Hva gjør du med bøker du har lest?

Bokminimalismen har slått inn over forlaget, og det er in å gi bort bøker. Men er dette den hele og fulle sannheten?  Jeg tar meg en runde på huset for å spørre.

Jeg begynner nærmest, og treffer Ane Ringstad som er redaktør for den herværende Cappelen Damm-bloggen Forlagsliv, og spør: Hva leser du? Og hva skjer med boka etterpå?

Blogg Ane (2)
Ane, selverklært bokminimalist, som liker å lese.

– I forrige uke begynte jeg på en ny bok som så langt er veldig spennende, Den fromme bøddelen av Joel F. Harrington. Jeg er mest glad i bøker som inneholder et drap eller to, og her får jeg MANGE drap – og fra virkeligheten! Bøddelen Frantz er en fascinerende skikkelse, og det er interessant å lese om hvordan bøddelen ble sett på og behandlet på 1500-tallet.

– Bøker jeg har lest og likte EKSTREMT godt, går inn i bokhylla. Bøker jeg har lest og som jeg ikke likte, eller var helt ok, går til venner eller Fretex. Jeg har et bruk-kast-forhold til bøker, og vil heller at andre skal glede seg over dem enn at de skal støve ned i mine egne bokhyller. Det er med andre ord hardt å være bok i mitt hjem.

– En bok jeg aldri gir bort, er Johan Harstads Herfra blir du bare eldre. Jeg tør påstå at den boka er grunnen til at jeg jobber i forlagsbransjen. For å gjøre en kort historie kort.

Den neste jeg møter er Bente Bergan, grafisk designer for Cappelen Damm:

To andre bokminimalister, Eirik og Bente.

– En bok inn, en bok ut! sier Bente entusiastisk på spørsmålet om hva som skjer med hennes bøker etter hun har lest dem. – For 10 år siden kvittet jeg meg med flere tusen bøker, samlet gjennom et langt forlagsliv. Det var en prosess, jeg trodde faktisk at bøkene var identiteten min, men jeg lever godt uten. Innholdet har vært innom hodet mitt, men den fysiske papirboka kan andre få glede av. Så nå er jeg gavmild, gir heller bort enn å låne ut. Og i stua er det rent og luftig og ikke mye som forstyrrer. Jeg leser bedre der nå.

– Men, det er klart, noen favoritter finnes det og som det knytter seg minner til, som Sigurd Hoel. Jeg leste ham den gangen jeg traff mannen min på tidlig 80-tallet, Syndere i sommersol for eksempel! Og en annen favoritt er Erich Maria Remarque. Tre kamerater var jeg igjennom så mange ganger at jeg måtte kjøpe et nytt eksemplar til slutt. Og diktene til Inger Hagerup og Magli Elster, som er tett knyttet til hendelser i livet mitt. Ove Røsbak Astronaut i magarommet, da jeg hadde små barn.

– Nå er det Mysteriet mamma av Trude Lorentzen som får bli i hylla en stund til. Den slukte jeg på vei til juleferie, selv flyskrekken kom i bakgrunnen, og jeg får den ennå ikke helt ut av systemet.

Blogg alle tre (2)
– Ja, vi liker å lese! Det er Lise, Bente og Eirik enige om.

Eirik Spillum er redaksjonskonsulent i Cappelen Damm Akademisk Forlag, og han gir følgende svar på spørsmålet om hva som skjer med hans bøker:

– Jeg gir nesten alltid bort bøkene jeg har lest, smiler Eirik, i alle fall dersom jeg føler at boken er såpass god at jeg mener at andre kan få en like fin leseopplevelse som det jeg selv hadde. Et lite fåtall av bøkene jeg leser, erklærer jeg som skatter jeg vil gjemme på, for eksempel seksbindsverket Østens vises liv og lære.

– Hva leser du nå?

– Den norskættede amerikaneren Leif Enger har skrevet en bok som i norsk oversettelse har fått tittelen Ned til elva. Den har jeg nylig gjort meg ferdig med, og det var en fantastisk leseopplevelse. Boken er en intens, vakker og poetisk skildring av en liten familie som reiser vestover i USA på leting etter husets eldste sønn, som er på flukt fra lovens lange arm etter å skutt to jevnaldrende gutter.

Tre stykker i Cappelen Damm er bokminimalister, altså. Mitt siste håp er Lise Galaasen, redaktør i Cappelen Damm Fakta. Hun er også en erfaren forfatter. Lise tar enhver bok alvorlig. Hun vet hvor mye som ligger bak fra forfatterens side, så mye at hun ikke slakter en eneste utgivelse. Når boken er ferdig lest skriver hun heller et kort innholdsreferat om bokas fordeler og ulemper. Det er imidlertid ikke alle bøker hun orker å lese ferdig …

Bokblogg Lise (3)
Lise, en sann Knausgård-fan! Endelig!

– Favoritt? Karl Ove Knausgård, jeg ELSKER de seks bindene av Min Kamp! Han skriver gjenkjennbart, han treffer noe i meg! sprudler hun: «Lidenskapen, det gjennomborende, selvavslørende, rasende trykket i teksten, måten ordene hans traff meg på og deretter gikk rett igjennom rimelighetens og fornuftens beskyttende vegg, gjorde at jeg måtte la stoffet synke og modnes før jeg kunne se noenlunde klart og beskrive hva jeg hadde lest, og hva det gjorde med meg,» skrev Lise i sin opplevelse av hvilken virkning de seks bøkene hadde på henne på bloggen Birgittesbok.no

Kremutgaven av bøker som Lise aldri vil la seg skille fra, er signert utgave av nettopp de seks bøkene i «Min kamp».

Lise gir bort enkelte bøker fordi hun ikke har stort nok hus til så mange bøker, så bokbyttedagen i borettslaget der hun bor, eller veldedige formål, benyttes flittig til boksanering. – Jeg har ikke plass, sier hun. Derfor går jeg også mye på biblioteket.

Men Lise kaster aldri bøker. Ikke jeg heller.

Ragnhild Mork
Medarbeider i kommunikasjonsavdelingen i Cappelen Damm. Er opptatt av formidling generelt, og historieformidling spesielt.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *