Intervju med Arne Dahl

Forfatteren av «den beste svenske kriminalromanen noensinne»

Sydsvenskan kaller Arne Dahls Utmarker «den beste svenske kriminalromanen noensinne», og i VG skrev Sindre Hovdenakk: «Mesterlig oppbygget intrige fra en av Sveriges dyktigste krimforfattere»

Arne Dahl har fått enorm suksess med sin nye krim Utmarker. Kanskje er det fordi han mestrer å forene popkulturen og finkulturen. Sydsvenskan mener at han har skrevet «den beste svenske kriminalromanen noensinne».

I forbindelse med Krimfestivalen har Krimmagasinet intervjuet en rekke av de nordiske forfatterne som kommer til festivalen. Magasinet kommer ut i neste uke og du kan få det gratis i alle bokhandler og på festivalen. Arne Dahls Utmarker var en av de største krimsuksessene i Sverige i fjor. Den solgte over 100 000 eksemplarer i Sverige i fjor, og 150 000 i Tyskland. Den har fått utelukkende fantastiske kritikker der den har kommet ut. Blant annet kalte Sydsvenskan den «den beste svenske kriminalromanen noensinne», og i VG skrev Sindre Hovdenakk: «Mesterlig oppbygget intrige fra en av Sveriges dyktigste krimforfattere». Her er intervjuet med Arne Dahl som redaktør Ida Cleve gjorde for Krimmagasinet.

Kjøp den nå på cappelendamm.no!
Kjøp den nå på cappelendamm.no!

Arne Dahl er et pseudonym. Hvorfor har du valgt å skrive krimbøkene dine under pseudonym?

Jeg begynte å bruke pseudonymet i 1998, i forbindelse med at den første krimboken kom ut, og i 1998 var jeg aktiv som Jan Arnald (det egentlige navnet mitt) som skribent på en mengde vidt forskjellige områder. Arne Dahl skulle være adskilt fra all den andre skrivingen min og var opprinnelig tenkt som et tiårsprosjekt, ti krimbøker på ti år. Deretter skulle det være slutt, og jeg skulle vende tilbake til det vanlige forfatterskapet mitt. Man kan kalle det et eksperiment. Men så ble jeg forelsket i krimsjangeren og ville ikke slutte i det hele tatt. Altså fikk Arne Dahl leve videre.

En svensk programleder påsto at du forener popkulturen og finkulturen. Hva synes du om den karakteristikken?

For meg er det en av de fineste karakteristikkene man kan få.

Er det så enkelt som at Arne Dahl representerer popkulturen og Jan Arnald finkulturen?

Jeg tror ikke det. Det er snarere Arne som trekker tradisjonelt finkulturelle elementer inn i popkulturen, mens Jan gjør det motsatte. Det er ikke noe bra ved å isolere finkulturen.

Kjemper de to mot hverandre som børs og katedral? Eller lever de harmonisk side om side?

Haha. Det pågår selvfølgelig en mindre maktkamp hele tiden, men jeg ser det heller som at de overvåker hverandre og sørger for at den andre aldri tar noen billige snarveier, hverken langs børs- eller katedralveien.

Er den ene sjalu på den andre?

Jan skulle nok gjerne ha skrevet litt oftere, Arne legger beslag på en veldig stor del av tiden akkurat nå. Men alt går i sirkler, og noen særlig sjalusi finnes ikke. Jan vet at hans tid kommer, han vaker i sivet.

Arne Dahl er et psevdonym for Jan Arnald.
Arne Dahl er et psevdonym for Jan Arnald. Arne legger beslag på en veldig stor del av tiden akkurat nå, men Jan vet at hans tid kommer, han vaker i sivet.

Du har skrevet imponerende 11 kriminalromaner om A-gruppen og 4 i Opcop-serien. Når besluttet du å la Paul Hjelm og gjengen få en pause?

Mot slutten av Opcop-serien, mens jeg skrev bok nr. 15, innså jeg at det for øyeblikket ikke var mulig å utvikle romanfigurene særlig mye mer. Alt var blitt veldig stort, nærmest globalt, og jeg følte at jeg trengte å redusere dimensjonene og oppdage nye hovedpersoner.

TV-serien som er basert på bøkene om A-gruppen har blitt til en gedigen Netflix-suksess i 3 sesonger. Hvordan gikk det til?

TV-serien, som jo har den stilrene tittelen Arne Dahl, ble skapt først da alle bøkene om A-gruppen var utgitt, så produsentene hadde jo et betydelig materiale å jobbe med. Man bestemte seg for en stor satsning på 2 x 90 minutter per bok (de fem første), og det ble en internasjonal produksjon som gikk hjem omtrent overalt på jordkloden, fra Japan til Latin-Amerika over BBC. Så ble det laget en ny serie av de fem siste bøkene, som var litt mindre trofast mot bøkene.

Utmarker er ny bok i en helt ny serie. Hvordan fikk du ideen?

Jeg visste at hvis jeg skulle fortsette som krimforfatter, måtte jeg til en viss grad gjenoppfinne Arne Dahl. Jeg hadde ført en bestemt type kollektiv fortelling så langt det var mulig; Opcop-serien er en veldig polyfon historie, svært samfunnsaktuell og med globale ambisjoner, en masse politifolk, temaer og handlingstråder. Det jeg derimot ikke hadde prøvd, var noe adskillig tettere, mer innadvendt, en psykologisk thrillerform, en usikrere fortellerstil der det var vanskeligere å skille ondt fra godt. Og ut fra de forutsetningene så jeg for meg en enkel avhørsscene, nærmest klassisk, i et isolert avhørsrom. En politimann avhører en kvinnelig mistenkt og aner intet ondt. Men så begynner de tilsynelatende naturgitte maktforholdene langsomt å endre seg, til de er snudd helt rundt. Sånn ble denne boken født.

Her introduseres duoen Sam Berger og Molly Blom. Hvordan fant du frem til dem?

Berger er litt mer av en klassisk etterforskertype enn jeg pleier å bruke – han er nærmest det jeg har prøvd å unngå i femten bøker: en skilt middelaldrende politimann som lever for jobben. Det var nettopp den typen mannlig figur jeg trengte; en som ut fra en tilsynelatende naturgitt maktposisjon tvinges inn i dypet av seg selv for å kunne forandre seg. Og så, som motparten hans, trengte jeg en kvinne som til å begynne med er ytterst upålitelig, som spiller roller og bytter identiteter. Slik ble Sam og Molly født, og deres ytterst motvillige samarbeid ble så spennende at jeg forsto at jeg var på sporet av en ny serie.

Er det riktig å påstå at Sam Berger er en mer klassisk innesluttet polititype, sammenlignet med den folkelige og mer likandes Paul Hjelm?

Svaret er ganske enkelt ja.

Og Molly Blom? Det vel ikke tilfeldig at hun har fått samme navn som Molly Bloom fra James Joyces Ulysses?

Ingen tilfeldighet, nei. Svar på dette kommer i bok nummer tre.

Flere har påpekt at Utmarker er mørkere og råere enn dine tidligere krimbøker. Du går dypere ned i enkeltskjebnene. Kan du forklare denne psykologiske dreiningen?

Jeg tror at jeg ikke bare hadde fått nok av samtidspolitikk og store kollektiver, men også av idealisme, til en viss grad. Det er et litt mørkere menneskesyn i Utmarker. På en eller annen måte var det blitt vanskeligere og vanskeligere å tro på så tross alt gode personer som Paul Hjelm og Kerstin Holm. Det er vanskeligere å elske Sam Berger og Molly Blom. Jeg trengte et annet perspektiv, der vi ikke kunne vite med sikkerhet hva slags mennesker dette var, hvor pålitelige de var, hvor gode eller onde de var. Jeg trengte deres indre mørke. Og kanskje lesernes kjærlighet til disse to kan bli enda større …

Har du stort sett et alvorlig siktemål med bøkene dine? Hvor viktig synes du det er at en krimbok speiler samtiden og samfunnet?

Siktemålet er alltid alvorlig. Det er aldri et enkelt ønske om å underholde som driver meg. Derimot har jeg oppdaget hvor viktig underholdningsmomentet er for å få fram det alvorlige. Før var det mer sosialt innrettet, til og med mer politisk, nå er det et annet slags alvor jeg vil få fram. Et mer eksistensielt, kanskje. Men helt upolitisk blir jeg nok aldri …

Har krimforfattere et ansvar for å beskrive tidsånden? Som varslere? Samfunnskritikere?

Det synes jeg ikke. Ikke i seg selv. Men det er det eneste som interesserer meg. På bokmessen i Göteborg hadde jeg en lengre samtale med en prest i den svenske kirken som bestemt hevdet at krimforfatterne til en viss grad har overtatt presteskapets rolle som sjelesørgere. Kanskje ligger det noe i det …

Hvilke krimforbilder har du?

Veldig mange, særlig med A-gruppen. Det er hele den skandinaviske samfunnskritiske kriminallitteraturen fra Sjöwall-Wahlöö, det er Henning Mankell, Håkan Nesser. Det er den tøffe amerikanske detektivromanen av typen Denis Lehane-James Ellroy. Det er den subtile britiske romanen fra Agatha Christie og framover. MEN når jeg nå ser på Utmarker og leter etter forbilder, finner jeg ingen. Med Utmarker prøvde jeg å skape noe uten forbilder. Noe som faktisk var nytt.

Sydsvenskan beskriver Utmarker som den beste svenske kriminalromanen noensinne. Kunne du forutse en slik mottagelse?

Nja, jeg bega meg jo ut i ukjent terreng, og der kan det godt hende det finnes kvikksand hvor man suges ned og forsvinner. Så risikoen for å trå helt feil var åpenbar. På den annen side kjente jeg min egen styrke ganske godt og ante at det kunne slå til hvis jeg gjorde språket strammere og fokuserte hardt på spenningsmomentet, bygde en struktur rundt overraskelser og rare vendinger som også åpnet en mengde ukjente dører i sjelen.

Blir det serie TV-serie med Sam Berger og Molly Blom?

Ingenting er klart ennå, men de har nok forutsetninger for å bli et klassisk etterforskerpar …

Du er aktiv deltaker på bokmesser og festivaler, og vi gleder oss til Arne Dahl kommer til Krimfestivalen i Oslo. Hvor viktig er slike arrangementer for deg som forfatter?

Jeg har skrevet 25 bøker, og skrivingens ensomhet blir mer følbar for hver bok. Å komme på festivaler og være aktiv i den ekstroverte delen av forfatterskapet er en fin motvekt. Jeg liker det veldig godt.

Blir Jan Arnald med til Oslo?

Han er alltid med i håndbagasjen …

 

ARNE DAHL

Arne Dahl er Jan Arnald (f. 1963) pseudonym når han skriver krimromaner. Arne Dahl har videreført sjangeren fra Sjöwall og Wahllöe og løftet den til nye høyder. Under eget navn har han også gitt ut en rekke bøker. Arne Dahl har fått en rekke utmerkelser og priser for sine romaner, bla det svenske krimforfatterakademiets pris i 2007 for å ha «vitalisert og utviklet krimsjangeren». Arne Dahls bøker er blitt en stor suksess i Europa, og rettighetene er solgt til 17 land. Bare i Tyskland er det solgt over en million Arne Dahl-bøker. Alle de 11 bøkene om A-guppen er utgitt av Cappelen Damm i både innbundet og pocket i perioden 2002-2011. De er også filmatisert og er tilgjengelige på Nettflix.

UTMARKER

Utmarker begynner med at en jente på 15 år har vært forsvunnet i tre uker. Sam Berger er en av politiets beste etterforskere. Han frykter at den unge jenta har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i Stockholmspolitiet vil ikke lytte: Ingen kropp, ingen forbrytelse. Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

LES OGSÅ:
Arne Dahls Utmarker
Krimfestivalen med rekordmange forfattere
Månedens krimtips for februar
Eirik Jensen til Krimfestivalen

Knut Gørvell
Jeg er utviklingssjef for skjønnlitteraturen i Cappelen Damm. Jeg brenner for å formidle litteratur til det norske folk. Jeg og kjæresten min har til sammen seks barn, så denne bloggen vil i tillegg til tanker om bøker og kultur også handle om livets viderverdigheter i en storfamilie i en travel hverdag med 8 B-mennesker.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *