekdoter til religiøse anskuelser og grove vitser. Endeløse korrespondanser gjennom fire hundre år, om små og store saker, med tidens små og store personligheter.

Huset teller over førti rom, med omtrent to tusen trykk, tegninger og malerier

Grunnleggere av Rijksmuseum

Huset er også et familiehjem for grenen Six van Hillegom, og de eldste sønnene heter nesten uten unntak Jan. Husets herre i dag er den tiende Jan Six, hans eldste sønn den ellevte, og Jan den tolvte er tre år gammel. Geert Mak skriver: «Tenk på dette: 1600-tallets Jan Six levde videre som Jan Six i 1700-tallets Amsterdam, i sin sønn, sitt barnebarn og oldebarn. I takt med byens forfall gikk det også nedover med familien, men på 1800-tallet plukket Six opp tråden igjen og nådde nye høyder: som kunsthistoriker, som universitetsrektor, som en av grunnleggerne av Rijksmuseum. På 1900-tallet ble han forretningsmann, nemlig direktør for et bryggeri, og reklamemann. Nå er han igjen i kunstverdenen.»

Geert Maks bok er historien om en elitefamilie fra Amsterdam gjennom fire århundrer, om hvordan den fulgte med tiden, men samtidig fikk den til å stå stille, ved å samle uttrykk for tidsånden og ta vare på dem for ettertiden.

Klokken slår tolv og omvisningen er over. Vi går ned i underetasjen igjen, på gateplan, og skriver oss inn med takk i gjesteboken før vi går, som de siste. «Det er ikke nødvendig å skrive en hel historie,» glefser Cerberus-damen og føyser oss ut. Men det er jo nettopp det vi nettopp har blitt i Huset Six. Alle som skriver navnet sitt i gjesteboken blir stående der, som en del av husets historie, forhåpentligvis gjennom mange flere liv.

Les også intervjuet med Lars Saaby Christensen om hans siste roman Byens spor.

Eve-Marie Lund

Eve-Marie Lund (f. 1951) har oversatt mer enn 50 bøker til norsk, fra fransk, tysk, engelsk, italiensk, nederlandsk, flamsk og afrikaans.

Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *