25 års jubileum for Roy Jacobsens «Seierherrene»

Roy Jacobsen til bloggRoy Jacobsen til blogg
Roy Jacobsens "Seierherrene" kom ut nøyaktig for 25 år siden. På "BokPod" kan du høre og lese om hvordan utgivelsen forandret forfatterskapet og hele hans liv. Foto: Hans Petter Sørensen.

I dag er det 25 år siden Roy Jacobsens Seierherrene kom ut. På podkasten BokPod som nå også er kommet i bokform forteller Roy Jacobsen om hvordan Seierherrene forandret hans liv og ga ham et hus å bo i.

Seierherrene
Les mer og kjøp boken på cappelendamm.no.

Noen dager før Seierherrene kom ut 7. november 1991 raknet Sovjetunionen, og direktør i Cappelen forlag, Anders Heger, var redd for at boken skulle drukne i alt styret rundt det. Likevel forsvant førsteopplaget på 5000 på rekordfart, og før jul var det trykket en rekke nye opplag. Seierherrene fikk også Bokhandlerprisen det året og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Nå er totalsalget oppe i over 400.000 eksemplarer.

Roy forteller om Seierherrene i BokPod
Roy Jacobsen var førstemann ut i det som senere er blitt til Norges mest populære kulturelle, podkast, nemlig BokPod. Nå er 18 av intervjuene med Norges viktigste forfattere kommet ut i bokform, BokPod. I intervjuet med Hallgeir Opedal forteller Roy selv om Seierherrene og hvordan suksessen forandret livet hans. (Du kan høre hele intervjuet med Roy Jacobsen på BokPod her.)

Utdrag fra intervjuet i BokPod:
Roy Jacobsen er intervjuet aller først i BokPod der det for øvrig er intervjuer med Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten, Tomas Espedal, Karin Fossum, Herbjørg Wassmo, Kim Leine, Kolbein Falkeid, Tom Egeland, Ketil Bjørnstad, Lars Saabye Christensen, Tove Nilsen, Vetle Lid Larssen og Jo Nesbø.

Du kan lese mer om BokPod som bok her.

Her er et utdrag der Roy snakker om Seierherrene. Forkortelsen HO står for Hallgeir Opedal og RJ for Roy Jacobsen.

HO: Men så, så kom bok nummer åtte, Seierherrene?

RJ: Ja, den brukte jeg i hvert fall tre år på, og den var jeg i gang med da vi ventet på dette barnet. Jeg begynte vel med den etter Virgo, og skrev den delvis i Belgia, delvis i Trondheim og delvis i USA. Anneliese tok doktorgrad i Trondheim, og så skulle hun videre til USA. Og da vi kom tilbake fra Boston i begynnelsen av desember i 1990, dro Anneliese med begge småungene til Belgia for å være der i nesten en måned. Da satt jeg i Trondheim og skrev på Seierherrene, dag og natt. Gjennom hele jula. Ikke juletre, ikke julemat, ingenting.

HO: Var det viktig å ha distanse til de to stedene boka handler om Nord-Norge og Oslo?

RJ: Ja, det var nok viktig, men vel så viktig var det å skille mellom del én og del to. I Seierherrene er det to forskjellige stemmer.

Les mer og kjøp boken på cappelendamm.no.
Les mer og kjøp boken på cappelendamm.no.

Del én har en allvitende forteller, der Marta er hovedperson. Martas sang heter den. Og del to, Gutt, er en jeg-fortelling, en kvasi-dagbok fortalt av hennes yngste sønn Rogern. For å jobbe med de to kontrastene måtte jeg ha tid imellom. Jeg kunne ikke hoppe fra den ene stemmen til den andre, og det er nok et eksempel på at forstyrrelser kan være OK. Det jeg snakket om tidligere.

HO: Var det barna som forstyrret?

RJ: Og det at vi flyttet på oss. Del to skrev jeg altså i Trondheim, og det var en ren rus. Jeg skrev enormt mye i løpet av de vintermånedene. Det var vel en sånn Knausgård-følelse, og den følelsen fortsatte til jeg leverte den før sommeren. Jeg synes selv at det var blitt en fin bok. Per Glad, Eva Grøner og forlaget var fornøyde, men jeg hadde ingen anelse om at det skulle bli den suksessen det ble. Den kom seint på året også, og da jeg hørte at førsteopplaget var på 5000 holdt jeg på å besvime. Og før jeg hadde fått den trykkeriseddelen i hånda, så dukket det opp én til, der de hadde bestilt 5000 nye. Og uka etter hadde de bestilt 10 000 nye. Og slik fortsatte det, 15 og 5 og 10, så den kom i … Jeg tror pinadø de greide å gi den ut i åtte opplag før jul.

HO: Det ble 100 000 til slutt?

RJ: Ja, nå har den solgt i 300 000, tror jeg. Det er vel den og Sofies Verden som er … Ja, Jo Nesbø kan vi ikke regne med, han slår oss alle. Men da tjente jeg for første gang i mitt liv penger. Jeg bor i disse pengene.

HO: Dette huset er et resultat av Seierherrene?

RJ: Ja, da var Anneliese ferdig med doktorgraden og vi skulle flytte til Oslo. Jeg var her med en kompis, og det hang et til-salgs-skilt uti gata her, og vi gikk inn. Det var på et veldig gunstig tidspunkt. Kurven gikk rett opp fram til 1987 og så gikk den nedover til februar 93, og da vi hadde kjøpt her, gikk den rett oppover igjen. Så jeg kjøpte for ingenting. Rett og slett ingenting. Da hadde jeg riktignok driti meg ut på boligmarkedet to ganger tidligere, så dette var ren lotto. At jeg fikk pengene akkurat da.

HO: Kunne du skrevet Seierherrene mens din mor levde?

RJ: Nei, det var ikke lov. Altså, boka er ikke et portrett av min mor, og pragmatisk sett, så kunne jeg skrevet den mens hun levde. Men da jeg fortalte at jeg ville bli forfatter, ble hun livredd, og sa: Du må love å aldri skrive noe om meg. Nei, jeg skal ikke det, sa jeg. Omtrent sånn. Bare tanken på offentlighet og oppmerksomhet rundt hennes person – det ville gjort henne helt gal. Så det løftet lovet jeg å holde. Men rent faktisk er ikke Seierherrene et portrett av min mor. Alle som kjente henne, ser at hun ikke er modell for Marta. Min mor hadde for det første en mye jævligere barndom enn Marta. Marta har ikke så tung barndom, det er mer sånn average fattigdom. Men selvsagt, det er store deler av mors historie, det er hennes stoff, det er hennes miljø, det er hennes bevegelser gjennom tida. Så mange ville nok knytte hennes navn til boka, så svaret på spørsmålet ditt er vel egentlig nei: Jeg kunne ikke skrevet den, mens hun levde. Hun døde for øvrig i en bilulykke i 1986, dessverre altfor tidlig, men det at hun ikke var lenger, gjorde meg nok litt friere, du skal ikke se bort ifra det. Det er mange tøffe karakteristikker i den boka, det er karikaturer over en lav sko, det er utskjellinger av lærere, det er i det hele tatt et røft språk. Har du sett filmen Amarcord av Fellini?

HO: Nei.

RJ: Det er en film jeg elsker, og i en av scenene handler det om disse guttene som sitter i et klasserom, og perspektivet er hele tida guttenes. Alt er sett fra deres ståsted. Alle lærerne framstår som pappfigurer, ikke som hele mennesker. Alle de voksne er klisjeer, det er barnets blikk på de voksnes verden. Noe av dette har jeg forsøkt å opprettholde med jeg-stemmen i Seierherrene.

HO: Er det levende modeller i Seierherrene?Bokpod Roy Jacobsen

RJ: Ja, det er faktisk noen, selv om de aller fleste karakterene er kamuflert med navn. Men så er det noen jeg hadde gleden av å sende en hilsen til ved å nevne med fullt navn, som en dult i siden. Hele ideen med Seierherrene er egentlig ganske banal. Jeg hadde tidligere i karrieren forsøkt å være innovativ og finne på noe, men her tenkte jeg at hele prosjektet skal være det banale. Altså, lage en litterær katalog over norske klisjeer. Det grunntypiske. Hvor bra jeg traff planken, oppdaga jeg først da den kom ut. Jeg har aldri blitt så mye intervjua som jeg ble den høsten der, og hver eneste journalist jeg snakka med sa det er akkurat som min familie. Vi har alle en mor fra Romsdal, en far fra Hvalerøyene eller fra Mjøsbygdene. Alle har noen som kom fra utkant-Norge og inn til byen. Og så er det skildringene fra skolen på 60-tallet, og alt dette kunne jeg øse fra egen hukommelse. Og jeg har en god hukommelse, særlig visuell hukommelse.

HO: Dette er historien om den norske klassereisen?

RJ: Ja, og ei bok som traff folk hjemme. Og det jeg lærte var at hvis du vil selge masse bøker, så det være et element av gjenkjennelse. Da gjelder det.

25 år etter at Roy Jacobsens "Seierherrene" kom ut, ble han intervjuet i Cappelen Damm-huset av forlagsdirektør Tom Dahl. Du kan høre og lese mer om "Seierherrene" og alt den har betydd for Roy Jacobsen på BokPod.
25 år etter at Roy Jacobsens «Seierherrene» kom ut, ble han intervjuet i Cappelen Damm-huset av forlagsdirektør Tom Dahl. Du kan høre og lese mer om «Seierherrene» og alt den har betydd for Roy Jacobsen på BokPod.