På tide å planlegge påskelesningen:

Her er Knut Nærums beste påskekrim-tips

Knut Naerum krimKnut Naerum krim
-Det går en linje gjennom de tre bøkene, fra det ganske tøysete til det fortsatt muntre, men noe mindre tøysete. Den første boka er en blanding av hyllest og parodi. De to neste tar fjasenivået noe ned, mens jeg fortsatt har bestrebet meg på å skrive sjangerriktig gåtekrim av det gammeldagse slaget. Med handlingen lagt til i dag, sier Knut Nærum om sin egen krimportefølje.

Det nærmer seg påske. Hva bør påsken inneholde?

– Påsken bør inneholde egg, radio og stillhet.

Du byr på mordmysterier i bøkene Døde menn går på ski, De dødes båt og Voodoo på vestkanten. Her er det mange referanser til krim skrevet før 1960. Er det riktig å lese bøkene dine som Bernard Borge-pastisj – og var egentlig norsk krim på høyden i 1949?

-Det går en linje gjennom de tre bøkene, fra det ganske tøysete til det fortsatt muntre, men noe mindre tøysete. Den første boka er en blanding av hyllest og parodi. De to neste tar fjasenivået noe ned, mens jeg fortsatt har bestrebet meg på å skrive sjangerriktig gåtekrim av det gammeldagse slaget. Med handlingen lagt til i dag. Jeg håper norsk krim ikke var på sitt beste i 1949, for da fantes det fint lite av den. Enkelte av bøkene fra den gang er blant mine favoritter, men det skrives selvfølgelig flere gode bøker nå enn da.

Knut Naerum
«I motsetning til tryllekunstnere forklarer krimforfatterne alltid triksene sine til slutt», sier Knut Nærum

Det mest interessante er ikke lenger hvordan greven ble skutt med armbrøst i vinterhaven, men hvorfor. Og han er ikke lenger greve. Eller i vinterhaven. Det er ikke en gang sikkert at han er død. Eller om vi kan stole på fortelleren.

Kjøp Knut Nærums egene krimbøker på Cappelendamm.no

Hva kan dagens krimforfattere lære av klassikere som John Dickson Carr, G. K. Chesterton og Bernhard Borge?

– Jeg skal ikke belære mine kolleger om hva de bør kunne og hva de bør gjøre i stedet for det de gjør. Selv har jeg funnet inspirasjon hos de du nevner der til å skrive bøker i fair play-sjangeren, med innslag av det tilsynelatende overnaturlige. På sitt beste er sånne bøker som godt framførte trylletriks. De får leseren til å utbryte “Hvordan kunne det gå til?”. Og i motsetning til tryllekunstnere forklarer krimforfatterne alltid triksene sine til slutt. Dette er det disse tidligere forfatterne har å by på, og når de fleste krimforfattere i vår tid velger å skrive på en annen måte, er det ikke fordi de ikke har hørt om Carr og Chesterton og Borge, eller fordi de ikke kan skrive som dem, det er fordi vår tids krimforfattere har andre mål. De er mer opptatt av psykologi og/eller samfunn. Og de lager spenning på andre måter. Det mest interessante er ikke lenger hvordan greven ble skutt med armbrøst i vinterhaven, men hvorfor. Og han er ikke lenger greve. Eller i vinterhaven. Det er ikke en gang sikkert at han er død. Eller om vi kan stole på fortelleren.

I din siste krim Voodoo på vestkanten møter vi blant annet en død mann som nekter å holde seg i graven. Hvor fant du Zombie-inspirasjonen?

-Den første idéen til boka kom fra en spøkelseshistorie, en sånn man forteller med lommelykt på leirskole. En død mann skulle bli funnet ute av graven tre netter på rad, først inne på kirkegården, neste natt midt mellom kirkegården og sitt tidligere hjem, og tredje natt tilbake i sin egen seng.
Det måtte være en velstående familie, dermed tenkte jeg på næringsliv og på norsk engasjement i fattige land. Derav Haiti, det fattigste landet på den vestlige halvkule. Og mest kjent for voodoo-mytene. Som har en viss rot i virkeligheten, i hvert fall i følge dokumentarboka The Serpent and the Rainbow av Wade Davis.

Hva er din lektyre for påskesekken?

I krim-som-skal-leses-snart-stabelen ligger de siste bøkene til Eystein Hanssen, Lier Horst, Tvedt, Nesbø, Holt, Egeland og Monica Kristensen, samt Nattevandreren av Westberg og Aurstad – Riverton-nominert i fjor – og de to siste Drum-bøkene til Nygårdshaug. Dessuten har jeg begynt å lese Varg Veum-serien forfra. Også er jeg nysgjerrig på retro-romanene til Jan Boris Stene.

Har du noen favoritt som du kan tipse oss andre om å lese i påskeferien?

4 av Stein Sørensen, Shutter Island av Dennis Lehane og Karin Fossum med Jeg kan se i mørket