Den store samtalen

Utgivelsen av Taushetens tyranni har reaktualisert debatten om trykkefriheten. Seks år etter karikaturstriden har mye forandret seg. Til det bedre.

Flemming Rose: Taushetens tyranni

 

 

”Jeg har en idé som jeg gjerne vil lufte med deg.” Mandag den 19. september 2005 ringte Jyllands-Postens sjefredaktør til avisens kulturredaktør Flemming Rose. Sistnevnte syntes forslaget til sak var godt. Likevel; presset av mange forskjellige oppgaver der og da, var første impuls: Å nei, enda mer arbeid! Det skulle vise seg bare å være forsmaken.

Artikkelen ”Muhammeds ansigt” sto på trykk den 30. september 2005. Nær seks år etter de dramatiske hendelsene som fulgte, kommer boken Taushetens tyranni ut på norsk. Teksten er av en fascinerende og sjelden type: Det er en personlig dannelseshistorie. Det er en reportasjebok. Det er en essaysamling. Det er en gjennomgang av den tolerante tankes historie, fra reformasjonens kjettere og frem til i dag. Selv sier forfatteren at han begynte på en alminnelig debattbok, men at det ble umulig å opprettholde en overbygning om at han selv hadde rett og andre tok feil. Derimot falt valget på å dele av de erfaringene som har formet hans syn, som møtet med de sovjetiske dissidentene under den kalde krigen og deres kamp for universelle rettigheter.

Ayaan Hirsi Ali: Nomade

”Har forleggerne sjel?” spør forlagsmannen Henrik Groth retorisk i et berømt essay fra 1957. Nei, konkluderer han. ”Og ærlig talt: hva skal de med den?” På denne tiden var den litterære dannelsen i stadig vekst, ifølge Groth, ettersom selv påtalemakten nå leste romaner. Under Mykle-saken fryktet Groth en nær forestående Statens litteraturkontroll, som en naturlig parallell til Statens kjøttkontroll. Det var i dette spenningsforholdet Groth trakk opp bildet av den ideelle forlegger og linjene for dennes samfunnsoppdrag: I stedet for sjel, skulle han ha et følsomt tomrom; et faustisk vakuum der ”de tusen stjålne og lånte sjeler – alle de andres – [burde] ta bolig for å medvirke ved utvelgelsens akt.” Selvutslettende objektivitet måtte settes særlig høyt. Så får det være en løpende filosofisk diskusjon om slikt overhodet er mulig for et menneske.

Tariq Ali: Fundamentalismenes kamp

Det er likevel slående i hvilken grad teksten treffer også i dag. ”En forlegger kan i store land påkoste seg å avsløre sin høyst private sjel, uten at offentlige interesser tar skade […] Men i vårt lille land må forleggeren iallfall tøye seg lengst mulig for at alt som har livets, behovets og talentets rett, skal komme til orde – til hans egen og folkets fordel i det lange løp.”

Siden femtitallet har vi – takk og lov – fått en oppblomstring av småforlag i Norge, der enkelte nettopp har det subjektive ståsted som sitt utgangspunkt. Men Groths tekst kan gå rett inn i pensumlisten for ethvert stort, norsk forlags raison d’être: Vi står for en så betydelig del av utgivelsene i landet, at uten et absolutt mål om å slippe til en omfattende bredde av stemmer, ståsteder og ytringer, ville det oppstå et demokratisk problem.

Kari Vogt: Islam

Det er med dette som bakgrunn Cappelen Damm har hatt en nær tyveeårig satsning på bøker om forholdet mellom Vesten og islam. Om det ikke akkurat er de tusen lånte sjeler i antall, er de i hvert fall en stor gruppe interessante, resonnerende, debatterende og forskende individer. De mener alle ulikt. De utfordrer. De finner gjenklang. De provoserer. Litteraturhistorikeren Edward Said, journalisten og filmskaperen Tariq Ali, filosofen og professoren i islamske studier Tariq Ramadan, forskeren Kari Vogt, politikeren Ayaan Hirsi Ali – og journalisten og avisredaktøren Flemming Rose. Vår oppgave er å slippe dem til.

