Skrev i hemmelighet under pseudonym:

– Jeg måtte finne meg selv opp på nytt og bli en annen

Arne DahlArne Dahl
Utmarker var trolig den mest kritikerroste krimboken i Norge i fjor. Her introduserte Arne Dahl oss for Sam Berger og Molly Blom. Anmelderne er minst like begeistret for oppfølgeren Innland. Foto: Sara Arnald

I fjor lå Arne Dahls Utmarker på norske bestselgerlister i ukesvis. Nå er oppfølgeren her. Serien er en en perfekt symbiose av klassisk politikrim og psykologisk thriller.

Arne Dahls nye serie om Sam Berger og Molly Blom er en perfekt symbiose av klassisk politikrim og psykologisk thriller.

Utmarker var trolig den mest kritikerroste krimboken i Norge i fjor. Her introduserte Arne Dahl oss for Sam Berger og Molly Blom. Og annmelderne i Sverige er minst like begeistret for oppfølgeren Innland. Denne gangen har Sam og Molly søkt tilflukt i det snødekte, dype innlandet.

Skrev under pseudonym

Du heter egentlig Jan Arnald, men skriver fortsatt krimbøker under pseudonymet Arne Dahl. Kan du fortelle nye lesere hvorfor?

– Midt i min livsvandring hadde jeg forvillet meg vekk fra den rette vei – som i mitt tilfelle var fortellingens vei. Jeg eksperimenterte, ville vise alt hva litteraturen kunne gjøre.

Dessverre kunne den ikke gjøre så mye akkurat da, ettersom jeg hadde fått skrivesperre og skriveangst. Det ble ikke gjort mye. Jeg var nødt til å ta et drastisk skritt for å finne tilbake: finne meg selv opp på nytt. Bli en annen. Jeg er en annen.

Jeg var nødt til å ta et drastisk skritt for å finne tilbake

Stilte i forkledning

Stemmer det at du stilte på bokmessa i Gøteborg i forkledning?
Det stemmer. I 1999, etter to bøker som fikk en del omtale, begynte mitt daværende forlag å bli lei av at jeg aldri kunne vise meg i offentligheten. Jeg gikk med på å opptre MASKERT på bokmessen, og fire dager på rad oppsøkte jeg en profesjonell operamaskør som gjorde meg tjue år eldre og adskillig mer alkoholisert. Det virket, ingen kjente meg igjen. Først i desember 2002 ble jeg avslørt.

Nye hovedpersoner

I Utmarker introduserte du oss for nytt blod, nemlig Sam Berger og Molly Blom. Hva er det med dette paret som gjør dem så fascinerende?
Jeg tror det er det at man ikke helt vet hvor man har dem. I tidligere bøker har man tross alt alltid kunnet stole på hovedpersonene – som Paul Hjelm, Kerstin Holm, Arto Söderstedt – men nå vet man ikke om Sam og Molly er pålitelige. Og den usikkerheten påvirker også det alltid ganske utsatte forholdet dem imellom – de havner i situasjoner der de er nødt til å stole på hverandre, men ikke helt kan det. Det skaper en spesiell spenning i forholdet deres.

I forrige bok var Sam og Molly i utmarkene, men nå har de søkt tilflukt i innlandet. Men det er ikke trygt der heller?
Ikke akkurat, nei. Det hender noe på slutten av Utmarker som gjør at de blir nødt til å flykte fra en diffus instans innenfor det svenske sikkerhetspolitiet. De flykter så langt det er mulig å komme fra sivilisasjonen. Det er der Sam Berger våkner, etter å ha fått en psykose etter sjokket på slutten av Utmarker. Men heller ikke der er de helt trygge for overvåkning …

«… byr på alt du måtte begjære av tradisjonell spenning, kløktige intriger og intrikate drapsvåpen og torturinstrumenter, men i tillegg har den en litterær kvalitet som løfter den høyt over gjengs krimstardard.» skrev Ole Jacob Hoel i Adresseavisen om denne og ga terningkast 6.

Et uventet oppdrag setter Sam og Molly på prøve

Kan du fortelle litt om hva Innland handler om?
Oppe i det dypeste, snødekte innlandet får Sam og Molly et uventet oppdrag. Samtidig som de er på flukt og må holde seg under radaren, må de inn i en sak som går tilbake til Sams første famlende skritt som etterforsker. Sitter feil morder i fengsel, blant annet på grunn av Sam? Har den egentlige morderen fortsatt å drepe, uten at noen vet om det? Er morderen fremdeles der ute?

Hva slags ondskap står Berger og Blom overfor denne gangen?
Det handler om innlandet også som metafor. Sam må ikke bare inn i sitt eget innland, men også besøke en indre region av et slag han aldri har besøkt før. Det handler om dybdepsykologi, et ordentlig skremmende sykt indre, en dypt skadet sjel som for enhver pris må stoppes. For de gjerningene morderen begår, er særdeles ondskapsfulle …

Hvis jeg påstår at Berger og Blom-serien er en perfekt symbiose av klassisk politikrim og psykologisk thriller. Vil du si deg enig?
Da blir jeg både glad og takknemlig. Og enig med deg.

Mystiske kvinneskikkelser er det flere av. Hvor henter du inspirasjonen til disse?
Det er på tide at vi slutter å gjøre kvinner til ofre. Selvsagt kan de være ofre – og er det også ofte – men de kan like gjerne være hardkokte og upålitelige, som Molly. De er også fullt i stand til å begå like grove forbrytelser som menn. I takt med at feminismen seirer, blir menn og kvinner like sterke og like frie og har også mulighet til å være like onde. Vi kommer til å få se adskillig flere kvinnelige gjerningspersoner i fremtiden.

Det er på tide at vi slutter å gjøre kvinner til ofre.

Les også

Svensk kritikersuksess

Arne Dahls Utmarker – «Den beste svenske kriminalromanen noensinne»

Krim, – en effektiv sjanger

Ingen ord i en krimbok bør være overflødige, har du sagt. Kan du utdype?
Alt som ikke er story, atmosfære, karakter må bort. Alt må fylle en funksjon i helheten. Det er og skal være en effektiv sjanger.

Du blir hyllet av kritikerne for glimrende språk. Et dumt høna-eller-egget-spørsmål, kanskje: Men hva er viktigst for deg, språket eller ideen/forbrytelsen?
Skapingen av stort sett hver eneste fortelling har en førspråklig og en språklig fase. Den førspråklige fasen (ur-plottet) er rent visuell, man ser hendelser for sitt indre blikk, man bygger dem sammen, forstår hvordan de henger sammen. En synopsis er fremdeles førspråklig. Hittil er det en slags skaperprosess. Hittil er det ”film”. Så kommer det øyeblikket da alt dette uskrevne insisterer på å bli skrevet ned. Og så kommer skrivingen inn og endrer på alt. Språket har en egen indre skaperprosess som jeg elsker og som forblir en tanke mystisk. Det blir alltid en bedre historie når språket får være med og bestemme. I bunn og grunn er og blir jeg en lyriker: språket ER skapende. Så svaret er: både og.

Innland er den 17. krimboken din. Kan du si noe om hvordan du har utviklet deg som forfatter innenfor sjangeren?
Det har vel gått mot det tettere språket og den indre verden. Jeg vil virkelig prøve å gjøre denne sjangeren så litterær som mulig, uten at spenning og intensitet og skrekk går tapt. Det er nok min generelle retning.

Kommer det flere bøker om Berger og Blom?
Den tredje boken, som er nesten ferdig nå, blir den siste i en litt mer sammenhengende trilogi. Men deretter skal jeg fortsette serien om Berger og Blom i en mer frittstående form.