Ingvar Ambjørnsen Eppendorf-notatene

Del 44: Kokke-Chris

Chris er en ung mann som muligens er en av Europas mange millioner arbeidsledige. Eller han har en jobb som han ikke kan fordra. Nå vil han slå seg opp i en vrang verden ved å selge porsjonspakninger med middagsmat til alle de som er på vei hjem fra jobb med buss og bane.

Chris har en jobb som han ikke kan fordra. Nå vil han slå seg opp i en vrang verden ved å selge porsjonspakninger med middagsmat til alle de som er på vei hjem fra jobb med buss og ...

Del 43: En dum tanke i hodet på en full mann

Når man første gang kommer inn på et slikt sted, skjer alltid det samme. Det går et støkk gjennom de som allerede er på plass. Du er ikke ventet.

Del 42: Tysk småsparing

Ja, jeg synes det er et flott indre syn. Willy, som sammen med den eldgamle moren leier en buss og tar med seg den harde kjernen fra Finken på tur - idyll med lunsjkurv og det hele.

Del 41: Bein

I denne ukens Eppendorf-notat fra Ingvar Ambjørnsen blir vi med på julefeiring med lettsaltet torsk hjemme hos Konrad.

Ingvar Ambjørnsen:

Del 40: Duncan

I del 40 av Eppendorf-notatene tar Ingvar Ambjørnsen igjen oss med til Innocentia Park. Denne gangen blir vi bedre kjent med Duncan, den rosévin-drikkende, barføtte mannen.

Ingvar Ambjørnsen:

Del 39: Minnet om Mader

I del 39 av Eppendorf-notatene skriver Ingvar Ambjørnsen om bakgrunnen for den uvanlige karakteren Thomas Mader i romanen "Innocentia Park".

Del 38: Det bevingede kollektivet

"Jeg liker ikke å bli belært av Konrad når temaet er fugl. Han har overtaket innenfor så mange andre felt. Fugl og trær er liksom min greie."

Del 37: Det nye alternativet

- Det er ikke folk som dere de vil kaste ut, sier han beroligende når prognosene viser 13 prosent til de alternative naziene litt senere på kvelden – Selv om dere er noen døgnikter.

Del 36: Enda en sensommernatt

Jeg har aldri måttet gå til en jobb jeg hatet, som så mange andre. Hvor mange kan si noe sånt? Nesten ingen. Jeg er en av de aller heldigste av de heldige.

Del 35: Slaven

Lateksmannen bestiller. – Jeg vil anta at han eller hun som eier ham befinner seg her inne, sier Konrad. – Jeg kan vanskelig tenke meg at vedkomne vil gå glipp av dette.

Del 34: Den hemmelighetsfulle syklisten

- Det var det første jeg tenkte på da saken gikk i avisene i 2004 - At et oppsett som dette hadde jeg aldri tatt sjansen på i en kriminalroman.

Del 33: Bierschnegel

Jeg snapper avisen. Og ganske riktig. For en gangs skyld har ikke Konrad overdrevet, eller fordreid sannheten til fordel for fortellingens underholdningsverdi.

Del 32: Forfall og oppløsning

I det siste hadde Konrad og jeg snakket mye om knærne våre. Hans høyre skål hadde falt av mot venstre, mens min venstre … Jeg klarte ikke å finne ut av det.

Del 31: Enhjørningens hemmelighet

Eppendorf-notatene er fiktive fortellinger fra Hamburg, men ligger tett opp til Ingvar Ambjørnsens eget liv.

Del 30: En dronning uten ansikt

Det regner. Susi og jeg sitter på buss nummer fem fra sentrum. Vi snakker om poteter, og litt om skatten. Av åpenbare grunner skal jeg komme til å huske det så lenge jeg lever.

Del 29: Døden i april

Uff. Kunne hun enda holdt seg til kaffen, sutrer en liten moralist i meg. Jeg som selv drikker meg til døde. Så følger jeg kisten med Beate Bromme-Dahl ut i vårlyset.

Del 28: Drømmer som følger (Smaken av Klevenbosch)

Forfatteren drømmer at han skriver en roman opp ned i bly, og en typograf fra fortiden takker for seg.

Last flere innlegg

Eppendorf-notatene