Noe av det som synes å være felles erfaringer for ulike meningsmotstandere, er å kjenne nærværet av krefter som helst ser en brakt til taushet. Der enkelte grupper radikale islamister ønsker at Flemming Roses stemme ikke skal bli hørt, opplever Tariq Ramadan det samme fra enkelte vestlige sekulære. Ingen av gruppene trenger å akseptere innholdet i noen av disse forfatternes budskap. Men retten til å snakke, tegne og ytre seg fritt, er i dag uløselig knyttet til det å være borger i et demokrati.

Edward Said: Orientalismen

Også Groth fremhever nettopp det krevende i dette: ”Åndsfriheten er en nødvendighet og ingen nytelse.” Av Roses 500 tekstbelagte sider, har mye handlet om den ene, både i Danmark og her; faksimilen av avisartikkelen som er gjengitt i boken. Etter grundig vurdering ble konklusjonen den samme i det norske som i det danske forlaget: Faksimilen står i et gjensidig avhengighetsforhold til teksten, relevansen er absolutt, og det ville være meningsløst å publisere en bok uten dokumentasjonen av det som er dens tematiske omdreiningspunkt.

Som forlag er det et mål at innholdet i den polemiske delen av utgivelsene våre skal bidra til en bred og nyansert samfunnsdebatt. Noen ganger går det som vi håper, andre ganger ikke. Til tross for at Rose ble forhindret fra å komme til en planlagt lansering i Norge, nådde hans egne ord og refleksjoner vel 580 000 lesere gjennom Norges største løssalgsavis og 110 000 lyttere gjennom NRK P2s Søndagsavisa. Det er et godt utgangspunkt for en offentlig meningsutveksling. Så får både forfatter og forlag leve med at majoriteten av oppslagene likevel handlet om bygningstekniske detaljer i det norske forlagshuset og sikkerheten til medarbeiderne der. I stedet tar vi andre dager til hjelp. For det er her bokens evig tilbakevendende og tiltrekkende egenskap ligger: I langsom tid.

Og at tiden nå bør ha gitt rom for et nært, historisk blikk på det som skjedde for seks år siden, er opplagt. De siste dagene viser at vi er kommet langt. I mobiliseringen av en protest utenfor forlagshuset i begynnelsen av uken, frarådet de religiøse lederne ved moskeen enkeltindivider å ty til ulovlige demonstrasjoner og voldeligheter. Dette lyktes de nærmest fullt ut i. Vi kan knapt få noe klarere og mer oppløftende tegn. Det lover godt for den store samtalen.

Ida Berntsen
33 kommentarer
    • Ida Berntsen:

      Så hyggelig, Magne. Varm takk for det!

      22. juni 2011 kl 14:24
  1. Stein Nilsen:

    Det nye flerkulturelle Norge er på vei. Og da virker det som landet må tilpasses islam, i naivitetens navn. Men på sikt kommer denne undertrykkende religionen til å grave seg fast i landet, og kravene kommer gradvis. Yttrings friheten er det snart bare skallet igjen av.

    22. juni 2011 kl 17:22
    • Ida Berntsen:

      Takk for kommentar, Stein. Det motsatte er også mulig: At et stadig mer multietnisk og multireligiøst samfunn utvikler en høyere grad av toleranse. Det tror jeg på.

      22. juni 2011 kl 19:11
      • Rune:

        Kan du nevne eksempler på noen slike multietniske og multireligiøse samfunn som har utviklet en høyere grad av tolerense?

        23. juni 2011 kl 08:54
        • Ida Berntsen:

          Ta en tur til Zanzibar. På den lille øya kan du høre det bli kallet til bønn fra minareten, mens det samtidig ringer inn til messe i kirken. Det er riktig vakkert. Et annet eksempel er USA. Et tredje er – i lys av de siste dagers hendelser – Norge.

          23. juni 2011 kl 16:26
          • Rune:

            Interessant at du nevner USA. Landet hvor ingen av de større avisene har trykket Muhammedkarikaturene, og hvor ingen forlag vil gi ut bøker som inneholder Muhammedkarikaturene.

            23. juni 2011 kl 17:10
      • Norn:

        Nå har jo Islam vist seg fra sin side i en del hundre år og det ser jo ikke så bra ut. Når det da gjelder religioners oppførsel har det vist seg å vere en meget stabil materie… så du må har stor tro på ditt.

        23. juni 2011 kl 14:33
        • Ida Berntsen:

          La meg ta et eksempel: Å være kristen kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Man kan være A4-statskirkelig. Man kan tilhøre de karismatiske bevegelsene, med tungetale og demonutdrivelse. Man kan være en type mormoner som praktiserer flerkoneri. Poenget er: Å snakke religion som noe ensartet, går ikke. Nær sagt alle religioner har ulike praksiser. Det betyr at du vil finne de tolerante og de fundamentalistiske i alle leire.

          23. juni 2011 kl 16:48
  2. Nikolai Hoftun:

    Iran viser selv bilder av Muhammed, det er bare ille hvis «vesten» viser det. Dessuten, et bilde av en gris er en gris, men hvis du sier at det er muhammed så blir du drept. Så ord dreper. Det er allikevel en gris.
    Muslimer dumme? Kanskje? De er ihvertfall ikke lure. Om man skal bli straffet for å håne andres religion? Ja! Står i norsk lov. Men blir aldri brukt.
    Men uansett. Ytringsfrihet mot trakassering. Norge for lov til å trakassere i ytringsfrihetens navn. Sånn er det, tror jeg.
    ytringsfrihet har jeg også. Jeg mener norge provoserer med vilje i ytringsfrihetens navn, bare for å provosere andre med religion anderledes enn den kristne, som kongen tilfeldigvis må følge ved lov…..
    Forøvrig, hadde jeg vært muslim i norge, ville jeg ha blitt sint. Så da har jo norge oppnådd det de ville da ikke sant? Provosere muslimer, i ytringsfrihetens navn!

    22. juni 2011 kl 19:09
    • Ida Berntsen:

      Hei Nikolai. Her er jeg sterkt uenig med deg: Intelligens og intellekt er jevnt fordelt, uavhenging av nasjonalitet og religiøsitet. I Taushetens tyranni slipper Flemming Rose til med sin fortelling. I andre bøker slipper andre til med sine versjoner. Muligheten til å publisere begge deler, er noe av det fineste ved samfunnet vårt. Når det gjelder faksimilen av avissiden, er den med i Roses bok som dokumentasjon, ikke som provokasjon.

      22. juni 2011 kl 19:20
      • Nikolai Hoftun:

        Hvorfor er det så viktig å tolke bilder som man vet muslimene ikke liker? Hvorfor så viktig med flere versjoner? Alle vet at muslimene ikke liker at man tegner en bilde av en gris og kallen den for muhammed. Hvorfor er det så viktig for «vesten» å gjøre dette? Det er noe det fineste med samfunnet vårt, å kunne i ytringsfrihetens navn trakassere andre med vilje.
        Forøvrig gir du for lite informasjon til å kunne kritisere ditt innlegg.
        Men jeg er sterkt uenig i Nordmenns holdning selv om jeg er en nordmann, ytringsfriheten må følge norges lover, norges lover gir ikke tillatelse til å trakassere selv i ytringsfrihetens navn. Håper noen med god råd kan stevne dere, og da, først da, kan vi vite hva Norge egentlig gir tillatelse til. I ytringsfrihetens navn! Kan bøkers forfattere bli straffet for det de skriver? Noen «rike» burde finne det ut! Hadde jeg hatt penger så hadde det blitt funnet ut. Kan forfattere bli straffet i henhold til norsk lov? Et stort spørsmål som burde ha blitt avklart for lenge siden.
        Bøker er provokasjon! Når de bryter norsk lov! uansett! Norge burde blitt straffet og prøvd, prøvd for norsk rett!

        22. juni 2011 kl 19:39
        • Per:

          Dette er viktig for at Islam som religion skal gå fremover og utvikle seg på områder som likestilling og ekstremisme. Uten at noen utfordrer de absolutte sannheter vil det være stillstand og religionen vil ikke endre seg i takt med resten av samfunnet. Islam har ikke forandret seg de siste 2000 år, men resten av verden har det.

          For eksempel er det ikke lov å kjøre bil i Saudi-Arabia for kvinner. Men når dette blir utfordret vil det trolig føre til endring. Dette er praktisk for familiene det gjelder som da slipper å ha en privatsjåfør. Når koranen ble brent ble det store opptøyer, men til tross for at denne boken ble brent gikk verden videre og ingenting spesielt skjedde. Dette vil muslimene få med seg og se at om noen brenner en bok eller tegner Muhammed så er det ikke så farlig. De kan likevel leve sitt liv videre og utøve sin religion i den private sfære.

          På bakgrunn av dette er det viktig å utfordre islam på alle områder, akkurat slik som det er blitt gjort med kristendommen.

          Når det gjelder ditt angrep på ytringsfridommen så viser dette bare hvor inkompetent du er. Ytringfridommen er absolutt, og det finnes overhodet inget lovverk som kan hindre noen å si noen om en religion. Slike tanker som du kommer med hører mer hjemme i en diktaturstat og ikke i Norge.

          22. juni 2011 kl 19:56
          • Waax:

            Jeg er helt enig med deg at alle religioner burde bli utfordret.

            Men så er det det med å være fornuftig og realistisk når man fremmer sin sak. Å brenne Koranen og lage karikaturtegninger for å utfordre Islam? De viser null respekt for det muslimene ser på som guds ord, eller for profeten de setter høyest. Det blir ikke lenger en utfordring, det er mer en provokasjon ville jeg ha sagt. Det går da vel an å være saklig?

            Ja, man lever videre….Men mener du virkelig at ingenting spesielt skjedde under disse handlingene? (du sa opptøyer..ok)
            Jeg husker ihvertfall en god del ting som skjedde da disse karikaturtegningene ble laget. Uansett hvem som tapte på dette, så var det noen som tapte, og det trenger man ikke.

            Jeg mener at: Har du noe å ta opp, gjør det på en ordentlig måte 😛 Ikke provoser. Du får jo kun dritt tilbake. Da er ikke lenger begge parters intensjoner om å komme til en enighet, men heller å provosere hverandre.

            Skal jeg si akkurat hva jeg vil til andre bare fordi jeg har lov til det, uansett det sårer? Men da viser jeg ikke respekt. Blir nesten litt feil?

            23. juni 2011 kl 12:12
        • Nikolai Hoftun:

          Prøver å skape en god debatt 🙂

          22. juni 2011 kl 20:31
      • Norn:

        Du har rett, intiligens og tilhørende fasiliteter er jevnt fordelt blandt alle jordens folk som ikke har blitt kraftig underernert i tidlig alder.
        Når det gjelder Islam har de levd på viten og gull de erobret i de første 350 år av sitt virke. Situasjonen nå som følge av sin indre regulering som følge av sine læresetninger ser jo ikke så lys ut. Det ulmer i glørne i hele islamregionen, noen steder brenner det. Jeg kunne ha fortsatt men det finner jeg ikke tid til

        23. juni 2011 kl 14:41
        • Ida Berntsen:

          Igjen: Se på den demokratiske våren i de arabiske landene.

          23. juni 2011 kl 16:50
    • Ida Berntsen:

      Husk at rettigheter i Norge omfatter alle som bor her. Både nordmenn og andre. Det er både viktig og bra.

      24. juni 2011 kl 07:44
  3. Tor I.:

    Antar neste steg blir at dere utgir de samlede verker fra Hedningesamfunnets «Jesus Kristus & co»? Dere kan jo gi en bedre distribusjon enn deres eget Religionskritisk forlag…

    Til de som sier ytringsfriheten er absolutt: Nei. Hadde den vært det hadde vi ikke hatt barnepornoparagrafen, injurielovgiving etc. Det er bare et spørsmål om hvilke grenser man setter, men grenser er det.

    23. juni 2011 kl 07:57
    • Ida Berntsen:

      Hvis du med «hedninger» mener ikke-religiøse, har også de rett til å få sin stemme hørt, dersom de bidrar til med relevante synspunkter i en viktig samfunnsdebatt. Du har helt rett i at ytringsfriheten i Norge har rammer i forhold til lovverket, for eksempel injurier og rasisme.

      23. juni 2011 kl 16:20
  4. Janne:

    Boken ble gitt ut fordi dere mangler kunnskap og respekt for andre menneskers livssyn og religion. ….og fordi dere er noen selvopptatte superegoister som førsøker å tjene penger på en tragisk sak!

    I tillegg bidrar dere til å sette mange liv i fare, inklusive alle oss nordmenn som bor i muslimske land.

    23. juni 2011 kl 09:38
    • Ida Berntsen:

      Respekten for ulike livssyn handler også om evnen til å lytte til mennesker som mener annerledes enn deg selv. Det er dette vi gjennom en rekke forskjellige bokutgivelser ønsker å bidra til.

      23. juni 2011 kl 16:27
  5. Så deilig å møte Henrik Groths ord om forleggere og åndsfrihet igjen.
    Skulle ønske det kom flere av hans kaliber, men det er kan hende gått av moten?
    Så til sakens kjerne, åndsutvidelse, for det er vel det som er hensikten? Å få oss lesere til å tenke nye tanker, følge nye spor og kanskje finne frem til andre sannheter enn våre egne?
    Takk for en god bloog. Det har vært en glede å lese den

    23. juni 2011 kl 10:15
    • Ida Berntsen:

      Det var utrolig hyggelig å lese din tilbakemelding. Henrik Groths ideal er verdt å strekke seg etter og forsøke å etterleve. Veldig godt å møte en meningsfelle her. Ang. sakens kjerne: Ja, det er det som er hensikten. Og tusen takk for at du setter pris på bloggen!

      23. juni 2011 kl 16:31
  6. Thor:

    «Her er jeg sterkt uenig med deg: Intelligens og intellekt er jevnt fordelt, uavhenging av nasjonalitet og religiøsitet.»

    Er du sikker?

    5 muslimer har vunnet Nobelpriser.
    98 jøder har vunnet Nobelpriser.

    Muslimer utgjør ca 20% av verdens befolkning.
    Jøder utgjør 0,2 % av verdens befolkning.

    23. juni 2011 kl 10:17
    • Ida Berntsen:

      Ja, jeg er sikker. Tildelinger innenfor en bestemt pris kan faktisk ikke legges som empirisk grunnlag for ditt syn. Jeg gjentar gjerne mitt: Intelligens og intellekt er jevnt fordelt, uavhengig av nasjonalitet og religiøsitet.

      24. juni 2011 kl 07:49
  7. Friheten:

    Hadde en forlegger i Pakistan eller Saudi-Arabia, et par av den islamske læres kjerneområder, gitt ut denne boken, hadde vedkommendes hode allerede vært atskilt fra kroppen. Å tro at » dette vil gå seg til med tid og stunder» er nokså naivt. Muhammed blir av mange muslimer sett på som det ypperste mennesket som noensinne har levd. Det medfører at de også tolker Muhammeds lære som det perfekte samfunnssyn.

    At mange muslimer viser tilbakeholdenhet i land hvor de er i mindretall, er blant annet et råd fra Koranen. Hva som skjer når Muhammeds etterfølgere blir en større gruppe, kan man se til de ovennevnte to land for å finne ut.

    Dessverre.

    23. juni 2011 kl 10:32
    • Ida Berntsen:

      Her mener jeg helt annerledes. Se på den demokratiske bølgen i de arabiske landene vi har opplevd denne våren. Det skjer store endringer. De er betydelige og positive.

      23. juni 2011 kl 16:34
  8. Ytringsfrihetens kår blir presset i et møte med religiøse fortolkere som hevder å besitte selve sannheten: At alle former for avbildninger av sin profet er krenkelser som kan forsvare å true kunstnere, redaktører og publisister til taushet eller i verste fall voldelig straff.

    De «rettroendes» versjon undertrykker også århundrelange tradisjoner innen islam med avbildninger av Muhammed.
    Mer:
    http://norskeforhold.bloggnorge.com/2011/04/26/feil-om-muhammed-tegninger/

    23. juni 2011 kl 10:46
    • Ida Berntsen:

      Her er jeg uenig: Trykke- og ytringsfriheten i Norge har fabelaktige kår.

      24. juni 2011 kl 07:51
  9. Thor:

    Du la ikke ut min kommentar til det du sa om at «intelligens og intellekt er jevnt fordelt, uavhenging av nasjonalitet og religiøsitet.”

    Noen spesiell grunn til dette?

    23. juni 2011 kl 20:45
    • Ida Berntsen:

      Ja. Knapphet på tid.

      24. juni 2011 kl 07:49

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *