Ferdinand von Schirach: ”Skyld”

Jeg har ikke tenkt å begynne å legge ut alle mine anmeldelser i VG på bloggen. Men enkelte ganger, når jeg kommer over perler som denne…

Ferdinand von Schirach: ”Skyld” / noveller / Gyldendal / 150s / Terning: 6

Ferdinand von Shirachs Skyld, er en beskjeden bok hva volumet angår. Femten noveller – eller ”Stories” som forfatteren velger å kalle dem, fordelt på hundre og femti sider. Fortellerstemmen er dempet, av og til nesten refererende. I første omgang kan prosaen virke kjølig, ja endog kald. Men ganske snart forstår man at denne distansen til hendelsene er villet og bevisst, og at man er fanget av en mester.

   Ferdinand von Schirach er en av Tysklands mest profilerte forsvarsadvokater. Hans litterære metode går ut på å trekke helt konkrete straffesaker inn i novelleformen. Som regel trer han selv inn i fortellingen på et eller annet stadium. Dette kan høres enkelt og liketil ut, men er i virkeligheten en form med så mange fallgruver at jeg som forfatter blir helt svimmel. Sagt på en annen måte: Det er nesten umulig å få noe slikt til å fungere. Ferdinand von Schirach får det til og med til å se lett ut. I åpningsnovellen ”Folkefest”, skildrer han en varm augustkveld i en liten tysk by. Beboerne feirer byens seks hundreårs dag. Det er varmt. Ølet flyter. Plutselig revner idyllen i et mareritt av vold og overgrep, av skam og skyld. Det er ingen vei tilbake for noen. Men kan jussen lære oss å gå videre? Eller blir den selv en del av overgrepet? For hvem blir skammen verst å bære? I mesterlige ”Illumenatene” skildrer von Schirach en særlig begavelse. En ung gutt som havner på en internatskole. Ved første blikk en klassisk mobbehistorie, men med en vri og en kraft helt uten sidestykke. En tragisk og grotesk tildragelse smeltes om til stor litteratur. Og slik er det hele veien.  Alle fortellingene handler om hvordan tilfeldigheter brått og uten forvarsel kan kaste oss ut i den aller dypeste fornedrelse. Som offer eller gjerningsmann. Det er forfatterens kjølige hverdagslighet som på forunderlig vis gir fortellingene en inderlighet som man ville måtte søke forgjeves etter ved den minste antydning til sentimentalitet. Hver eneste side er vellykket i denne boken. Med det samme jeg var ferdig med den, leste jeg den om igjen. Så gikk jeg og kjøpte den på tysk. Gyldendal norsk forlag skal ha stor takk for denne utgivelsen. Ikke bare er den en gave til norske lesere fra det moderne litterære Tyskland. Den er også en påminnelse om novellens genialitet når den holder et nivå som dette. Boken er glimrende oversatt av Sverre Dahl.
Ferdinand von Schirach har tidligere gitt ut novellesamlingen ”Forbrytelser”. Hans første roman ”Der fall Collini”, er planlagt utgitt på norsk i 2013.

 

Denne anmeldelsen sto på trykk i VG 10. juni 2012

Ingvar Ambjørnsen
Forfatter.
1 kommentar
  1. Kommentere en annen kunstners arbeide er en oppgave jeg heldigvis ikke tjener penger på.- Det må være et svært tungt ansvar. Det blir nesten, som en gammel mann fortalte meg, nede i en kjeller, på et nedstøvet antikvariat i St.Petersburg. Det er vekten av boken, som forteller deg, gemetrisk, om dens kvaliteter.En Tung bok i hånden er aldri dårlig. Det ligger mye arbeide bak en bok. Anmelde en bok er en sak som omhandler status,penger og en bestemt posisjon. Intet galt med det. «Vekten» av boken, forteller mer enn en subjektiv mening.

    28. juni 2012 kl 04:08

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *