Gjennomgang av Norges klimapolitikk:

– Nordmenn har blitt mindre klimavennlige

Det svarte skiftet miljøbokDet svarte skiftet miljøbok
Eivind Trædal er aktuell med boken Det svarte skiftet som viser hvordan man skritt for skritt har endret strategi og talemåter, bort fra en forpliktende linje som understreker ansvaret verdens rikeste land har i et globalt fellesskap, til fordel for en rettferdiggjøring av en ekspansiv norsk petroøkonomi.

– De «tre livsløgnene» i norsk klimapolitikk er at norsk olje er ren, at teknologien alltid kan redde oss, og at vi kan kjøpe oss fri fra klimadugnaden, sier Eivind Trædal.

Det svarte skiftet miljøbok
Det svarte skiftet er en opplysende, lærerik (og – faktisk: morsom) gjennomgang av et ubehagelig stykke moderne historie, men også en nødvendig påminnelse om hva som står på spill i norsk olje- og klimapolitikk. Kjøp boken på Cappelendamm.no.

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Norge kan faktisk gjøre ganske mye, siden vi er verdens syvende største eksportør av fossil energi, har masse penger på bok og store muligheter for å lage nye, grønne løsninger innenfor for eksempel energi, prosessindustri og samferdsel. Det ansvaret mener jeg vi må slutte å kjøpe oss ut av, sier Eivind Trædal som nå er aktuell med boken Det svarte skiftet.

Boken er en gjennomgang av et ubehagelig stykke moderne historie, men også en nødvendig påminnelse om hva som står på spill i norsk olje- og klimapolitikk.

– Jeg tar for meg de siste 30 årenes klimapolitikk, og forsøker å beskrive de viktigste grunnene til at vi ikke har kuttet klimagassutslipp, i motsetning til de fleste av våre naboland. Nordmenn har blitt mindre klimavennlige på nesten alle målestokker siden vi først fikk en klimapolitikk.

Alt står på spill

Trædal forteller at olje selvfølgelig er stikkord på Norges manglende klimavennlighet, men han omtaler også det han kaller for «de tre livsløgnene» i norsk klimapolitikk.

– Det er at norsk olje er ren, at teknologien alltid kan redde oss, og at vi kan kjøpe klimakvoter og betale fattigere mennesker for å kutte utslipp. Alle disse ideene stammer fra et forsøk på å forsvare oljepolitikken, og alle påvirker måten både politikere og folk flest tenker om klima, sier Trædal som siden 2015 har sittet i Oslo bystyre for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

– Hva er det som står på spill i olje- og klimapolitikken?

– I den grad Norge kan gjøre en forskjell globalt, står alt på spill når det kommer til klima. Naturen, matproduksjonen, tilgangen til ferskvann, global sikkerhet, hele den moderne økonomien og verdensordenen er basert på et stabilt klima. For Norges del er det også en stor risiko knyttet til å ikke omstille oss. Vi blir også økonomiske tapere om vi peiler oss inn på å være siste oljeselger på markedet.

– En ond sirkel vi må bryte ut av

Trædal forteller at forsiden på boken gir en pekepinn på den norske klimapolitikkens historie.

– Det er en slags syklus, der de samme argumentene gang på gang blir brukt for å skyte ned miljøtiltak. Jeg forsøker å beskrive hvordan «hjemmelaget», som ønsker at Norge tar nasjonalt ansvar, og «bortelaget», som ønsker kvotehandel, har kjempet mange slag. «Hjemmelaget» har ikke bare tapt, men i hovedsak har livsløgnene vunnet fram.

Politikeren mener at dette har skapt en ond sirkel av ansvarsfraskrivelse som vi ser i dag.

– Både politikere og folk flest nøler med å ta ansvar. Folk flest venter på politikere, politikere tør ikke å ta grep av frykt for å tape neste valg. Denne onde sirkelen må vi bryte ut av, og det tror jeg heldigvis både vanlige folk og politikere kan bidra til. Fremtiden er i våre hender, forklarer Trædal.

Stor snuoperasjon

– Hva legger du i tittelen på boken, Det svarte skiftet?

– Det henviser til den store snuoperasjonen fra tidlig på 90-tallet, da Norge gikk fra å ville være et forbilde til å ville kjøpe oss fri fra klimadugnaden. Det ble drevet fram av næringslivet, spesielt oljebransjen, fagbevegelsen, sentrale politiske aktører som Jens Stoltenberg og hans nettverk, og av de store partiene. Norge snudde 180 grader på få år fra den første klimameldingen til den andre.

Les også

Da Norge ble en moderne nasjon:

Historien om de første kvinnelige legene i Norge og kampen de måtte kjempe for å få lov til å bli leger

Les også

Boknyheter for den historieinteresserte:

Glad i historiske dokumentarbøker? Her er fem av høstens nyheter

Marie Svendsen Aase
Legg inn kommentar
  1. Jan Tønessen:

    Klimapessemisme utvikler seg til en reel diagnose. Nedsatt stemningsleie og dystopiske framtidsutsagn er skadelig og bør snarest behandles da slike holdninger i perioder kan bli epidemiske.
    At de lidende samles i grupperinger er svært uheldig da depresjoner stimuleres i ekkokammere

    24. oktober 2018 kl 17:41

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *