Brød og pålegg fra eget kjøkken i matpakka

brodskivebildeavlangt

Matpakka ser ut til fortsatt å ha en sterk posisjon i Norge. Den fylles som oftest med påsmurte brødskiver. Da må vi i hvert fall sørge for at brødet og pålegget smaker godt og er av god kvalitet.

Vi har et brennende engasjement for at barna skal få god, naturlig og næringsrik mat når de er på skolen eller i barnehagen. Vi har oppmuntret barna til å lage gode matpakker med godt brød, salat og godt pålegg. Mat som gir dem gode smaksopplevelser og god helse. Hotellbransjen og toppidretten har for lengst sett viktigheten av å sikre at gjestene og idrettsheltene holder seg friske, med hjerner som holder seg opplagte og konsentrerte hele dagen. Når skal vi begynne å tenke på barna, som tilbringer hele dagen på skolen? Barn og unge i «velstandssamfunnet» Norge lider og plages daglig og unødig grunnet dårlig kosthold og elendig mattilbud på skolen.

Margit Vea. Foto: Grethe Nygaard
Margit Vea. Foto: Grethe Nygaard

Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Tilbudet i landets skolekantiner, som vanligvis er pizza, nudler (de rimeligste variantene), lys toast og søte TINE-produkter som Pianodesserter, Litago-drikker (ultrapastaurisert melk) og iste (med mye sukker), blir sannsynligvis ikke tema i valgkampen. Vi trenger noen som kan sette ut i livet den kunnskapen vi har om voksende barn og ungdoms behov for god og næringsrik mat.

Barn får industribakt brød med høyt innhold av moderne hvete – tungt fordøyelig «supergluten», gjærstoffer og industrisalt. Egentlig ikke så merkelig, når helsedirektoratet anbefaler at tre av fire måltider om dagen bør bestå av brød. Samtidig advarer de mot høyt inntak av salt (brød er det største bidraget til salt i norsk kosthold). Begrunnelsen er at grove kornprodukter er en av de viktigste kildene i norsk kosthold til en rekke vitaminer, mineraler og sporstoffer, blant annet jern, B-vitaminer og kostfiber, som små barn har et stort behov for. Problemet er at det ikke er de groveste brødene de fleste barna får i matpakka. Industrien skiller heller ikke mellom industrisalt og mineralsalt, som har et mye høyere innhold av mineraler som magnesium, kalium, sodium m.fl.

Som drikke til brødskiva tilbys barna mager skolemelk uten fett, men med aroma og tilsetninger fra hele verden. På brødskiva anbefales vi å legge på mager og smakløs ost og magert og smakløst kjøtt. Vi lærer barna å sammenligne antall kalorier i lettost med antall kalorier i helfet ost i stedet for å øve opp smakssansen. Tenk så fint om barna kunne kjenne osten på karakter og smak, heller enn på kalorier og fettprosent. En hel nasjon med matkjennere!

Men kostrådene sier også at barn skal ikke ha for mager kost, og anbefaler derfor å bruke litt (bare litt!) myk margarin (et svært raffinert produkt fra industrien) på brødskivene og litt olje i matlagingen. Naturen er lagd slik at smaken og næringen sitter i fettet. En matpakke uten godt fett, blir en matpakke med lite smak og næring. Det er svært viktig at barn får i seg fett av god kvalitet. Barnas matpakke bør inneholde mer farger og variasjon og mat laget på rene, giftfrie råvarer. Mat med farger inneholder, som grove kornprodukter, også kostfiber, B-vitaminer og livsviktige mineraler. Spiser vi naturlig mat med ulike farger er det også sikkert at vi får i oss variert og god næring.

Så lenge skolene i Norge mangler egne kantiner med tilbud om god, næringsrik mat uten sprøytemiddelrester, må hver og en av oss gjøre det vi kan for at både frokosten og matpakka gir barna et godt utgangspunkt for å holde energien og humøret oppe, og prestere bedre på skolen. Om vi liker det eller ei, er det foreldrenes ansvar å sørge for at matpakka inneholder farger og godt brød med godt pålegg.

Interessen for mat er sterkt økende. Forbrukerne stiller flere spørsmål og har tilegnet seg mer kunnskap om hvordan maten produseres og hva den inneholder. Klima og miljø er vår største utfordring i årene som kommer, og tiden er overmoden for å tenke bærekraftig, tenke nytt om hvordan vi behandler maten og hva vi bør spise for ikke å ødelegge for generasjonene som kommer etter oss.

Boka Brødskiva – Brød og pålegg fra eget kjøkken, inneholder mange oppskrifter på godt brød og godt pålegg som er lett å lage. Vi anbefaler å gi brødet tid, slik de gjorde før i tiden. Den gode, gamle måten lot råvarene gjøre en god jobb for kroppen og utnyttet brødets potensiale. Vi håper leserne blir inspirert til å lage godt brød og pålegg på eget kjøkken og til å velge råvarer ut fra respekt for både natur, dyr, kultur og mennesker, samtidig som barna får mer farger, smaksopplevelser, matglede og god næring i skolehverdagen.

ukjent
Margit Vea og Margrete Ytreland Vistnes
Margit Vea er født i 1966, opprinnelig fra Skudenes, men oppvokst i Tanzania og på Madagaskar. I dag underviser hun deltid i barne- og ungdomsarbeiderfag ved AOF i Haugesund, holder matkurs for barselgrupper, barnehager og lærere i mat og helse, samt kokkekurs for barn, ungdom og voksne. Hun er redaktør for nettsiden www.barnemat.com, har egen blogg på margitvea.blogspot.com og skriver fast for debattsidene til Haugesunds avis.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.