Reisetips Reykjavik

Lonely-Planet-ReykjavikLonely-Planet-Reykjavik

I 874, på den tida da Harald Hårfarge var konge i Norge, seilte mann ved navn Ingólfur Arnarson ut av fra Sunnfjord i Sogn for å finne Ísland. Han var lyst i bann, og som så mange tidlige islendinger tenkte han litt som Robert de Niro i filmen Heat:
«Don’t get attached to anything in your life that you can’t drop in 30 seconds flat if you feel the heat around the corner».

Stedet Ingólfur Arnarson til slutt slo seg ned i ble Reykjavík, den rykende viken. Her bor nesten seksti prosent av Íslands 320.000 innbyggere. Hva slags by er Reykjavík? En liten, oversiktelig by, bygget som en gammel frontierby i Ville Vesten opp rundt en eneste lang handlegate. Laugavegur heter denne gata, vaskeveien, fordi det var her konene før gikk ned for å vaske klær i de varme kildene nede i byen.

Reykjavík er kanskje liten utenpå, men den er stor inni. På den ene siden kan den minne om Tromsø eller Bodø eller en hvilken som helst annen by i Nord-Norge: Små enkeltstående hus i fargerik bølgeblikk, omringet av nakne fjell, med vind som blåser gjennom gatene fra alle kanter samtidig (et islandsk ord alle turister bør lære seg først som sist er gluggaveður, vindusvær. Det er når været ser pent ut gjennom vinduet, men så viser det seg å være dårlig, slik det alltid er, siden det alltid blåser. Da har man vindusvær, man burde tatt på seg mer klær før man gikk ut).

På den andre siden er Reykjavík en internasjonal hovedstad, en Nordlysenes by, full av caféer, barer, secondhand-butikker og gallerier. Særlig sentrumskvartalet 101 Reykjavík (101 er postnummeret) bobler over av uteliv, og den store mengden turister (over én million til Ísland i fjor, tre ganger antallet innfødte) legger ikke akkurat en demper på stemningen.

Å lande på Ísland sammenlignes av de fleste som kommer med å lande på månen. Den forblåste vulkanøya med den vakre naturen er et yndet turistmål for dem som liker å gå i fjellet, ri på hest, se på hvaler eller se vann som spruter opp av bakken. Men Ísland er mer enn bare natur, det er kultur også, og ingen sted kan man bedre oppleve den islandske kulturen enn i Reykjavík.

Reykjavik varm kilde
Bading er obligatorisk på Island! Her er tekstforfatteren nedsenket i en varm kilde.

TRE TIPS:

  1. Svøm!
    Hva enn du gjør i Reykjavík, ta med deg badetøy. Glem den blå lagunen, Reykjavík-området har sytten svømmeanlegg (!), og inngang koster mindre enn en norsk femtilapp. På grunn av sine varme kilder har islendingene alltid hatt et tett forhold til å bade, ikke minst i heita potti, varme stamper som finnes ved de aller fleste badeanleggene. Min personlige favoritt er den gamle art deco-svømmehallen Sundhöll Reykjavíkur, som ligger bare et steinkast bak den dominerende hvite kirka Hallgrímskirkja. Med garderober som ser ut som de er hentet like ut av «Grand Budapest Hotel» er dette et yndet badested for vanlige islendinger. Særlig gjelder det stampene ute på taket, der gamle karer hver dag møtes for å løse verdensproblemer (som om ikke Ísland hadde nok problemer på egen hånd).

Et annet svømmeanlegg er Reykjavíks egen bystrand, Nautholsvík, der inngangen er gratis. Det høres kanskje kaldt ut å dyppe føttene i den iskalde Atlanteren, men varme stamper og naturlig oppvarmet kildevann bidrar til å stilne den verste kulden. Er du på familietur kan Laugardalslaug absolutt anbefales, med sine vannsklier, utebassenger, saltvannsbad og lekeplasser.

  1. Drikk!
    Reykjavík er en fabelaktig uteby, og sentralt i reykjavikingenes uteliv står happy hour, eller hamningjustund, lykkestund. Det spesielle med hamningsjustund i Reykjavík er at den ikke bare varer en time, men nesten døgnet rundt. Beveger man seg fra sted til sted i kvartalene rundt Laugavegur betyr det øl til halv pris kvelden ut. Væpner man seg med guiden Appy Hour fra gratismagasinet Reykjavík Grapevine har man dessuten en lomme-guide til hvor det til enhver tid rimeligste ølet er å finne. Og ikke minst er det en god metode for å utforske Reykjavíks mange flotte cafeer, barer og utesteder, fra det legendariske Kaffibarinn, eid av Blur-vokalist Damon Albarn og åsted for filmen 101 Reykjavík, til Íslands eldste café Prikið. «stedet», en nydelig gammel rød diner på et gatehjørne langs Laugavegur.
Reykjavik_Lonely_Planet_Lommekjent
Lonely Planet Lommekjent sørger for at du orienterer deg i Reykjavik! Les mer og kjøp guiden på cappelendamm.no.

Noe mange nordmenn ikke vet er at øl var forbudt på Ísland helt fram til 1989. Det kan framstå som et paradoks, særlig siden ikke bare vin, men også sprit var fullt lovlig (mange nordmenn har stiftet uheldig bekjentskap med nasjonalbrennevinet Brennivín, som på folkemunne er kjent som Svartadauðir på grunn av den svarte etiketten). Da forbudet til slutt ble opphevet, begynte islendingene for alvor å brygge øl, noe som har gitt grunnlagg for en oppblomstring av islandske mikrobryggerier. Nede ved Alltinget ligger Reykjavík Micro Bar, der man enkelt kan få en fjøl med ulike smaksprøver på islandsk øl. Utover det er særlig ølet Einstök (betyr særegen, unik) å anbefale.

  1. Les!
    Den vanligste islandske vitsen om Norge lyder slik:

    «Da de fant Ísland satt de opp et skilt der det stod ‘Til Ísland’. Og de som kunne lese de dro. Resten forble nordmenn».

    Islendingene er et lesende folk, og det sies at elleve prosent av alle islendinger i løpet av livet gir ut en bok. Mest kjent for nordmenn er selvfølgelige de islandske sagaene, både dem som er skrevet om norske konger av Snorri Sturluson, og de islandske ættesagaene, som ingen vet hvem som har diktet.

Men også i moderne tid finnes det mange gode islandske forfattere. Mange norske lesere lar seg begeistre av krim-forfatterne Arnaldur Indriðason og Yrsa Sigurðardóttir, eller av sensasjonen Jón Kalman Stefánsson, som er mest kjent for trilogien om «Gutten».
Íslands store moderne forfatter er Halldór Laxness (1902-1998). Íslands eneste nobelprisvinner er i Norge mest kjent for bøker som «Islands klokke» og «Salka Valka», men på Ísland er det særlig boka «Sin egen herre» som regnes som nasjonalskatt. I tillegg har han oversatt forfattere som Hemingway til islandsk, og var en god venn av norske Nordahl Grieg, som under krigen skrev flere av sine beste dikt på Ísland.

Like utenfor Reykjavík kan man finne Gljúfrasteinn, hjemmet til Íslands store forfatter gjennom flere tiår. Det ligger ikke overraskende på Laxness, stedet den unge islendingen Halldór Guðjónsson tok sitt forfatternavn fra. I dag er den store funkisvillaen et museum over Laxness, fortsatt innredet slik det så ut da den store forfatter bodde her. Og utenfor står Laxness gamle 50-talls Jaguar, som han fikk kjøpt etter å ha vunnet Nobelprisen, og som i mange år gjorde ham til et relativt synlig innslag i Reykjavíks bybilde.

demonstrasjon alltinget Reykjavik
Islendingene protesterer foran Alltinget. Skrivekyndig folk!