Roy Orbinsons kjøreskole

Amcarbok_oppslag
Et av mange relevante kapitler i den definitive boka om Amcar!


Bilens egne lyder og bilradioens lunefulle spilleliste påvirker kjørestilen på dramatisk vis.

Jeg liker bare biler med minst fem ulyder.

Ta for eksempel knirkingen fra krombelagte, vintage vindusviskere. Slike som danser mot hverandre når de arbeider, eller slike som vi kjenner fra 1930-tallet, som enkelt og elegant er hengslet i overkant av frontruta.

Lytt nøye til denne viskingen fra vindusviskere. De skal knirke, klage litt. I motsatt fall burde du skifte bil.

Jeg vil ikke kalle knirkingen eller skramlingen for musikk. Det blir for fint. Men jeg mener bestemt at nesten alle ulyder i bil er interessante låter, for den som har vett til å lytte. Det gir blant annet noe å gruble over på strekninger som Oslo—Halden.

En god bil skal ha vindsus fra takrenner, plystrelyd fra glippe i førervindu, en anelse vibrasjoner i dørpanelene i over 50 km/t — samt noe rabalder fra kardangen. Kraftoverføringen skal i det hele tatt låte litt barskt, som en passe ustemt bass.

Jeg klamrer meg til bilens jevne lydbilde mest fordi det skaper en nokså forutsigbar sinnsstemning.

Motsatsen er den lunefulle bilradioen, som kaster oss nådeløst inn i tilfeldige, raskt skiftende humørsvingninger. Hvem vil bli forstyrret av en irriterende lett poplåt, om du fra før av er inne i en god country-rock-rytme?

For selv den mest uskyldige gladlåt kan virke mot sin hensikt om du ikke føler for å være hysterisk glad akkurat der og da, på asfalten mellom Hamar og Minnesund. Melodier som påkaller minner fra ungdomstiden kan få noen og enhver til brått og brutalt å gjenoppleve kjærlighetssorg, kvisekrem, identitetskrise samt pinlige karakterer for dårlig oppførsel. Gjerne alt i samme sekund, når du til alt overmål er fanget i kø i veiarbeid på E6.

AmcarforsideUnder tekstarbeidet med den nylig utgitte boka Amcar, en fortelling om stil, stuk og skamsvidd gummi, testet jeg ikke bare en rekke amerikanske biler fra 50- og 60-tallet, men også hvordan ulyder og radiolåter påvirket kjørestilen. Med høyst varierende måleresultater.

Vi prater blant om robust psykiske utgangspunkt som Buick Riviera, Chevrolet Corvette, Ford Mustang, Cadillac DeVille, Oldsmobile Toronado, AMC Pacer, Jeep Wagoneer og Dodge Monaco: For meg er disse merke- og modellnavnene mektige lyddikt i seg selv. Her gjaldt det å ikke kræsje partyet med feil låtvalg.

Jeg fikk mest bekreftet følgende: Tanken på at en gjennomsnittslåt høyst varer tre minutter og noen sekunder, får bilens egne, vedvarende ulyder til å fremstå som gull. Skramling fra motorrommet er nemlig ikke noe som gir seg med tiden, det øker som regel bare i styrke — ikke ulikt en god lydbok. Bilradiomusikken, derimot, fanger deg, tar bolig i hele deg før den like plutselig forlater deg.

Jeg fant raskt ut at å lytte til en bestemt poplåt i en bil med karakter, er noe langt mer risikofylt enn å gjøre samme øvelse i en ny bil som ennå ikke har fått særpreg.

Man spiller russisk rulett i trafikken, med alt fra følelsesmessige treffsikre saker som Burt Bacharach og Kurt Nilsen via Beyoncé, Bjørn Eidsvåg og Blur til Sex Pistols og Sámiid Ædnan.

Vi som tross alt er innom visse frekvenser har nylig vært vitne til popgruppa A-has gjenforening med ny, utmerket plate på radiokanalens spilleliste. Jeg begynte å lytte og merket at høyrefoten begynte å bli slapp til et punkt der den risikerte å dovne. Morten Harket har en fantastisk stemme som innkapsler lytteren i en slags fantastisk, massiv melankoli som kler kveldskos foran peis. Men under kjøring? For meg ble det en aldri så liten katastrofe.

Jeg og bilistene bak meg oppdaget nemlig at den aktuelle låta fikk meg til å sakke farten. Ett minutt ut i låten lå jeg i 45 km/t i 70-sone.

Etter to minutter så jeg meg nødt til å blinke inn til siden, bråstoppe med ett hjulpar i grøfta og kverke en av våre beste sangstemmer. Febrilsk, panikkaktig fomling med kanalskifte er nemlig ingen anbefalt øvelse i høy fart.

Heldigvis er jeg ingeroy_orbison_excaliburn musikkanmelder, bare en bilist som tilfeldigvis skriver om gleden ved å kjøre, sånn noenlunde uforstyrret av bilradioens spilleliste.

Med alle bilens naturlige finstemte lydbilde er innspilt studiomateriale strengt takk ikke nødvendig, men skitt au. Det hender jeg lar musikk invadere meg fullstendig, — helst da på kortere turer.

Åpenbaringen kom med den viden kjente musikeren Roy Orbinson (1936—1988) med «I Drove All Night (To Get To You)». Låta virket som om noen slo på en cruisekontroll. Garantert jevn fart med god flyt. Verken plagsomt glad eller utpreget trist. Låtteksten gir inntrykk av å ha et mål, i samme ånd som bilturen. Sjelden har jeg kjørt så pent som under påvirkning av Orbinson. Hadde samme Roy startet kjøreskole, ville den blitt en suksess for elever med mål om å bestå på første forsøk.

(Jeg forsøkte for øvrig samme låt tolket av Celine Dion bak rattet på en ’74-modell Pontiac. Det føltes slettes ikke verst. Men opplevelsen ble dessverre ikke helt den samme).

Må jeg likevel absolutt velge mellom lyd og ulyd i bil, holder jeg imidlertid fortsatt fast ved den jevne, gode skramlingen. Jeg tenker på hjulene som vinylplater. Bilens egne låter er Long Play til veis ende.

Tekstforfatteren selv, foran utvalgt bil med riktig motorlyd.
Tekstforfatteren selv, foran utvalgt bil med riktig motorlyd.
Karl Eirik Haug
Karl Eirik Haug gikk som liten rundt med sekk og sanket bilbrosjyrer hos bilforhandlere mens andre unger spilte fotball. I hele sitt voksne liv har han vært fullt engasjert i bil. I 2001 startet han eget engelskspråklig bilmagasin, Carl’s Cars, sammen med Stéphanie Dumont. Carl’s Cars vakte internasjonal oppsikt fra starten og har fått en rekke utmerkelser, som gull i kategorien Magazine of the Year i USA (The Society of Publication Designers). Siden 2006 har han skrevet fast om bil i Dagens Næringsliv/D2 og kommenterer jevnlig om bil på radio og bidrar med skråblikk på bil i en rekke publikasjoner i inn- og utland. Han har en spesiell svakhet for biler med minst fem feil.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.