Lyrikkdebutant Helene Imislund:

I diktsamlingen «Spredte døtre» fortelles historien til tre kvinner som går mot slutten av livet

Helene Imislund Spredte døtreHelene Imislund Spredte døtre
Den spennende debutanten Helene Imislund er aktuell med diktsamlingen Spredte døtre, som består av glassklare, vakre og triste dikt. (Foto: Anna Julia Granberg).

Helene Imislunds diktsamling Spredte døtre utforsker hva som skjer når vi befinner oss tett opptil vår egen eller andres død. Samlingen tar oss inn i tre ulike historier.

Helene Imislund Spredte døtre
Jurist Helene Imislund debuterer som lyrikkforfatter med diktsamlingen Spredte døtre. Kjøp den på Cappelendamm.no.

– Diktene i Spredte døtre forteller tre historier som kretser rundt slutten på livet til tre kvinner. Diktene utforsker blant annet hva som skjer med opplevelsen av tid når vi konfronteres med vår egen eller andres død, tiden vi gjerne skulle hatt mer av, men som ikke er nok alene. Vi vil også ha god helse, venner og en familie som fungerer, et hjem vi føler oss hjemme i. Jeg undersøker sårbarheten i dette. Det er alvorlige og triste historier, men det er også en forsoning der og glimtvis litt humor, slik forklarer Helene Imislund den overordnede handlingen i diktsamlingen Spredte døtre.

Det er alvorlige og triste historier, men det er også en forsoning der og glimtvis litt humor

Imislund forteller at historiene i boken er fiksjon, noe hun syns i seg selv har vært inspirerende med prosessen.

– Å gå inn i en stemme og en skjebne og skrive dikt derifra har vært inspirerende. En diktsamling som Vårar seinere av Anna Kleiva inspirerte meg til å bruke det poetiske språket til å skrive narrativt, mens Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer inspirerte meg til å sette ulike historier ved siden av hverandre så de danner en helhet samtidig som de belyser hverandre, forklarer Imislund på spørsmål om hva som er hennes største inspirasjon bak Spredte døtre.

Ingen lover som gjelder

Debutanten Imislund jobber til vanlig som jurist, og kan meddele at yrkets kjerne noen ganger spiller inn på poesiskrivingen.

– Jeg bruker en del av de samme egenskapene når jeg skriver som jurist og som lyriker, siden språket er verktøyet i begge tilfeller. Men jeg er på ingen måte jurist når jeg skriver dikt. Da er det ingen lover som gjelder, alt flyter. Når jeg redigerer, derimot, kommer den litt strenge juristen frem og luker bort en del, forklarer 34-åringen.

Likheter mellom juss og skjønnlitteratur

Lyrikkforfatteren forteller at det finnes noen likheter mellom jussen og poesien.

– Det sentrale er å uttrykke seg presist og se etter kjernen i en sak, i en fortelling eller en stemning: Hva handler dette egentlig om? Hvert ord skal være nødvendig, og på begge områdene er det en kunst å formidle noe sammensatt på en helt enkel og slående måte, forteller Imislund som påpeker at det i både juss og skjønnlitteratur handler om å fortelle historier:

– Man skal fremstille verden på en bestemt måte. Selv om en dom eller et vedtak skal være nøytralt og se en sak så objektivt som mulig, brukes mange narrative grep for å fremstille virkeligheten og argumentere for et resultat. Og fra det som kalles rolleforståelse i arbeidslivet kan man kanskje trekke en parallell til å gå inn i ulike stemmer i en skjønnlitterær tekst.

Selv om det finnes flere likheter, er det også sentrale forskjeller mellom de to praksisene.

Det er befriende å skrive uten skulle å argumentere for en sak, men bare la verden få ligge der i ordene. Å skrive helt lovløst

– Jurister veier alltid for og imot, så på den annen side: Der jussen er strengt regelbundet og forholder seg til virkelige hendelser, er poesien helt fri. Det er befriende å skrive uten skulle å argumentere for en sak, men bare la verden få ligge der i ordene. Å skrive helt lovløst.

Tre kvinner spredt i tid, erfaring og livssituasjon

Imislund begynte å dyrke kjærligheten for lyrikk og startet å skrive konsentrert ved siden av juristjobben for tre-fire år siden.

– Jeg er veldig glad i lyrikk, og det var lesingen som fikk meg til å begynne å skrive. Men først gikk jeg i flere år og tenkte på hvordan jeg ville skrive, istedenfor faktisk å gjøre det. En dag innså jeg at det bare var å sette seg ned og begynne.

Bakgrunnen for tittelen på debut-diktsamlingen Spredte døtre, er todelt.

– Tittelen kommer fra et dikt i den første delen i boken, hvor stemmen tilhører en ung og alvorlig kreftsyk kvinne. Hun vet at hun ikke kommer til å føre slekten videre, men at sykdommen sprer seg i henne. Samtidig kan kvinnene i de tre historiene også sies å være spredte døtre. De er spredt i tid, erfaring og livssituasjon. Når historiene deres samles og stilles ved siden av hverandre, oppstår det et bilde hvor de betingelsene vi lever under belyses fra tre ulike sider, forklarer Imislund.

Les også

Drømmelinsene av Stig Beite Løken:

Tankevekkende og underholdende roman om en fremtid der menneskene mister seg selv i den teknologiske drømmen

Vil skrive noe som er større enn seg selv

Imislund ser opp til flere ulike forfattere.

–  Jeg liker å lese bøker som ligger langt fra slik jeg selv tenker jeg er, og så likevel kjenne meg igjen i det jeg leser. En favoritt er den russiske forfatteren Mikhail Sjisjkin. Romanene hans favner hele livet. De er både brutale og ømme, og han gir karakterene sine en helt egen oppriktighet. Jeg kan godt si jeg ser opp til ham. En av poetene jeg ser mest opp til er Søren Ulrik Thomsen. Samlede Thomsen står aldri i bokhyllen, den ligger alltid et sted i huset.

– Hva strekker du deg etter som forfatter?

– Å skrive noe som er større enn meg selv. På den måten at det kan bety noe eget for dem som leser det, noe jeg ikke kan kjenne til, selv om det er jeg som har skrevet teksten. Jeg vet ikke om jeg har fått til det, men det er noe å strekke seg etter, reflekterer Imislund.

Les også

Roman om nordmenn sett utenfra:

– På mange måter er Norge blitt et herskap- og tjenere-land