Debutant Kristin Buvik Sivertsen:

– Nettopp det kunstige og paradoksale i institusjonalisert omsorg, gjør det interessant å reflektere over litterært

Det jeg vil med Omsorg er å utforske konsekvensene av måten vi organiserer omsorg på i dag: Både fra omsorgsarbeiderens opplevelse av maktesløshet og fra brukerens behov for veldig mye mer, eller kanskje noe helt annet, enn det systemet kan tilby, sier debutant Kristin Buvik Sivertsen.

Handlingen foregår på en omsorgsbolig, der det har skjedd et mord. Hvorfor har du valgt deg disse omgivelsene og denne tematikken?

– En viktig grunn er nok at jeg har jobbet i omsorgsyrker selv, både på omsorgsbolig og som lærer. Med den erfaringa melder det seg en del problemstillinger knytta til hva omsorg er og bør være. Det er noe jeg har vært opptatt av lenge. En annen grunn er også at det å skrive om en institusjon generelt, enten det er en omsorgsbolig, skole eller et sykehus, setter noen begrensninger og fokuserer tematikken. Sånn skriveteknisk er det fint å jobbe med et lukka eller begrensa univers.

 

omsorg av Kristin Buvik Sivertsen
17. februar 2015 blir politiet tilkalt til en omsorgsbolig i forbindelse med et mistenkelig dødsfall og en mulig voldtekt. Drøye halvannen måned senere blir en nyutdannet politikvinne koblet inn i saken, og setter i gang å intervjue beboere og ansatte. Med en innsiktsfull, skarp og spennende debut stiller Sivertsen spørsmål om hva omsorg betyr i dag.

 

 

 

Les også: Fem tips til deg som vil gi ut bok

Man tar omsorg, et ganske mangfoldig begrep, som i utgangspunktet finnes mellom mennesker som er i familie eller mellom kjærester, og gjør det til en jobb.

Hvorfor er dette med omsorg interessant?

– Profesjonalisert omsorg er interessant fordi det er noe kunstig over det. Omsorgsarbeideren må være både nær og fjern samtidig. Man tar omsorg, et ganske mangfoldig begrep, som i utgangspunktet finnes mellom mennesker som er i familie eller mellom kjærester, og gjør det til en jobb. Man kvantifiserer omsorgen, deler den opp i konkrete arbeidsoppgaver, og setter av et visst antall minutter til en gitt oppgave, for eksempel å sette på en støttestrømpe. Nettopp det kunstige og paradoksale i det gjør det interessant å reflektere over litterært. Og ikke minst hva den kunstige relasjonen gjør med de personene som er avhengige av institusjonene, enten de jobber der eller er brukere av den.

Nettopp det kunstige og paradoksale i det gjør det interessant å reflektere over litterært.

Det er mange forventninger knyttet til rollen som omsorgsarbeider. Han eller hun forventes å inneha en rekke egenskaper, som f.eks. empati, kanskje i større grad enn resten av befolkningen. I enkelte utdanninger er manglende evne til omsorg noe som kan diskvalifisere deg til yrket ved at høgskolen ikke anser deg som skikket. Men hvordan måler man det? Man skal liksom ha den riktige innstillingen, eller sinnelaget om du vil, for å bli omsorgsarbeider. Dette er spesielt med helse- og omsorgssektoren og stiller veldig høye, og kanskje uoppnåelige, moralske krav til den som skal utføre yrket.

Mer generelt er jo omsorg interessant fordi det griper inn i alt vi gjør. Personene i romanen snakker om omsorg på mange forskjellige måter og i tilknytning til mange ulike roller.

Kan vi lese inn en underliggende kritikk av hvordan omsorg praktiseres og organiseres av helsevesenet?

– Gjerne det. Man kunne jo ønske seg omsorgstilbud som var mer helhetlige, som la mer vekt på å etablere gode relasjoner enn effektivitet. Men det er alltid kjedelig med kritikere som ikke har noe bedre alternativ å komme med, hehe.

Kristin Buvik Sivertsen
Kristin Buvik Sivertsen (f. 1986) bor i Oslo. Hun har en Master i i Litteraturvitenskap fra Københavns universitet. Omsorg er hennes debut.

Du debuterte i Cappelen Damms debutantantologi Signaler i fjor, og romandebuterer i år. Hvordan har veien fra å ha med en tekst i Signaler, til det å gi ut bok vært?

For meg har det å være med i Signaler vært veldig viktig. Det ble en bekreftelse for meg på at det jeg skrev var interessant for andre enn meg selv. Det gjorde at jeg stolte mer på at manuset mitt var bra. Sånne typer publiseringsarenaer, der du kan få utgitt en kortere tekst og prøve ut stilen din, tror jeg er veldig viktig for folk som vil skrive.

Hvilke forfattere blir du selv inspirert av, og hva skal du lese i sommer?

– Det er vanskelig å si helt spesifikt hvem jeg er inspirert av skrivemessig, men noen av de beste bøkene jeg har lest er Drømfakultetet av Sara Stridsberg, 2666 av Roberto Bolano og De grunnleggende bestanddeler av Michel Houellebecq.

I sommer skal jeg lese When she was good av Philip Roth. Fikk lyst til å lese den etter at jeg så siste sesong av Girls og Hannah sier at han er hennes yndlingsforfatter, selv om han blir beskyldt for misogyni. Det er alltid interessant å lese bøker som provoserer.

Har du noen råd til forfatterspirer som ønsker å gi ut bok?

– Skriv mye og ofte uten å sensurere deg selv og la andre lese tekstene dine. Og send for all del inn tekster til Signaler!

 

Kjøp Omsorg av Kristin Buvik Sivertsen på Cappelendamm.no