Overgrep av et barn og musikkens kraft:

– Ubeskrivelig vakker og grusomt ærlig

Instrumental av James Rhodes er en sterk skildring av hans liv. Da han var et barn forgrep læreren hans seg på ham.

Konsertpianist James Rhodes er aktuell med boken "Instrumental", en nådeløst ærlig skildring av overgrep mot et barn og hvilke konsekvenser det har. For James Rhodes ble redningen musikken.

Instrumental
James Rhodes sin historie er rå og brutal. Kjøp Instrumental på Cappelendamm.no.

Programleder i NRK, Per Sundnes, er begeistret for Instrumental, og sier dette om boka i NRK radio-programmet Klassisk vorspiel:

– Han er en av de største konsertpianistene nå. Han har en grusom og blodig historie. For en bok dette er! Hvert kapittel innleder med et pianostykke. Dette er en magisk historie om en som har hatt en så dårlig start på livet, men som har klart å få så mye orden som han kan. Han er selvlært og har klart å få en karriere ut av pianospillet sitt, sier Sundnes i programmet.

Instrumental er en selvbiografi som mangler sidestykke: den er dønn ærlig, modig og overraskende morsom – James Rhodes prosa er gjennomsyret av en svart humor selv i de mørkeste øyeblikk. Instrumental er også en hyllest til musikkens terapeutiske kraft, ispedd fascinerende fakta om hvordan den klassiske musikken faktisk virker og om det uvanlige livet mange av de fremste komponistene levde. Instrumental forklarer hvorfor og hvordan musikken har potensial til å forandre liv.

Rhodes forteller til theguardian.com hvordan boken, i tillegg til overgrepene, også handler om folkene i livet hans og musikken.

James Rhodes
For forfatter og musiker James Rhodes ble musikken redningen. (Foto: Dave Brown).

– Disse faktorene spiller en stor rolle i hvem jeg er som person. Kona, sønnen, musikken, å være komponist, alle disse tingene vekter likt i hvem jeg er. Jeg vil at seksuell mishandling skal sitte vedsiden av andre temaer som musikk og kreativitet, uten at jeg skal ha vondt i magen av det og tenke: «Å nei, vi kan ikke snakke om dette», forteller Rhodes.

Bach hjalp ham med å overleve

James Rhodes’ lidenskap for musikk har vært hans redning. Musikken har vært tråden som har holdt ham sammen gjennom et liv preget av smerte, konflikter og sammenbrudd. Å lytte til Rakhmaninov på repeat da han var en traumatisert tenåring eller oppdage en adagio av Bach mens han var innlagt på sykehus – slike mirakler har hjulpet ham til å overleve. Et tilfeldig møte med en fremmed inspirerte ham til å bli den velrenommerte konsertpianisten han er i dag. Likevel forklarer Rhodes at skyldfølelsen alltid vil være der.

– Det er en tro som alltid ligger der – det er magefølelsen min i enhver situasjon. Forskjellen nå er at jeg er i stand til å få en reaksjon nummer to – jeg har fred med det som har skjedd. Jeg kommer alltid til å tenke at det er min feil. Jeg kommer alltid til å tenke at jeg var for flørtete eller for søt. Det finnes flere situasjoner som psykologer har fortalt meg at var mishandling – som jeg ikke tenkte at var mishandling. De sier: «Du var ti år gammel når du gjorde det». Og jeg tenker: «Men jeg valgte det. Jeg visste hva jeg gjorde», forteller Rhodes til The Guardian.

Rhodes har spilt inn flere plater. Han ønsker å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for folk flest, blant annet ved å senke terskelen for hva som er «tillatt» på konserter. Selv opptrer han alltid i t-skjorte og converse. I tillegg til Instrumental har han skrevet en bok om å spille piano.

Gode kritikker

Per Sundnes sier at Rhodes prøver å presentere kunstmusikken slik den var ment.

– Han driver med det samme som jeg og Frode Larsen prøver på i Klassisk Vorspiel, nemlig presentere kunstmusikken slik den var ment , som sin tids rock’n roll. Datidens punkere; Mozart, Bach og Beethoven er så langt fra komponister for adelskapet av i dag. I likhet med Rhodes mener vi at musikken ikke trenger noen fisefin innpakning, men må «rett i åra», forklarer Sundnes.

Butikksjef for Norli i Namson, Hans Christian, hyller også Instrumental som han umiddelbart ble truffen av.

– For en bok! Den er til tider vond og brutalt direkte med leseren, men kanskje det er den beste måten å få frem ting på. Her det ingen undertoner og antydninger men kun den brutale sannhet, og vakker musikk. Det å lese siste kapittel til Arien fra Goldbergsuiten er det nærmeste jeg har kommet en fullkommen leseropplevelse i år. Ubeskrivelig vakker og grusomt ærlig, sier butikksjefen.