Pocketbøkene som revolusjonerte våre lesevaner

Johannes Gutenberg, J. K. Rowling og E. L. James får ha meg unnskyldt, men når man skal fremheve noen av dem som har hatt størst betydning for folks lesevaner, er det vanskelig å komme utenom briten Allen Lane og amerikaneren Robert F. de Graff.

På hver sin side av Atlanterhavet, i de harde 30-årene, så de noen muligheter som andre forlagsfolk på den tiden nærmest bare fnyste av, nemlig å utgi rimelig kvalitetslitteratur for folk flest, uavhengig av hvor de måtte ferdes.

The Mysterious Affair at Styles En gang i 1935 hadde Allen Lane, den gangen styreformann i det britiske forlaget Bodley Head, tilbrakt helgen i Exeter sammen med bl.a. Agatha Christie (så sier anekdoten). Mens han ventet på toget tilbake til London, glante han litt rundt i butikkene på stasjonen for å se om han kunne finne noe lesestoff til turen. Hadde han funnet det, så hadde kanskje ikke ideen om rimelige kvalitetsbøker til folk flest sett dagens lys (i alle fall ikke akkurat da). Han forsøkte å selge inn ideen til Bodley Head, men interessen var heller laber. Han startet i stedet eget forlag og kalte det for Penguin. Navnet var det visstnok en av sekretærene som kom opp med. Han skaffet seg rettighetene til nyopptrykk av en del kjente innbundne utgivelser, bl.a. The Mysterious Affair At Styles av Agatha Christie og A Farewell to Arms av Ernest Hemingway. Han fikk i stand en avtale med bl.a. kjøpesenterkjeden Woolworths og i løpet av et års tid hadde Penguin solgt nærmere 3 millioner eksemplarer.

I USA var paperback-bøker fremdeles upløyd mark. Det ble utgitt en del pulp-magasiner, som f.eks. Black Mask, men ellers var bøker noe man kjøpte i en bokhandel. I 1939 var det omtrent 500 bokhandler i USA og en innbundet bok kunne koste opptil 3 dollar. En betydelig sum den gangen (til sammenligning kostet en kinobillett 20 cent). Inspirert av suksessen til Penguin ønsket Robert F. de Graff å gjøre noe tilsvarende i USA. Han var ikke akkurat ukjent med forlagsbransjen fra før av. Han hadde hatt ansvaret for imprintet Garden City Publishing, som igjen var eid av fetteren hans, forleggeren Nelson Doubleday.

Ideen hans møtte stor skepsis hos de amerikanske forlagene. Det var nærmest som å høre et ekko fra 1996, da Leif Osvold i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv kategorisk fastslo at «Internett er en flopp». Pocketbøker hadde de liten eller ingen tro på. Kanskje nettopp derfor fikk de Graff rettighetene for nærmest en slikk og ingenting.

The Good EarthMotbøren til tross, de Graff fikk til slutt med seg forlagshuset Simon & Schuster på laget. Høsten 1938 gjorde de en test hos Macy’s i New York med 2000 eksemplarer av The Good Earth av Pearl Buck, som nylig hadde vunnet Nobelprisen i litteratur. Testen gikk bra og allerede 19. juni 1939 så imprintet Pocket Books dagens lys. I en helsides annonse i New York Times slo de (om enn noe forsiktig) fast følgende: «Out today – the new pocket books that may transform New York’s reading habits.»

De Graff vurderte å kalle forlaget sitt for 20th Century Books, men endte i stedet opp med å kalle det Pocket Books, nettopp fordi bøkene passet perfekt i jakkelomma. Første bok ut var James Hilton’s Tapte horisonter, en kjent og kjær roman filmatisert av Frank Capra kun to år tidligere. De 11 første bøkene ble trykket i svimlende 110 000 eksemplarer, et enormt antall den gangen. Alle bøkene ble solgt ut i løpet av en uke. Prisen, «kun» 25 cent, hadde nok mye å si. Omslagene likeså. Skulle man nå ut til massene måtte omslagene være både fargerike og iøynefallende, mente de Graff. Frank Liebermann, en venn av de Graff, designet emblemet som fremdeles pryder bøkene, kenguruen «Gertrude» som fikk navnet etter svigermoren hans.

De 10 første bøkene fra Pocket Books

Lost HorizonWake Up and Live

Five Great Tragedies Topper The Murder of Roger Ackroyd Enough Rope Wuthering Heights The Way of All Flesh The Bridge of San Luis Rey

Bambi

Avon Books nr. 7 - Carter DicksonI kjølvannet av den enorme suksessen til Pocket Books dukket det opp en rekke konkurrenter. Av de mest kjente var Avon Books (1941), Popular Library (1942), Dell (1943) og Bantam Books (1945). Papirrasjoneringen i krigsårene hadde særlig rammet de innbundne bøkene. Nå var folk nærmest sulteforet på blillig lesestoff.

Fram til rundt 1950 hadde forlagene stort sett begrenset seg til å utgi pocketutgaver av bøker som tidligere var utgitt som innbundet. Fawcett Publications fant et smutthull, nemlig å utgi originale historier som pocket. Igjen var de store forlagene skeptiske. Nok en gang tok de feil. Opplagene var enorme. Det var klart for det som skulle vise seg å bli en gullalder for pocketboka, en periode hvor man også finner de mest populære og verdifulle bokomslagene blant samlere. Men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Kilder
Lars Hestvedt
Noirfantast med sans for klassisk film og USA. Arbeider med nettutvikling i Cappelen Damm.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *