Tryggve Gran – fra helt til landssviker

Tryggve Gran, pilot
Tryggve Gran foran flyet som han krysset Nordsjøen med.

Hvem var egentlig Tryggve Gran?

  • Polarhelt. Var med Scott til Sørpolen før første verdenskrig.
  • Fly-pioner. Fløy over Nordsjøen, samtidig som første verdenskrig brøt ut, og Gran fikk dermed mindre oppmerksomhet rundt heltedåden enn han hadde fortjent.
  • Offiser. Krigshelt fra første verdenskrig, da han gikk inn i flyvåpenet på britisk side.

Sannelig, et eventyrlig liv levde han! Han var dessuten høy, mørk og stilig. En ekte helt.

Tryggve Gran, Sørpolen
Scott feirer sin siste fødselsdag, 6. juni 1911. Tryggve stående til høyre. Foto: privat.
Tryggve Gran, WWI
I 1916 gikk Gran i tjeneste for britiske Royal Flying Corps. Her står han ytterst til høyre.

Men så kom andre verdenskrig. Tryggve Gran meldte seg inn i NS i 1940. Hva skjedde? Hvorfor denne fascinasjonen for Tyskland? Hvorfor ble han landssviker?

Han var en egenrådig og temperamentsfull rikmannssønn fra Bergen, faktisk så temperamentsfull at han hadde tre voldsdommer og det første ekteskap ble opphevet, kanskje var det medvirkende til også det andre ekteskap røk. Han prøvde en tredje gang med en snart 30 år yngre kvinne. De giftet seg i 1941. Ved siden av sine to døtre som han hadde fra før, fikk de to en sønn og levde et tilsynelatende harmonisk ekteskap. Men ingenting av dette kan forklare hvorfor han gikk fra britisk side under første verdenskrig til tysk side under den andre.

Han ble gradvis mer tyskorientert utover på 1920-tallet. Nedbyggingen av norsk forsvar generelt og norsk luftforsvar spesielt, bekymret ham. Tyskland representerte derimot den nye tid. Han holdt en rekke foredrag om «Verdenssituasjonen og vi», der han snakket om behovet for et sterkt forsvar. Selv om Gran både formelt og reelt stod på siden av det militære etablissement i Norge, var en rekke offiserer aktive i militante og reaksjonære bevegelser i mellomkrigstiden, så han var langt fra alene.

Han var også med på å grunnlegge foreningen Norske krigsveteraner i 1927, som ble tyskfascinert. Og ikke minst, så var det denne Hermann Göring, som Gran visstnok skulle ha skutt ned flyet til under en luftkamp i 1917. Først på 1930- tallet utviklet det seg, ja, jeg vil kalle det for et vennskap mellom de to, på den tiden da Göring og Hitler var i ferd med å omforme Tyskland til et diktatur. I 1934 var 20 år var gått siden Gran fløy over Nordsjøen. Dette måtte feires, med bistand fra Göring, og Gran krysset luftrom og fløy fra Kjeller til Berlin, Paris, London og med retur Norge.

Tryggve Gran, WWII
I mai 1940 ledet Gran en arbeidsbataljon i Valdres, under den tyske okkupasjonsmaktens kommando, her som nummer tre fra venstre. Dette utgjorde et av tiltalepunktene mot ham da landssviksaken hans kom opp i november 1948. Foto: privat.

NS var i hovedsak nasjonalistisk med fascistiske overtoner, men ideologi var neppe typisk for Tryggve Gran. Tyskernes flystyrke var overlegen den britiske i 1940, det var dette som var det sentrale for Gran. Han var dessuten tidligere britisk offiser og følte at han måtte logre for Quisling og Nasjonal Samling, hevdet han under rettssaken mot ham.

Da retten behandlet saken hans i november 1948, anførte den at Gran ikke hadde vært noen «ondsinnet nazist», selv om han heller ikke hadde risikert noe stort personlig ved den hjelpen han hadde ytt.  Han ble dømt til 18 måneders fengsel for sitt landssvik.

Gran fikk mange år etter 1948 til å rehabilitere seg, han døde ikke før i 1980. For sine store bragder hadde han følt seg tilsidesatt og glemt, men nå ble han reelt skjøvet ut i skyggenes dal. Han ble en ikke-person i polar- og flymiljøet. Han holdt fram med å holde foredrag og være forfatter. Det var tiden som pilot han skrev om, og om årsaken til at han gikk inn i NS forble han taus.

Tryggve Gran, omslag
Det er Anne Hege Simonsen som har skrevet biografien om livet til den fascinerende Gran: Tryggve Gran. Is, luft og krig.
Ragnhild Mork
Medarbeider i kommunikasjonsavdelingen i Cappelen Damm. Er opptatt av formidling generelt, og historieformidling spesielt.
2 kommentarer
  1. Tormod A. Stauri:

    Interessant artikkel! Eg opplevde Gran da eg var barn og budde heime, på Gudbrandsdalens folkehøgskole på Hundorp, der far, Are Stauri, var styrar. Dette var først på seksitalet, og Gran var på besøk for å halde foredrag om ferda over Nordsjøen i 1914.

    Eg hugsar at eg fekk lov til å vere med familien mon på festlegheiter om kvelden, og Gran var i sitt ess, særleg når han fekk merksemd frå yngre damer i selskapet. han skreiv i gjesteboka om ei kvinne til stafes som han kjende betydeleg dragning til (eller var det generelt den gode stemninga?) Aldersforskjellen synes meg uvesentlig.

    Sjølv fekk eg eit lysbilde (slide) av han, og har det ein eller annan stad.

    Gode minne, særleg om ein mann som hadde særs bestemte meiningar, særleg om Roald Amundsen, som han ikkje hadde mykje til overs for. Han uttalte seg mellom annan i direkte vendingar om hans seksualitet, eller mangel på ein slik, i vendingar som den gongen var overraskande og direkte. Han sa: » Jeg vil ikke kalle ham homoseksuell (med trykket på – ell), men kvinner interesste ham ikke
    Om sin eigen levna han ingen tvil, og han ytte mor mi betydeleg merksemd også, sjølv om ho måtte føle seg noko forbigått av henne som Gran retta hovudmerksemda si mot.

    Dette vart berre nokre lause minne frå ei tid langt attende, men eg hugsar møta med Gran særs godt. han var ein staskar i noko slitne klede,og han avslørte at han ikkje vaska seg på vanleg måte, men smurte seg inn med olje, og meinte for visst at huda hans heldt seg best på den måten. Dette var sikkert noko han hadde lagt seg til på sørpollandet.

    12. januar 2014 kl 13:43
    • Ragnhild Mork:

      Takk for positiv tilbakemelding!
      Veldig morsomt å lese om hvordan du opplevde han, og at han hadde så sterke meninger om Roald Amundsen!
      Takk igjen.

      13. januar 2014 kl 11:01

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *