Farvel til VG

Etter over tjue år som anmelder i VG har Ingvar Ambjørnsen skrevet sin siste anmeldelse for avisen (Tine Poppe).
Etter over tjue år som anmelder i VG har Ingvar Ambjørnsen skrevet sin siste anmeldelse for avisen (Tine Poppe).

Jeg har nettopp takket for meg som bokanmelder i VG. De fleste har fått med seg avisens bebudede kutt i antall anmeldelser over nyttår. Ikke like mange er klar over at prosessen allerede er satt i gang. Ja, det at ledelsen i det hele tatt gikk ut med denne nyheten nå i høst, har sin årsak i at vi anmelderne undret oss over at vi ikke fikk tilsendt bøker lenger. Midt i bokhøsten.

Men nå er katten ute av sekken. VG, som i fjor økte driftsoverskuddet med 87 millioner kroner, må spare penger. Det forstår alle. At sparekniven brukes til å skjære bort 80 prosent av avisens bokanmeldelser, er litt verre å forstå for de av oss som er opptatt av litteratur. Men heldigvis er det ikke nødvendig å forstå noe som helst. Ledelsen har bestemt seg. Det er den nye tiden som taler til oss gjennom menn som Øystein Milli og Torry Pedersen. Sistnevntes opptreden på Dagsnytt atten skal jeg la være å kommentere. Jeg er ikke ute etter billige poenger.

Jeg ble hentet til VG som bokanmelder i 1991. Fra 1995 var jeg også spaltist i nesten tjue år. Det har vært en flott avis å jobbe for. I løpet alle mine spaltemetere opplevde jeg aldri – ikke en eneste gang – at så mye som et komma ble foreslått endret. Selv ikke da jeg gikk i strupen på selveste Olav Versto under krigen på Balkan. Avisens politiske redaktør. Med navns nevnelse. (Jeg fikk en elegant ørefik tilbake, der mitt eget navn var utelatt, det sved naturligvis ekstra for en pågående hanekylling.)

På begynnelsen av nittitallet var VG opptatt av å styrke litteraturdelen. Det fikk vi til under Sølvi Værhaugs kyndige ledelse. Det er ikke alle som er klar over det, men i flere tiår var VG den avisen som anmeldte flest bøker her i landet. Og slett ikke bare krim og kjendisbiografier, slik enkelt later til å tro. Norges mest solgte løssalgsavis anmeldte diktdebutanter, smale essaysamlinger, og sære utgivelser på forlag få hadde hørt om. Barne- og ungdomsbøker i stabler. Et år anmeldte VG samtlige lærebøker i videregående skole. Noe av hemmeligheten lå i sammensetningen av anmelderkorpset. Vi kom fra de forskjelligste kriker og kroker i bokbransjen, og hver og en dro med seg sitt eget nettverk og sine egne kontakter. Det hadde jo ikke hjulpet stort dersom det ikke var noen som lyttet til oss i redaksjonen. Men der var det altså alltid et våkent øre. VG la aldri skjul på at de hadde som ambisjon å være størst og best på alle felt, og dekningen av ny norsk og oversatt litteratur var en naturlig del av den store maskinen.

Nå er det over. Nå skal avisen anmelde en eller to bøker i uken, og holde øynene oppe for bokens ”nyhetsverdi”.  Ja vel. Heller ikke her er det nødvendig med spekulasjoner eller kommentarer av noen art. Vi vet hva vi får.

 Men en ting er det viktig å nevne: Når VG nå velger å gjøre dette mot seg selv og sine lesere, er det en handling som går langt ut over selve avisen. Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets største løssalgsavis nå vurderer anmeldelser av bøker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger ønsker å drive med.

Det er et knyttneveslag i ansiktet på hele bransjen. Så får vi se da, hvor mye det vil lønne seg å kaste ut avisens boklesere. Men for all del. De har nok finregnet på fremtiden.

Det var ellers interessant å følge med på reaksjonene på Facebook og andre sosiale medier da nyheten ble sluppet. VG dropper bokanmeldelsene? Vel. Man har da sin Klassekampen og sitt Morgenblad, ble det hevdet. Jada. Jeg har også det. I gammeldagse papirutgaver til og med. Rett i  den rustne postkassen. Men det er ikke Klassekampen og Morgenbladet som ligger rundt på ti tusenvis av arbeidsplasser, og på hundre tusen kjøkkenbenker. Det er VG.

 Så lenge det varer.

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen
Forfatter.
14 kommentarer
  1. Maria B.:

    En av førstesakene til VG her forleden var «Blomster-Finn barberer barten – se direkte nå!». Når dét har større nyhetsverdi enn anmeldelser av ferske bøker, så er det bare å gi opp med en gang. Dessverre.

    2. desember 2014 kl 12:53
  2. […] Dette skriver Ingvar Ambjørnsen på sin blogg Forfatterliv i dag. Etter mange år som en av avisens profilerte anmeldere gir han seg nå. Begrunnelsen kan du lese i sin helhet på bloggen hans her: […]

    2. desember 2014 kl 13:23
  3. Margrethe kvalheim:

    en forflatning av avisens innhold. Fremtiden er jo nettop spisskompetanse
    På enkeltområder innen kultur bl a. Takk til Ambjørsen
    Spalten din er blitt fulgt, og engasjert
    Det må da være en annen kulturkanal som
    Plukker deg opp struksens og med en gang.

    2. desember 2014 kl 14:04
  4. Anders T.:

    Et hovedproblem er at fryktelig mye kulturstoff fases ut, og bare de aller mest kjente og folkekjære artistene, kunstnerne og forfatterne står igjen. En velger for eksempel utelukkende å skrive anmeldelser når svært kjente artister står på scenen, Nerdrum har en utstilling eller når Nesbø gir ut en ny Hole-bok. Dessuten skriver gjerne de andre mediene parallelt om de samme tingene, slik at sakene blir ekstra opphauset av media selv. Dette blir derfor uhyre passivt og svært lite nyskapende. Hva skjedde med at leserne kanskje vil bli utfordret på noe de ikke kjenner så godt til fra før? Hva skjedde med å være «først ute, der det skjer»?

    For 15 år siden var det mulig å lese Aftenposten-anmeldelser av debutkonserter i Universitetets Aula, ispedd konsertanmeldelse og portrettintervju med musikerne. Dette var altså konserter med mennesker leserne aldri hadde hørt om, og noen ganger aldri hørte noe mer fra enn den ene gangen. Men du verden så kjekt det må være for avisen når noen av disse unge noen år senere slår ut i full blomst på verdens scener.

    Jeg minnes også NRK-serien «Lydverket», med sine anekdoter, rykende ferske plateanmeldelser, intervjuer og historiske opptak. Her var det noe å lære for både musikkviter og hvermansen, og programmet står som et godt eksempel på hvor bra gjennomføringen kan være. Men nå? Foruten talent-programmene sitter vi igjen med «Beat for Beat» og et svært amputert «Hovedscenen».

    Det er likevel såre enkelt å oppsummere hvorfor det har gått som det har gått: På grunn av det stupende papirsalget av aviser, handler det i dag om en symbiose av flest antall klikk på artikkelen, minst mulig jobb for journalisten (klipp, lim og Google Translate) og mest mulig penger i kassa for annonsørene. Så da presenteres vi for siste nytt fra Kardashian-søstrene, et dybdeintervju med Kristian Valen og en sang-for-sang-anmeldelse av U2 sitt nyeste makkverk.

    Det er kjekt med sirkus. Men det er godt med kneip i blant også.

    2. desember 2014 kl 15:02
  5. Hilde Marthinsen:

    Det er når en avis undervurderer sine lesere at det vil gå riktig så ille. VG har blitt mer og mer lik Se&Hør når det gjelder kulturnyheter og formidling. Har ikke kjøpt en papirutgave av VG på kan ikke huske sist, og nettutgaven med sine billige klikksaker er man som kjappest innom en gang hver 14.dag. Det er ikke alltid på en selv en skal kjenne andre, men det kan virke som om flere har denne endringen i sitt bruksmønster. Denne avisens omdømme er svært nedadgående. Beklageligvis.

    2. desember 2014 kl 16:02
  6. Ole Olesn:

    «..VG…landets største løssalgsavis….vurderer anmeldelser av bøker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger ønsker å drive med.»

    Ta det som en mann, du har vært en syter siden du tok ditt siste trekk av sneipen

    2. desember 2014 kl 16:11
  7. Knut Helbekkmo:

    – tror dette er noe som etter hvert vil skje med all kunstomtale; musikk, dans, bildekunst, og litteratur.
    Noen burde komme opp med et kunstfora hvor den enkelte kan dele sine opplevelser i dialog med leg og lærd.

    2. desember 2014 kl 17:03
  8. Martin:

    «Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets største løssalgsavis nå vurderer anmeldelser av bøker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger ønsker å drive med»

    Det er vel ikke det at bokanmeldelser er «uviktig», men at det i dag gjøres igjennom helt andre kanaler enn for bare noen få år siden. Dette er en teknologisk utvikling som det blir feil å forsøke å legge skylden for på VG. Bokanmeldere er ganske enkelt ikke lengre hovedreferansen for å forstå hvorvidt en bok er verdt å lese eller ikke. Dette får man en bedre forståelse av ved å se på de akkumulerte tilbakemeldingene fra MANGE lesere av igjennom bl.a. leservurderingene på dedikerte bok-sider.

    Se gjerne til film som har kommet lengre enn bøker på dette området. Vil man vite om en film er «god» eller «dårlig» så slår man ikke lengre opp i en avis, som i gamle dager, for å lese filmanmelderens synspunkt. Nei, man slår opp på imdb.com (e.l.) for å se tilbakemeldingen fra kanskje flere hundre, om ikke tusen, seere. Kanskje man klikker inn på noen enkeltanmeldelser for å utdype – og i sum blir den forståelsen man sitter igjen med om dette er en film man ønsker å se eller ikke vesentlig bedre enn det vi gjorde for noen år siden.

    Jeg tror ikke kulturanmeldelser er dårligere i dag enn før. Faktisk snarere tvert imot. Med nye medier så kryr det nå av menighetsutveklsling som ikke fantes tidligere. Men det krever at man følger med i tiden og går dit hvor kulturdiskusjonen har flyttet seg til – og at VG kutter det ut, er nok bare en anerkjennelse av at avisen har utspilt sin rolle her.

    2. desember 2014 kl 17:09
  9. […] faste bokanmelder Ingvar Ambjørnsen connect nå i et blogginnlegg et oppgjør med avishusets beslutning. Han har lite forståelse for prioriteringene til avishuset, og varsler during han har trukket seg […]

    3. desember 2014 kl 00:16
  10. merthious:

    Samtlige (papir- og nett) aviser har vel egentlig utspilt sin rolle. Har man levd 30-40 år, og samtidig fulgt med tabloidene på veien, er det jo ikke spesielt vanskelig å merke seg at de blir likere og likere hverandre. De tør ikke (vil jeg påstå), å påstå noe som helst noen vei som kan virke kontroversielt eller utfordrende, dersom dette ikke er planlagt på forhånd dem imellom tydeligvis. For de tar jo aldri en egen «vei» eller vinkling på en eneste sak slik jeg ser det. De er usedvanlig enige i sine dekninger av hva som skjer her hjemme eller i verden generelt, og man skal ikke google mye for å finne andre aspekter rundt de fleste saker, som gjør at man faktisk selv kan danne seg et subjektivt bilde av det som skjer, og ikke minst danne seg et mer nyansert bilde av det. Som leser av tabloidene må jeg konkludere med at redaktørene her jo må ha et eller annet manuskript å forholde seg til. Er det ikke dette man i gamle dager kalte propaganda??? For egen del leser jeg om dagen kun overskrifter i diverse tabloider for å konstatere at ingenting har forandret seg på den fronten. Jeg vet denne artikkelen handler om utsilingen av bokanmeldelser, og begrensninger i forhold til dette. Jeg tenker bare at det er litt større enn forfattere som ikke komer til ordet. Jeg tenker at vi alle som en sakte men sikkert blir robbet for enhver mulighet til å danne oss en kvalifisert mening om det meste.

    3. desember 2014 kl 01:21
  11. Gunnar Celius:

    Jeg sitter her med et eget bokmanus. Det er ikke ferdig enda, men manusidéen er klar og skrivearbeidet fyker glatt avgårde med intens iver. Fremtiden vil vise hvilket bokforlag -om det blir noen i det hele tatt- som vil trykke- og publisere boka mi. En stor takk til Deg Ingvar som her belyser hvordan nye forfattere kan forvente seg å møte bransjen. Når det nå innskrenkes på bokanmeldere i en va landets største aviser, ser det ikke særlig lyst ut. Forfatterne er henvist tilbake til hulemalerienes tid…

    3. desember 2014 kl 14:41
  12. Knut Breen:

    Hei! Det er ikke verre enn at bokanmeldelser ikke selger aviser.

    Leser selv VG hver dag, og hopper elegant over hver eneste bokanmeldelse.

    Det er vel ikke noe poeng å bruke plass på noe folk ikke er interessert i? Bokanmeldelser er et veldig smalt tema, og de som ønsker å lese disse kan gjøre det ett annet sted.

    3. desember 2014 kl 17:16
  13. Jan-Kåre Fjeld:

    Det er litt SÅNN vi menneskene i
    Norge føler, og da kan jo VG gi blaffen i det:

    «NRK RULER:
    2,2 (to komma to) millioner nordmenn satt SAMTIDIG på et tidspunkt og hørte på SALMER denne helga! TO MILLIONER TO HUNDRE TUSEN TAKK til NRK for hva de er og gjør. Jeg mener, de tør å satse på SAKTE-TV – med SALMER for Heaven’s sake!! – og scorer skyhøyt over hva de kommersielle RASK-TV (les det som du vil) kanalene klarer – uansett hvor slemme de er på gården. NRK treffer folkesjela, eller MENNESKESJELA, om igjen og om igjen, og vil, fordi det er en statseid kanal, med lisensavgift – les: FOLKET BETALER – alltid være et uovertruffent kommunikasjonsmedium med alle slags små og store – og VIKTIGE – saker, for HELE FOLKET! HURRA FOR NORSK RIKSKRINGKASTING!!» – var en melding fra meg på FB tidligere denne uka.

    Nei, jeg kjøper sjelden VG. Dessverre. For VG. Men jeg ser et utviklingspotensiale. For de har flinke folk. Som Ingvar Ambjørnsen. Og Torry Pedersen.

    4. desember 2014 kl 01:52
  14. Jo Bech-Karlsen:

    Hadde det bare vært så enkelt! At publikum kan lese bokanmeldelser andre steder, i nisjekanaler for spesielt interesserte på nettet. Da forstår man ikke at litteraturkritikken inngår i et kretsløp, der litteratur, kritikk og forleggeri/distribusjon alle er nødvendige medspillere.Når kritikken i de store mediene forsvinner, rakner dette kretsløpet, og reduseres til eksklusive nisjeaktiviteter for spesielt interesserte. Det var en gang et ideal i norsk presse som het folkeopplysning …

    8. desember 2014 kl 11:42

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *