Øya-blikk II: Jævlig god stemning med «Jævlig dårlig stemning»

Jeg skulle nok ikke sagt at Øyafestivalen hadde flaks med værgudene, for de straffet oss i går. Øya-publikummet oser ikke akkurat av lidenskap. Det kan virke som om det er viktigere å være der og bli sett enn å leve med musikken, og da hjelper det ikke på med regnskurer. Det var først da Lars Vaular fikk fetter Sondre Lerche opp på scenen og sang deres nye singel «Øynene lukket» med refrenget: «Jævlig dårlig» stemning at det ble liv.

Ane Brun – nå også med sanger på norsk

Jeg skrev i går at det var damenes aften den første kvelden, og det så ut til å fortsette på torsdagen selv om min første konsertopplevelse var et av festivalens største navn Frank Ocean. Han lød bra nok han, men labbet av scenen etter bare 20 minutter. Noen minutter senere måtte en slukøret arrangør forklare fra scenen at Ocean var blitt akutt syk og ikke kunne fullføre konserten. Heldigvis brydde ikke Ane Brun seg en døyt om det. Hun har fått en helt ny selvtillit på scenen, og med det tunge trommebaserte bandet spiller hun en musikk som fortjener et verdenspublikum. Hun spilte for første gang også en norsk låt, og lot sine svenske medmusikanter synge på moldenser. Det var også nydelig – om enn mindre world preget.

Er det en kvelerslange eller støvsugerslange Bjørk har på seg?

Ane Brun har det med å ha litt flagrende gevanter på seg, men i klesveien kan hun ikke måle seg med Bjørk. Som i Roskilde ble jeg mer fascinert av Bjørks kjole enn den litt innadvendte vulkanske musikken hennes, for kjolen er minst like eksentrisk som henne. Var det en kvelerslange hun hadde rundt halsen eller en støvsugerslange, neida en designkjole kanskje laget av den like eksentriske designermannen hennes. Bjørk fansen var fornøyd, og vakkert er det jo selv om det ikke akkurat er musikk å hoppe til.

Jeg er ambivalent til Øyafestivalen, fordi publikum virker så avmålt. Det er nesten som å møte musikkpolitiet fra åttitallet igjen. Folk skuler på artistene, snakker midt under konsertene og siden konserttiden er svært tilmålt behøver de ikke og vil de ikke klappe musikerne inn igjen. Jeg tok meg i å lengte til Roskilde da Lars Vaularinntok scenen. Endelig ble det liv.

Lars Vaular og Sondre Lerche fikk alle til å synge: «Jævlig dårlig stemning»

Rapperne er inkluderende, enkle og danser omtrent som jeg gjorde da ska-bølgen kom. Her er det enkelt for enhver stiv mann å bli med, og vi var mange i går. Jeg må innrømme at jeg også her fant et utenom musikalsk poeng som tok litt av oppmerksomheten. Tøffe rappere skal som regel holde seg på tissen når de er som tøffest, og med-vokalisten eller hva det nå heter på rap-språket tok det (nesten) bokstavelig helt ut. Jeg har alltid syns det ser svært barnslig og lite mandig ut. Det minner mer om småguttene som snart skal på do enn noe som oser sex. I går var det så ille at jeg til slutt tenkte at han måtte ha fått en soppinfeksjon.

Men musikken og Lars Vaular var topp. Nesten med en gang dro han fram Sondre Lerche og publikum sang ellevilt med til Øynene lukket på refrenget, for her var det ikke «jævlig dårlig stemning». Stemningen ble ikke mindre da John Olav Nilsen dukket opp og et smart lasershow lyste opp. Og til slutt var vi flere tusen som sang og danset «Rett opp og ned». Så selv Øya publikummet kan komme i jævla god stemning, og nå er det bare noen timer til neste konsert!

Knut Gørvell
Jeg er utviklingssjef for skjønnlitteraturen i Cappelen Damm. Jeg brenner for å formidle litteratur til det norske folk. Jeg og kjæresten min har til sammen seks barn, så denne bloggen vil i tillegg til tanker om bøker og kultur også handle om livets viderverdigheter i en storfamilie i en travel hverdag med 8 B-mennesker.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *