Ambjørnsen om klimakrisen

Et nødvendig opprør

Greta ThunbergGreta Thunberg
Den 16 år gamle svenske klimaaktivisten Greta Thunberg deltok i en paneldiskusjon under det årlige møtet til World Economic Forum (WEF) i Davos, Sveits den 25. januar i år. REUTERS/Arnd Wiegmann

I denne kronikken hyller Ingvar Ambjørnsen det nødvendige klimaopprøret som en ny generasjon unge har startet.

En måned inn i det nye året, er vi vitne til et fenomen som få ville ha trodd var mulig. En helt ny politisk massebevegelse har sett dagens lys. Nettopp den generasjonen unge som så langt har blitt avskrevet som streite og greie, stiller nå klare krav til de ulike lands regjeringer. Og til den vanlige forbruker. De krever handling, slik at den klimakollapsen vi allerede er vitne til, kan begrenses.

De unge skulker skolen i protest mot tyveriet av egen fremtid

Galskapens ild

Den store masseutryddelsen av insekter og dyre- og fuglearter lar seg ikke stoppe. Men vi kan stoppe oss selv fra å bære stadig mer brenne til den galskapens ild som herjer. De unge skulker skolen i protest mot tyveriet av egen fremtid. Den 24. januar samlet 35 000 skoleelever og studenter seg utenfor Europaparlamentet i Brussel. For å bli sett av sin egen foreldregenerasjon. På forhånd har det samme kravet om egen fremtid blitt fremmet på hundrevis av skoler i Australia. Sist fredag demonstrerte flere titalls tusen ungdommer i Tyskland og Sveits.

Det er ingen grunn til å tro at dette er et lite blaff av tilfeldig sinne, som dør ut om en uke eller to. Det vil naturen selv sørge for. Oppvarmingen av planeten, med den påfølgende massedøden av planter og dyr går mye raskere enn selv de verste pessimistene har trodd. Det er dette de protesterende ungdommene har tatt inn over seg. Det er nå det skjer. Ikke kanskje i morgen. De har all mulig grunn til å frykte fremtiden.
Deres livskvalitet er i aller høyeste grad truet.

Skolestreik for klimaet

Og som i et slags forskrudd moderne eventyr, starter det hele med ei ungjente som talte mens de fleste tiet. I august i fjor, den varmeste og tørreste i manns minne, satte den 15 år gamle Greta Thunberg seg utenfor Riksdagen i Sverige. Ved siden av seg hadde hun en plakat hvor det sto «Skolestreik for klimaet». Hun var fast bestemt på å sitte der helt frem til riksdagsvalget den 9. September. Resten er historie. I dag kan nesten ingen ha unngått å høre den taleføre tenåringens analyse av den situasjonen vi står oppe i. Det er, som hun selv sier, ikke mer komplisert enn at selv en femåring kan forstå det. Og altså: Hilsen en femtenåring.

For meg var det aller verste ved å tilegne meg kunnskap om sammenhenger og konsekvenser i naturen, å bli hånet for nettopp dette. Av voksenpersoner som rett og slett ikke visste bedre. Og som var stolte av det.

Brevkurs i økologi

Selv var jeg femten år i 1971. Sammen med noen kompiser hadde jeg gjennomført et brevkurs i økologi. Den slags fremmedord lærte vi lite og ingen ting om på skolen, og ingen av oss omga oss med voksne som i det hele tatt hadde hørt om fenomenet. Den voksengenerasjonen vi vokste opp med eide ingen sperrer når det gjaldt forurensing, eller noen form for rovdrift på miljøet. For dem var havet en gigantisk søppelbøtte; det var bare å pøse på, og vi som sa noe annet var noen venstrevridde idioter. De syntes det var hyggelig at vi tilbrakte mye tid i skogen og ved sjøen, men var nærmest for tilbakestående å regne i forhold til den tiden som ventet oss rundt neste sving.

For meg var det aller verste ved å tilegne meg kunnskap om sammenhenger og konsekvenser i naturen, å bli hånet for nettopp dette. Av voksenpersoner som rett og slett ikke visste bedre. Og som var stolte av det. Som skrøt av sin egen uvitenhet.

Jeg vet derfor veldig mye om det sinnet som Greta Thunberg og en del tusen andre ungdommer går rundt og kjenner på om dagen.

Insektmiddelet fra helvetet

Men noen voksne visste. Vi oppsøkte dem. Vi leste Rachel Carson (The Silent Spring), og bøkene til ernæringsspesialisten Georg Borgström. Carson advarte mot å gå for hardt ut i kjemisk bekjempelse av insekter i landbruket, og var særlig opptatt av DDT. Selve insektmiddelet fra helvetet. På seksti og søttitallet var det nettopp DDT som holdt på å utrydde livet i det store fuglefjellene på Vestlandet og i Nord-Norge. Samt mange av våre rovfuglarter. Men ti år etter at myndighetene over store deler av verden hadde lyst dette faenskapet i bann, lærte jeg om dets fortreffelighet da jeg gikk på gartnerskole i Ulvik. De vettløse nektet å gi seg.

Og mens Rachel Carson forutså den store fugledøden som følge av at insektene forsvant, boret svenske Georg Borgström enda dypere og mørkere. I bøker og foredrag pekte han på hva som ville bli konsekvensene dersom de rike i-landene fortsatte sin nådeløse rovdrift kloden over. Tap av matjord og vann vil kunne sette enorme menneskemengder i bevegelse, sa Borgström. Og de vil bevege seg dit maten og vannet er. En ren naturlov, i grunnen.

Tusenvis av elever i 270 byer har gått til skolestreik for klimaet etter inspirasjon fra Greta Thunberg. (Foto: Leonhard Lenz)

Den grenseløse likegyldigheten

Vel. De fikk rett. De ble kalt sjarlataner og dommedagsprofeter, men det var dessverre de som så fremtiden klarest. Jeg har ofte tenkt at det eneste de ikke var i nærheten av å forutse, var med hvilken grenseløs likegyldighet økokatastrofen skulle bli møtt da de store mørke hjulene først satte seg i bevegelse. Folk flest synes tross alt at sommeren 2018 var alle tiders badesommer, og er vel fornøyd med det. Kanskje kan sommeren 2019 strekkes helt frem til midten av november? Og er det ikke egentlig ganske kult å dyrke vindruer på Svalbard?

Det er bekjempelsen av denne idiotien den femten år gamle Greta Thunberg har blitt et symbol på. Selvsagt er det eventyr og løgn at den nye protestbevegelsen blant de unge utelukkende har oppstått på grunn av henne. Den måtte komme når de som har mest å tape ble så gamle at de kunne tenke selv. Ungjenta med de stramme flettene er imidlertid så klar i tanke og tale, at hun fremstår som en naturlig frontfigur.

De unge kan ikke stoppe det som nå er under oppseiling, og som kommer til å knuse den verden vi kjenner. Men det er blant dem morgendagens forskere og strateger befinner seg. De som skal sette sammen den nye.

1 kommentar
  1. Marit Johnsen:

    Så fint å lese Ambjørnsen her. Jeg var også en sånn ungdom som engasjerte meg. Det ble aldri forstått, heller misbilliget. Hun som alltid måtte gjøre så mye rart, ha så rare venner. Det var meg. Så takk til alle som bryr seg

    29. januar 2019 kl 17:18
  2. Takk for en tydelig stemme IA – vi behøver den nå!
    #MoreClimateAction

    30. januar 2019 kl 22:29
  3. Annelise Fjeld Knutsen:

    Jeg var russ i 1982, med full pakke biologi i sekken. Vi lærte mye om forurensning og kommende klimaproblemer. Det var ille å stange hodet mot en foreldregenerasjon som hadde opplevd krigen, og hungret etter økt vekst og forbruk. Alle argumenter ble sablet ned med vekt på den økonomiske veksts fortreffelighet, og hensynet til arbeidsplasser. Det er snart førti år siden….

    31. januar 2019 kl 00:30
  4. Geir Aaslid:

    Troen på klimaguden og den kommende dommedag er sterk både hos forfattere og hos indoktrinerte barn.

    Hva med å returnere til skolebenken og naturfagene istedet for å fortelle eventyr?

    31. januar 2019 kl 01:37
  5. Ola Bog:

    «De unge kan ikke stoppe det som nå er under oppseiling, og som kommer til å knuse den verden vi kjenner. Men det er blant dem morgendagens forskere og strateger befinner seg. De som skal sette sammen den nye.»

    De unge versus de gamle. Dette er jo, med respekt å melde, en falsk motsigelse. Det er KJØPMENNA som har satt sånn cirka en hel planet over styr på bare 250 år – siden «Spinning Jenny» så dagens lys i 1764.

    Hovedmotsigelsen går mellom arbeid og kapital. Det er ikke «forskere og strateger» som kommer til å sette sammen det nye. Det er den internasjonale arbeiderklassen. Folk flest. De navnløses hær. Det nye har også et navn: sosialisme.

    31. januar 2019 kl 09:49
  6. Ola Bog:

    «De unge kan ikke stoppe det som nå er under oppseiling, og som kommer til å knuse den verden vi kjenner. Men det er blant dem morgendagens forskere og strateger befinner seg. De som skal sette sammen den nye.»

    De unge versus de gamle. Dette er jo, med respekt å melde, en falsk motsigelse. Det er KJØPMENNA som har satt sånn cirka en hel planet over styr på bare 250 år – siden «Spinning Jenny» så dagens lys i 1764.

    Hovedmotsigelsen går mellom arbeid og kapital. Det er ikke «forskere og strateger» som kommer til å sette sammen det nye. Det er den internasjonale arbeiderklassen. Folk flest. De navnløses hær. Det nye har også et navn: sosialisme.

    31. januar 2019 kl 09:58
  7. Velsigne kloke ungdommer som vil bruke tid og energi på å gjøre noe for egen og andres framtid! <3

    1. februar 2019 kl 09:40
  8. Otto Støver:

    Det er trist å lese at tilsynelatende oppegående folk har blitt så PK at de hyller en hjernevasket småjente som klima ekspert når hun leser fra et manus. Hvis klima var så åpenbart enkelt, hvorfor er det ikke en åpen debatt mellom de som tror på denne krisen og de som mener klimaet varierer naturlig? Jo det er fordi ingen av de «ekspertene» som hevder krise vil stille opp til debatt. Høres det sannsynlig ut når de samme personer hevder at 97% av alle forskerne er enige med dem og at alle data viser det samme? Skjønner dere ikke at dere er blitt narret. Ingen politiker, advokat, aktivist el.l ville vel unngå å debattere en motstander som de var sikre på å vinne over. Men dere tør vel ikke engang be om en slik debatt, for da er det mange som må og skjemmes. Man har ropt «ulv, ulv» i snart femti år, og hele tiden skal de påståtte katastrofene komme om ti år. Kan vi ikke snart snakke om virkelige problemer og hvordan vi løser dem?

    2. februar 2019 kl 11:20
  9. Ingvar Åbegre:

    Det er veldig vanskeleg å føra ein ryddig klimadebatt når ein systematisk blandar saman klimaendringar og alle mogelege andre slags store og små miljøproblem. Det er ingen tvil om at me står framfor mange alvorlege miljøproblem, men dei fleste av dei har nokså lite med klimaendringar å gjera. Eg meiner faktisk at det overdrivne fokuset på klimaendringar er med på å gjera at andre og viktigare miljøspørsmål kjem meir i bakgrunnen, slik at dei ikkje får den merksemda som dei burde ha fått.

    Klimaforhandlingane handlar om kvotar for utslepp av CO2. CO2 er ein forholdsvis ufarleg gass, med mindre han førekjem i så store konsentrasjonar at han forårsakar kveling. Ingen ser føre seg den typen konsentrasjonar i atmosfæren innan overskodeleg framtid. Klimaforhandlingane handlar ikkje om framtida til jorda eller økosystema eller forbrukarsamfunnet. Klimaforhandlingane handlar heller ikkje om dei giftutsleppa som nettopp Ingvar Ambjørnsen skreiv godt og fengande om då eg var liten på 1980-talet. Dei handlar kort og godt ikkje om noko av det som faktisk betyr noko når det gjeld miljøvern.

    Sanninga er at klimaet alltid har endra seg og truleg kjem til å halda fram med å gjera det, same kva me føretek oss. At det er eit menneskeskapt tilskot til klimaendringane i dag kan så vera, men det er ikkje noko som er noko dramatisk, og me kunne godt ha fått ein sommar som den i fjor i alle fall. Når ein i dag til og med ser at folk forlangar at me skal ha rett til eit stabilt klima, viser det i alle fall fullstendig mangel på forståing for korleis klimasystemet verkar. Det er godt mogeleg at me ved hjelp av ulike former for vermanipulasjon faktisk kunne greia å skapa eit stabilt klima, men det ville i så fall vera ein nokså unaturleg tilstand.

    3. februar 2019 kl 17:29
  10. Ida Hagen:

    Takk. Takk. Takk. ❤

    3. februar 2019 kl 18:57
  11. Øystein:

    Skal bruke denne teksten, samt hennes tale i Polen, i undervisningssammenheng; samfunnsfag og språk.

    5. februar 2019 kl 13:54
  12. Flott artikkel av Ambjørnsen , jeg var også engasjert i de første opprørerne mot våre foreldre, for å få dem til å bruke fosfatfrie vaskemidler. Jeg husker vi var dypt bekymret, så hva må ikke dagens unge føle om det som skjer!? Jeg er full av beundring for Greta Thunberg som igangsatte protestene, og skamfull på vegne av vår generasjon. Håper disse protestene når virkelig store dimensjoner, så vi og politikerene er tvunget til å handle nå.
    Rudi Næss, miljøengasjert firebarnsfar og bestefar.

    6. februar 2019 kl 13:20
  13. Kolbjørn Nystrand:

    Hun er inne på en fundamentalt viktig del av saken, det som er problemet i klimadebatten er at den gjengse innbygger på denne planeten er et offer for kapitalismens uendelige makt og appetitt for mer penger, mer overskudd, og regningen sendes til forbruker. Før det blir en endring i hvordan disse – hmmm – menneskene driver profitt foran alt annet vil vi ikke se forandring. Da nytter det ikke med CO2 kvoter og gudene vet hva fordi regningen bare blir sendt videre uten å ha ført til noe. Jeg ønsker nok forandring, men ikke send hele regningen til meg!

    7. februar 2019 kl 19:08
  14. Tormod Knutsen:

    Jammen har Larvik en fornuftig æresborger! Hvorfor skriver ikke lokalavisa Østlandsposten om dette? Jeg sitter i kommunestyret for Miljøpartiet de Grønne, og har forsøkt å fortelle historien fra Den tause våren til i dag, og spurt som Vetlesen og Willig i boktittelen: Hva skal vi svare våre barn? Historien går jo enda lengre tilbake, til svensken Svante Arrhenius, som oppdaget sammenhengen mellom CO2-innholdet i atmosfæren og jordas middeltemperatur for mer enn 120 år siden.

    22. februar 2019 kl 11:51
  15. Tusen takk, Ambjørnsen! Kloke ord om opprøret som reiser seg. Greta og alle de andre ungdommene trenger din og vår støtte!

    28. februar 2019 kl 23:00
  16. Karl Johan Grimstad:

    Burde ikke en oppegående person være noenlunde edrulig.
    Dette sier IPCC — We should recognise that we are dealing with a coupled nonlinear chaotic system, and therefore that long-term prediction of future climate states is not possible.
    IPCC AR4 WGI
    Og Jansen Bjerknessenteret——Vanligvis oppgis dette som global temperaturendring ca. 100 år etter at atmosfærens CO2 innhold er blitt fordoblet fra førindustrielt nivå. Det har vært et kronisk forskningsproblem å bestemme både TCR (transient klimarespons) og ECS (likevektsfølsomhet). Selv i den siste rapporten fra IPCC er det ikke gitt noen mer presise beregninger enn før, fordi det er mye sprik i litteraturen, noe som gir et stort usikkerhetsintervall for disse beregningene. Det kan heller ikke gis noen foretrukne verdier. sitat slutt. Vi vet med andre ord ikke om vi har en menneskeskapt klimautvikling. Dette bør barna få vite, eller kan det hende det ender med massehysteri, hvis det hører på voksne som sier at jorden går under dersom det ikke gjøres noe.

    15. mars 2019 kl 14:26

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *