Disse to kampsakene har endret Norges miljøbevegelse

Natur og UngdomNatur og Ungdom
Her fra Natur og Ungdom-aksjonen mot gasskraftverkene som til slutt fikk statsminister Bondevik til å gå av. Foto: Natur og Ungdoms arkiver.

Ingrid Røise Kielland har skrive bok om Natur og Ungdom og hvordan organisasjonen har endret Norges miljøbevegelse. Her er to av kampsakene til Natur og Ungdom som har hatt stor betydning.

Titania-saken på tidlig 1980-tallet

Gruveselskapet Titania hadde dumpet gruveavfall i Jøssingfjorden i Rogaland i årevis da Natur og Ungdom på begynnelsen av 1980-tallet prøvde å få stoppet forurensningen.

Natur og Ungdom
Natur og Ungdom kjemper i en vektklasse som langt overgår størrelsen i antall medlemmer. Den lille organisasjonen med en øvre aldersgrense på 25 år har fostret noen av miljøbevegelsens mest prominente medlemmer og har gått til kamp mot landets mektigste aktører. Les mer om Natur og Ungdoms arbeid og kjøp boken på Cappelendamm.no.

Etter nesten ti år vant NU tilslutt saken, og gruveavfallet ble deponert på land.

– Denne aksjonen var spesiell fordi det var første gang Natur og Ungdom brukte ulovlige aksjoner for å redde miljøet. Det var også første gang NU fikk bred pressedekning over en lengre periode – mye på grunn av et høyt konfliktnivå. Etter dette ble Natur og Ungdom kjent over hele landet, og fortsatte med å bruke utradisjonelle virkemidler, som å grave opp gifttønner og proppe igjen kloakkrør – eller klatre i topps på Londons norske julegran for å protestere mot sur nedbør, forteller Røise Kielland.

Gasskraftsaken på 90-tallet som fikk statsministeren til å gå av

Røise Kielland forteller at selskapet Naturkraft hadde planlagt to gasskraftverk i Norge på 90-tallet, som ville slippe ut stor mengder CO2.

Bruduljen endte med at statsminister Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister fordi han nektet å bygge «forurensende» gasskraftverk

– Natur og Ungdom satset alt på å stoppe disse gasskraftverkene, som for organisasjonen ble selveste symbolsaken i klimakampen. NU var tidlig ute med å jobbe med klima, og for organisasjonen virket det helt på jordet at Norge skulle begynne å bygge ut fossil kraft i en tid da det ble stadig tydeligere at CO2 endret klimaet, forteller Røise Kielland, som er tidligere sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Hun forteller videre at det for Natur og Ungdom i denne saken var nok å true med sivil ulydighet.

– 3000 mennesker sa seg villige til å aksjonere ulovlig mot gasskraftverkene. NU, og noe som kaltes Fellesaksjonen mot gasskraftverk, hadde en rekke aksjonstreninger – og klarte å stoppe planene i flere år. Bruduljen endte med at statsminister Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister fordi han nektet å bygge «forurensende» gasskraftverk.

Natur og Ungdom
NU-ere trener på sivil ulydighet mot gasskraftverk i Øygarden, 1997. Foto: Natur og Ungdoms arkiver.

Les også

Hva vet du om medisinene dine?

Pillebefinnende – årets viktigste gavebok

Les også

Fem innlegg fra våre forfattere i 2017:

De mest leste kronikkene fra 2017: Ellings comeback og en sterk fortelling fra et skoleår