Snakk om bærekraftig kjøttforbruk! Frittgående heldiggriser under kniven hos Andreas Viestad

GRIS Vegard Kristiansen Åsnes
Snakk om å ha griseflaks! Frittgående svin lever lykkelig og sunt – året rundt. Foto: Vegard Kristiansen

Jeg var tilbake i min barndoms grønne dal der jeg sto i vakkert høstvær og fulgte med på parteringen av to heldiggriser fra Strandheim på Nærsnes. Skrottene var bragt til 1700-tallsgården Geitmyra, midt i byen; Nå et populært matkultursenter for barn, etablert og drevet av Andreas Viestad og hans gode hjelpere. Og det var Andreas som med stø hånd førte den den lynskarpe kniven ved slakterbenken på det sjarmerende gårdstunet, assistert av blant andre griserøkterne fra Nærsnestangen, som fortalte om utegissenes griseheldige, frittgående strandliv ved Oslofjorden, der de lykkelige hadde fått snuse, grave, rote og rusle helt frem til de dagen før intetanende ble hjulpet over til de evige jaktmarker.

gris1
Å møte livets slutt med et smil om munnen, er kanskje det de fleste av oss drømmer om; mette av dage. Denne svineheldige, økologiske grisen har levd det gode liv ytterst på Nærsnestangen, med fri sikt mot Oslofjorden. Foto: Mette Randem

I min oppvekst for «hundre» år siden, var det fortsatt villagriser i nabolaget. Når jungeltelegrafen gikk før jul om at grisen hos Hammerborg skulle slaktes, var vi ikke sene om å innta plassene. Vi satt i Orkester med slaktescenen midt i front. Med skrekkblandet fryd hørte vi grisen før vi så den, motvillig slept fra uthuset og frem til dette lokale friluftsteateret. Forstillingen var kort, men dramatisk. Den dyktige slakteren kunne faget sitt. Fru Hammerborg samlet blodet i kar. Og karene gikk løs med kokende vann og solide børster. Skolling er første skritt i behandlingen av skrotten. Bustete slakt er fy.

gris2
En skibrenner er anvendelig redskap for å fjerne restebust. Foto: Metter Randem
gris4
Andreas vet hva han gjør når han går løs på den store griseskrotten på «gamlemåten», med sylskarp kniv. Her med to gode hjelpere fra Strandheim, der grisene har trådt sine lykkelige syltelabber. Foto: Mette Randem
gris3 1
En flott kotelettkam! Kan tilberedes hel eller stykkevis og delt. Foto: Mette Randem

Min mormor fikk årlig en halv gris levert på sitt kyndige kjøkken. I mange tidlige barneår fikk jeg være hennes ivrige, lille assistent. Med erfaringene fra både slakt og partering, lærte jeg tidlig hvor kjøttet kommer fra. Og hva som er hva i skrotten. Og om veien fra råvare til spise. Jeg fikk røre blod til klubb og vaske tarmer. Og male avskjær og spekk med dertil egnet krydder, med en touch av jul, til grov deig, som dels ble stappet i tarm og bundet for med bomullshyssing til passelige pølser, eller stekt til de herligste medisterkaker og hermetisert. Gode minner, nyttig kunnskap og viktige ferdigheter å ta med seg gjennom livet.

pølser
Hjemmelagede pølser er nam-nam. Det kan bli litt griseri underveis, men når alt e på plass i tarmen, er det bare å glede seg. Bildet er hentet fra Den store kjøttkokeboka. Foto: Mette Randem

Og det er nettopp slik kunnskap Andreas Viestad formidler i Den store kjøttkokeboka, som nettopp har kommet på markedet. Dette er en skikkelig basisbok om kjøtt fra de norske husdyrene hvis kjøtt topper forbruksstatistikken: Lam, svin og storfe. Her er plansjer for viser de ulike delene av dyret med forklaringer, og et utall oppskrifter som dekker hele skrotten, fra hode til hale. Og gjennom hele boken går det røde tråder: Bærekraft, matglede og oppfordringer om et balansert kjøttforbruk.

smågris
Lykkelige smågriser gir bærekraftig kjøtt. Bildet er hentet fra Den store kjøttkokeboka. Foto: Mette Randem

Den store kjøttkokeboka lærer deg hvordan du kan lage de beste hamburgerne, steke den perfekte biffen og tilberede den saftigste og møreste lammesteken. Eller kanskje du foretrekker langtidskokt kjøtt? Som alltid er det fotograf Mette Randem som bidrar med innbydende bilder.

Den store kjøttboka

Andreas Viestad er kjent for de fleste som prisbelønt matskribent og matformidler, matentusiast, matkulturarbeider, TV-kokk og forfatter. Det er stor interesse for den nye boken hans i mediene, der både aviser, radio og TV har kastet seg inn i kjøttdebatten og invitert Andreas med. Les hans aktuelle kronikk i Dagbladet HER. Og intervjuet, Kampen for bærekraftig kjøttproduksjon, i VG HER. Eller Morgenbladets lanseringssak

Anne Østgaard
Anne Østgaard har vært informasjonsmedarbeider i forlaget siden 1985. Hun har jobbet med alle litterære sjangere. Siden 2013 har hun vært nettjournalist og innholdsredaktør for forlagets digitale kanaler, som bloggen forlagsliv.no, cappelendamm.no, bedriftens intranett og sosiale medier som facebook. Hun har også vært engasjert på arrangementssiden, som programskaper og medansvarlig for Lunsjpausen, et ukentlig formiddagsarrangement, og som leder av Cappelen Damms Kunstforening, Veggpryd. Hun er også barnebokforfatter, og har bl.a. skrevet ABC for barske barn, morovers for de yngste, illustrert av Johan Reisang.
1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.