"True crime" fra Oslos skyggeside

Alt som skjer i boka, kunne ha skjedd i virkeligheten

krim fra virkeligheten sett av den døde foto Elijah O'Donnellkrim fra virkeligheten sett av den døde foto Elijah O'Donnell
Sett av den døde er basert på virkelige situasjoner forfatteren har møtt i jobben på Krimvakta i Oslo. Foto: Elijah O'Donnell

Eirik Husby Sæthers krimromaner er sterkt inspirert av virkelige skjebner han møter i jobben på Krimvakta i Oslo. Vi har tatt en prat med ham om hans nyeste krim, Sett av den døde.

Krim fra virkeligheten: Sett av den døde
Kjøp Sett av den døde på cappelendamm.no.

I krimromanen Sett av den døde finner politimannen Mikael Wulf en drept prostituert på togsporet ved Oslo S. De vet ikke hvem hun er, og på grunn av likets tilstand er hun vanskelig å identifisere. Siden han er preget av de sterke sanseinntrykkene, blir han besatt av å finne ut hvem hun var og hvem som la henne på togskinnene. I fortellingen følger vi hennes liv, mens han leter etter spor fra henne.

Hva er utgangspunktet for Sett av den døde?

Romanen handler om livet til Kira, en prostituert som lever i Oslo. Hun har kommet til Norge fra Russland med en drøm om et bedre liv. Hun har hørt at i Norge betaler kundene mer for mindre. Oslo skal være et godt sted å arbeide for sånne som henne. Norske menn er snille, de slår ikke. Det er i hvert fall det hun har hørt før hun kommer.

Du jobber som politietterforsker i Oslo. Hvor realistisk er handlingen i boka?

Politiet kommer av og til borti jenter i dette miljøet, av og til også kundene. Men det skal mye til før en prostituert ber om hjelp, mange tror uansett ikke at det nytter. De har en del dårlige erfaringer med politi fra hjemlandet, og noen har også hatt negative opplevelser med norsk politi. Så når vi først møter dem, er sakene svært alvorlige. Det dreier seg om grov vold, voldtekt, ran og frihetsberøvelse, en sjelden gang drap. Når de først får muligheten til å fortelle, deler jentene ganske mye. Norsk politi er gode til å lytte, kanskje bedre til å lytte enn til å handle. Hendelser i boka er basert på de tunge historiene jeg har blitt fortalt.

«Jeg skriver jo ikke krim for å pynte på virkeligheten.»

Jeg skriver jo ikke krim for å pynte på virkeligheten. Kriminalitet er en forlengelse av sosiale problemer. Skal man gjøre noe med valgene til mennesker, må man gjøre noe med forutsetningene. Ved å skildre livet, blir handlingene mer forståelige.

Finnes Kira i virkeligheten?

Det finnes mange jenter som Kira. Jeg har møtt henne flere ganger. I romanen er hun satt sammen av flere personer, og hun utfører ulike former for prostitusjon. Det er ikke uvanlig å ha gode og dårlige tider som prostituert. Kira står på gata, hun bor i en bil, på et slitent pensjonat. Hun oppsøker kunder på hoteller, og hun tar imot kunder i en fin leilighet som hun leier. Hun prøver seg også som stripper på en klubb, og søker vanlige jobber som servitør mens hun lærer norsk. Hun prøver, og gir ikke opp. Uansett hva som skjer.

«Det finnes mange jenter som Kira. Jeg har møtt henne flere ganger.»

Hvordan er kundene?

I Norge er det kun forbudt å kjøpe sex, ikke å selge. Men kundene kan være hvem som helst. En del menn er i et forhold og kjøper sex istedenfor å være utro, det er mindre risikabelt med tanke på å bli oppdaget. Andre kjøper nærhet og ikke sex, og er veldig ensomme. Kundene er unge og gamle, rike og fattige, slanke og tykke. Brorparten er faktisk snille mot jentene, og fremstår som svake og nølende i forhold til jenta. Mange går til den samme jenta og innbiller seg at det er et ekte forhold. Jenta får etter hvert makt over dem, og noen bruker alt de tjener på nye treff og kjøper dyre gaver.

«I Norge er det kun forbudt å kjøpe sex, ikke å selge.»

De som begår straffbare handlinger mot jentene, skiller seg litt ut. De klarer å avhumanisere mennesket. Hun blir en vare de har kjøpt, noe de eier. Hvis jenta plutselig viser svakhet, eller tegn på at hun faktisk er et menneske, kan det føre til vold. En del kommer også til dem for å leve ut en voldelig fetisj. De tror at alt er lov, og da kan det gå veldig galt når hun sier nei. Ikke alle forstår at en prostituert kan si nei underveis.

I romanen skildres flere typer kunder, både de snille og de slemme.

«Ofte må vi være vitne til en tragedie før vi bryr oss.»

Krim fra virkeligheten - Eirik Husby Sæther
Eirik Husby Sæther (f. 1984) er politimann og jobber ved Krimvakta i Oslo. Krimromanene hans er inspirert av virkelige skjebner han møter i arbeidshverdagen.

Hvem bryr seg?

Det er et lite hjelpeapparat, men de bryr seg til gjengjeld veldig mye. De deler ut kondomer, glidekrem og tilbyr helsehjelp. Gatejuristen og Fri rettshjelp bidrar også med juridiske råd med tanke på boligsituasjon, asylsøknader og menneskehandel. Ofte må vi være vitne til en tragedie før vi bryr oss.

Les også

Å se 100 døde