Den beste Tronsmo-boka: – Du kan snu døgnet på hodet, fylle badekaret med dikt

Tronsmo har fått utkastelsesordre fra statseide Entra.
Tronsmo har fått utkastelsesordre fra statseide Entra (Foto: Kristine Kleppo).

Fordi Tronsmo skifter lokaler (vi satser jo på at de lever videre), har vi spurt en rekke forfattere om de kan fortelle oss om de beste bøkene, tegneseriene og forfatterskapene de har oppdaget i denne institusjonen av ei boksjappe. Som en bonus fikk vi mange gode historier.

MARIA BERG REINERTSEN

Reinertsen1Siste utgivelse: Henriette Schønberg Erken – En Norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (Cappelen Damm)

Det første boken jeg kjøpte på Tronsmo var Det er greit for meg av Per Petterson, den andre var Wait until spring, Bandini av John Fante, det var selvfølgelig Tronsmo-Eva som anbefalte dem og de var helt perfekte. For jeg var student og ny i byen og like full av frykt og forhåpninger som Pettersons Audun Sletten og Fantes Arturo Bandini. Så jeg kom tilbake etter mer, men på vei til hyllen der Fantes Bandini-serie sto var det en hel hylle med bøker av Charles Bukowski. De hadde tykke myke pappbind, dekadente tegninger og lange titler som What matters most is how well you walk trough the fire. De sto med fronten mot kundene, og det var opplagt at Tronsmo ville jeg skulle lese dem. I årene som fulgte leste jeg nesten alltid en Bukowski-bok (mine eksemplarer ser også ut deretter, fulle av teflekker og kryss og klammer rundt særlig viktigte setninger).

For hvis Audun og Arturo lærte meg at jeg ikke var alene med alt det rare et ungt menneske tenker, så fortalte Bukowski meg noe jeg ikke en gang hadde våget å tenke, at det var mulig å gi faen. For når arbeidsgiverne herser med løsarbeideren i Factotum, så skulker han og kjører som ville helvete til veddeløpsbanen, og når han og sviresøsteren er blakke koker de kål og blir fulle likevel, og det er en frihet i det, tross alt. Men det beste var en scene i Hollywood, tror jeg, der forfatteren bor hos et ektepar som er forleggerne hans. Om kvelden drikker de, om natten skriver Bukowski, og mens han sover ut rusen trykker de to andre opp de nyskrevne diktene. Sånn blir samlingen til, side for side. Etter hvert blir også leiligheten full av boksider. Bunkene ligger overalt, på stoler og i badekaret.

”Se verden gjennom Tronsmo”, sier de, og da er det det jeg ser: Den friheten som ingen offentlig utredning heier frem, den uskikkelige friheten som hverken er lønnsom eller bra for deg og nettopp derfor så jublende deilig:

Du kan snu døgnet på hodet, fylle badekaret med dikt

JAN JAKOB TØNSET

Jan_Jakob0065Siste utgivelse: Muntre dødsdikt (Cappelen Damm)

Det må være da jeg fikk tak i «En sirkel is» av Jan Erik Vold hos Tronsmo. En gammel venn av meg, Helge Nordahl, professor i gammelfransk og gjendikter av fransk middelalderdiktning, som jeg etterhvert forsto også var mer enn alminnelig interessert i skøytesport, – han var til stede på Bislett under olympiaden i 1952 da Ken Henry løp inn til gull på femhundremeter’n på den ufattelige sterke tiden 52.4. «En sirkel is» må være boken for Helge, tenkte jeg. En dag traff jeg Jan Erik Vold hos Tronsmo. Da grep jeg sjansen, og daglig leder tryllet fram et eksemplar av «En sirkel is.» Og jeg fikk Jan Erik til å signere: «Til Helge fra Jan Erik». Jeg fikk en varm takk tilbake fra Helge. Senere, under et arrangement på Litteraturhuset en kveld, så jeg de to, gjendikteren og dikteren, stå sammen i en heftig diskusjon om norsk skøytesports framtid. Jan Jakob.

PS: Og hils daglig leder og fortell at katta mi, som heter Sanssouci, som betyr Sorgenfri, er like hvit som katta hennes.

LINN STRØMSBORG

linnSiste utgivelse: Furuset (Flamme Forlag)

Jeg har kjøpt så mye rart på Tronsmo, vandra rundt i kjelleren der med tegneserier under armen, bladd meg gjennom hylla med svenske bøker, dratt fingra mine over bokryggene i engelskavdelinga, tatt opp diktbøker som får stå med fronten fram i lyrikkavdelinga, kjøpt postkort som jeg bare finner der og brukt dem som bokmerker, bursdagskort, hengt dem på veggen, sendt dem til venner som bor i samme by eller en annen. Jeg tror jeg vet hva jeg skal ha når jeg går inn på Tronsmo, hver gang tror jeg det, og allikevel kommer jeg ut derfra med litt mer i sekken. En ekstra skrivebok eller kjøleskapsmagnet, enda et eksemplar av Geir Gulliksens Våkner om natten og vil noe annet fordi jeg hele tida gir bort det som står hjemme i hylla. Det er vanskelig å trekke fram bare én bok jeg fant hos Tronsmo, for jeg har funnet så altfor mange der, men det er verdt å nevne at jeg fant Nordkraft der en gang i tida. Nordkraft er skrevet av Jakob Ejersbo, en dansk forfatter, som fortsatt ikke har nådd det norske publikummet han burde. Jeg har lest boka fem ganger nå, på både dansk og norsk, og jeg fikk vite for litt sida at Ejersbo hadde sluppet den norske utgaven av Nordkraft på Tronsmo, slippfesten hadde vært der, og de som jobba der hadde hilst på Ejersbo, drukket øl med ham, solgt boka hans. Man kan kanskje si at det er kulere at Lou Reed og Allen Ginsberg har hengt rundt mellom bokhyllene på Tronsmo, men det kuleste for meg er at Jakob Ejersbo har vært der. Tenk at han var der! En helt vanlig, dansk fyr som nå dessverre er død, men som skrev noen av de beste bøkene jeg har lest før det, heldigvis. Du finner dem på Tronsmo, enn så lenge.

FLU HARTBERG

Flu Hartberg. Pressefoto.Siste utgivelse: Fagprat (Cappelen Damm)

Jeg husker ikke noen bøker i farta, men jeg er veldig fornøyd med denne gutten som jeg kjøpte på Tronsmo i sin tid. Nå er han snart 6 år, og veldig glad i bøker og tegneserier.

Begge sønnene mine er forøvrig døpt på Tronsmo, Terje Thorsen velsignet de med Tronsmo-vann fra Tronsmo-koppen sin.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: Privat
Flu Hartberg kjøper og døper babyene sine på Tronsmo (Foto: Privat).

FRØYDIS SOLLID SIMONSEN

Simonsen-Froeydis_productimageSiste utgivelser: Dyr sortert etter alder (Flamme-singel) og Hver morgen kryper jeg opp fra havet (roman, Gyldendal)

Da jeg var en ung Frøydis fikk jeg en gratisbillett til Tor Ulven-forestillingen på Nationaltheateret. Jeg hadde ikke lest noe av ham før, men jeg kom ut derfra og visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, det var så bra. Jeg visste ikke hvor jeg skulle få tak i bøker av ham heller, for selv om jeg jobba i bokhandel selv kunne jeg ikke bestille inn noe annet enn en ganske stygg pocketbok. Å, men Tronsmo hadde ham selvfølgelig, både prosa og dikt, i hardback. Tronsmo, selvfølgelig. Og Tor Ulven, selvfølgelig, ble utrolig viktig for meg. Jeg sto opp om nettene når jeg ikke fikk sove, og leste. Jeg tegnet små tegninger for å illustrere tekstene hans. Jeg prøvde å kopiere ham. Mange år seinere, da jeg skrev min egen bok, ble det viktig å hente hente fram noe av stemningen fra den gangen – sånn sett kan man si at jeg har en liten bit Tronsmo der.

Kristine Kleppo
Litteraturmenneske og tidligere redaktør for Forlagsliv. Freelanceskribent.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *