Forfattere om offentlig kunst i Oslo

Det felles eide – Syv forfattere skriver personlig om offentlig kunst i Oslo

Det felles eideDet felles eide
Eivind Hofstad Evjemo, redaktør for Det felles eide, håper at boken vil gjøre leseren oppmerksom på nye steder i byen de bor i eller besøker. Foto: Maja Hattvang

Den offentlige kunsten befinner seg tett på hverdagslivene. i Det felles eide har syv forfattere skrevet om vår felles kunstneriske arv, på hver sin personlige måte.

– Roy Jacobsen skriver personlig om en ukjent og sår del av familiehistorien, knyttet til Vigelandsparken. Det er kanskje et av de beste selvbiografiske essayene jeg har lest, sier forfatter Eivind Hofstad Evjemo om Roy Jacobsen sitt bidrag i boken Det felles eide, som han selv har vært redaktør for.

Samlingen ble til i forbindelse med en utstilling på Kunstnernes hus under samme navn.

– Målet for både utstillingen og boken er å se Oslos historie gjennom kunsten den har tatt til seg. I Det felles eide lærer vi først og fremst hvordan noen av samtidens beste forfattere ser, tolker og reflekterer, forteller Evjemo.

Les også: faren sovnet bak rattet. Moren døde, faren overlevde. Les Roy Jacobsen som du aldri har lest ham før

Det felles eide
Det felles eide er en litterær byvandring som setter ord på offentlig kunst i Oslo. Kjøp Det felles eide på Cappelendamm.no

Dyreskulpturer kan utvikle barns empati

Evjemo mener vi kan lære av forfatternes personlige berettelser om møter med kunst.

– Forfatter Cathrine Knudsen skriver vakkert om hvordan hun mener at dyreskulpturer (griser, hester, ender) kan være med på å utvikle empati blant barna som leker med dem. Hun undersøker blant annet slitemerkene på disse skulpturene, der barna har holdt hendene sine, grepet og løftet seg opp. Og slik vender hun en oppmerksomhet mot et skjult språk i kunstverkenes overflater, hvordan barn beveger oss, hvordan de bruker kroppene sine. Og hva kan vi lære av det? Vel, kanskje kan slitemerket på offentlig kunst være en måte og forstå hvordan mennesket beveger seg på i verden?

Kanskje kan slitemerket på offentlig kunst være en måte og forstå hvordan mennesket beveger seg på i verden?

Kunst og litteratur som tidskapsler

Ifølge Evjemo prøver litteraturen, på samme måte som stedspesifikk kunst, å tolke et sted og arbeide seg inn i det, enten det er en park, et borettslag eller et sentralt bymiljø.

– Kunsten og litteraturen peker på noe som er «utidsmessig» og skjult, det som ikke er umiddelbart tilgjengelig for oss. På den måten kan kunsten betraktes som tidskapsler, tenker jeg, fordi kunsten inneholder informasjon som folk i framtida kan bruke til å forstå sin egen historie. Kunsten uttrykker «verden» i andre språk enn det som samfunnet ellers kommuniserer gjennom.

Kunsten og litteraturen peker på det som ikke er umiddelbart tilgjengelig for oss.

Det felles eide – en variert tekstsamling

I tillegg til det fortellende essayet, et prosadikt og en kunsthistorisk artikkel om Oslo kommunes kunstsamling, forteller Evjemo at Det felles eide også har visuelle bidragsytere.

– Boka består også av et fantastisk fotoessay av Thomas Ekström som har reist rundt i byen, oppsøkt kunst han har vært interessert i, satt seg ned og ventet for å få en forståelse av hvordan mennesker forholder seg til verkene på.

Les også: Eivind Hofstad Evjemo – en av de beste forfatterne under 35