Sterke stemmer i essaysamlingen "Ulyd":

Reflekterer rundt feminismens potensiale – i litteraturen, egne liv og i politisk forstand

UlydUlyd
Dansk-svenske Emma Holten er en kjent feminist og aktivist og er en av stemmene i antologien Ulyd. - Vi endte med å spørre en gjeng i hovedsak forfattere, aktivister og kunstnere – som også er markante unge feministiske stemmer i dag – om å reflektere rundt feminismens potensiale, både i egne liv og i bredere politisk forstand, og gjerne ved å ta kunsten og litteraturen til hjelp, sier redaktør for den feministiske essaysamling Ulyd, Hedda Lingaas Fossum. (Foto av Emma Holten til venstre: Kenneth Nguyen).

I den nye essaysamlingen, Ulyd, har 12 av Skandinavias mest spennende unge forfattere, kritikere og aktivister utforsket potensialet i nye former for feminisme.

ulyd
På hvilke måter kan vår tids feminisme endre måten vi tenker og lever på? Hvordan kommer feministisk tankegods til syne i samtidens litteratur, kunst og kulturkritikk? Kjøp boken Ulyd, som reflekterer blant annet rundt disse spørsmålene, på Cappelendamm.no.
Hedda Lingaas Fossum
Hedda Lingaas Fossum er født i 1987 og er utdannet i statsvitenskap og litteraturvitenskap. Hun har jobbet som redaktør i tidsskriftet Fett og som tekstarbeider.

Lingaas Fossum forteller at essayene omfatter alt fra lesninger av skjønnlitteratur til dypt personlige historier og mer uttalt politiske manifester.

– Forfatteren Maria Kjos Fonn skriver for eksempel om vår forståelse av voldtekt og seksuelle overgrep i lys av skjønnlitterære skildringer og sin egen erfaring med å ha blitt utsatt for et grovt overgrep. Svenske Felicia Mulinari skriver om hvem som egentlig inkluderes i kategorien «kvinne» og hvem som har blitt ekskludert, før og nå. Den danske aktivisten Emma Holten skriver om det «hvite mannlige sinnet» som skal ha bidratt til at Trump ble valgt; samfunnsdebattanten Nora Mehsen har skrevet en «vulvadialog», og poeten Asta Olivia Nordenhof tar utgangspunkt i en graviditet for å forestille seg en framtidig samfunnsendring, forteller Lingaas Fossum om noe av innholdet i Ulyd.

Bidragsytere til Ulyd:

 

Kristina Leganger Iversen

Olga Ravn (DK)

Judith Kiros (SE)

Maria Kjos Fonn

Nora Mehsen

Emma Holten (DK)

Namra Saleem

Hedda H. Robertsen

Siri Borgé

Felicia Mulinari (SE)

Asta Olivia Nordenhof (DK)

Amalie Kasin Lerstang

Heve stemmen for forandring

Boka inneholder essays av tolv unge forfattere, aktivister og kunstnere i Norge og Skandinavia. Essayene er mangfoldige og nærmer seg feministisk praksis fra forskjellige innfallsvinkler. Lingaas Fossum forteller at tittelen Ulyd spiller på samlingens flerstemmighet og den dissonansen som kan oppstå av å heve stemmen for forandring – et rop som alle tekstene bærer i seg, uavhengig av volum og toneleie.

– Mitt håp er at tekstene i Ulyd vil få oss til å tenke nytt om potensialet i feministisk aktivisme, og bidra til å revitalisere det feministiske språket. Essayene tegner opp nye linjer mellom det personlige og politiske i vår tid og gjør dypdykk i det feministiske tankegodset for å kaste lys over kvinner og menns liv – og andres – liv og muligheter både nå og i framtiden, forteller Hedda Lingaas Fossum, som er redaktør for boken.

«Kvinneyrker» versus «mannsyrker»

Lingaas Fossum var redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, frem til juli i år, og mener at det finnes kjønnede strukturer å ta tak i, både i kulturen og arbeidslivet.

Den danske aktivisten Emma Holten skriver om det «hvite mannlige sinnet» som skal ha bidratt til at Trump ble valgt

– Generelt sett møter unge kvinner mange av de samme utfordringene som ‘resten av oss’: et usikkert framtidig arbeidsmarked – der ‘kvinneyrker’ fortsatt verdsettes lavere enn tradisjonelle mannsyrker – framveksten av høyrepopulistiske og antidemokratiske krefter og klimaendringer.

Hevnporno, trakassering og sosial kontroll

Noen av de største utfordringene kvinner i dagens samfunn møter på er mange og varierte. Lingaas Fossum trekker frem periodene med økt økonomisk og politisk ustabilitet, som vi ser mange steder i verden i dag, som en årsak til at kvinners og jenters rettigheter har en tendens til å bli nedprioritert.

– Som unge kvinner står de overfor både ytre og indre begrensninger knyttet til kjønn, pålagt av samfunnet og dem selv. Visste dere at unge jenters vurdering av eget utseende påvirker deres selvtillit på alle andre områder av livet? Og hvorfor har kvinner så ofte lavere selvtillit enn menn? Det er et spørsmål jeg aldri kommer helt til bunns i, sier Lingaas Fossum.

Fenomener som hevnporno, sosial kontroll, trakassering og «hevnvold» mot kvinner viser at destruktive kjønnsroller og -dynamikker langt fra hører fortiden til

Internett og smarttelefoner bringer hele verdens oppfatninger og forventninger til kjønn inn i feeden 24/7.

– Fenomener som hevnporno, sosial kontroll, trakassering og «hevnvold» mot kvinner viser at destruktive kjønnsroller og -dynamikker langt fra hører fortiden til.

Uforsker potensialet i den «nye» feminismen

Amalie Kasin Lerstang
Forfatter Amalie Kasin Lerstang er en av bidragsyterne i den feministiske antologien Ulyd.

Inspirasjonen bak boken fikk Lingaas Fossum blant annet av oppsvinget i feministisk aktivisme og en økende aksept og tilstedeværelse av feminisme i populærkulturen.

– Jeg sier bare Beyoncé! Jeg har lenge hatt lyst til å utforske potensialet i den «nye» feminismen, både med tanke på om det å entre mainstreamen gir feminismen mer kraft eller heller gjør den mer utvannet, og med tanke på hva slags framtidsvisjoner dagens feminisme kan gi opphav til.

Lingaas Fossum forteller at noe av inspirasjonen bak boken kom under innsettelsen av Trump som amerikansk president i januar i fjor.

– Jeg ble inspirert av oppmøtet på de internasjonale kvinnemarsjene i anledning Donald Trumps innsettelse – den største demonstrasjonen noensinne i USA, og med millioner av mennesker på gatene internasjonalt – samtidig som jeg, i likhet med mange, spurte meg om disse protestene kunne føre til noen politiske endringer av betydning.

En glitrende samling tekster fra markante feministiske stemmer

Lingaas Fossum ville gjerne utforske potensialet i dagens feminsme, og gå i dybden i det feministiske tankegodset. Slik oppstod Ulyd.

– Vi lever i en hverdag preget av informasjonsoverflod, kjappe memes og kort konsentrasjonsspan, der de politiske budskap som vekker de mest umiddelbare følelsene ofte trenger mest effektivt igjennom. Jeg ville gjerne komme litt bakenfor slagordene og det mest sjargongpregede språket, og for meg er litteraturen det stedet jeg går hvis jeg vil litt mer i dybden. Resultatet er blitt en glitrende samling tekster, om jeg får si det selv. Siden vi begynte å arbeide med boka har vi også sett #metoo-bevegelsen rulle over verden, noe som naturlig nok også gjenspeiles i flere av essayene.

– Viktig å holde øye med sjåvinistiske og antidemokratiske holdninger

– Feminisme i Norge har de siste årene fått et oppsving i popularitet. Hvordan vil du beskrive feminismen i Norge i dag?

– Feminisme har blitt mer «mainstream», særlig blant unge, mye takket være lettilgjengelig opplysning og aktivisme på sosiale medier. Den har også blitt mer mangfoldig. Vi er heldige som bor i et land der likestillingspolitikk allerede er såpass institusjonalisert som den er både i politikk og arbeidsliv, samtidig som vi ennå ikke er «i mål», og kvinneorganisasjoner og andre som jobber systematisk med feminisme og likestilling på grasrota er oppsiktsvekkende underfinansierte og drives ofte på idealisme og kjærlighet. Man skal ikke så langt utenfor den feministiske «bobla» før man finner folk som fortsatt bærer på de mest banale fordommer om både feminister og feminisme.

Man skal ikke så langt utenfor den feministiske «bobla» før man finner folk som fortsatt bærer på de mest banale fordommer om både feminister og feminisme

– Vi har også sett framveksten av nye former for antifeminisme, ofte i kombinasjon med andre sjåvinistiske eller antidemokratiske holdninger, som jeg tror vi gjør klokt i å holde et øye med, forteller Lingaas Fossum. Hennes drøm er  et samfunn der kjønn i minst mulig grad legger begrensninger på individets frihet og ikke lenger fungerer som undertrykkelsesmekanisme.

– Det finnes mange måter å jobbe mot et friere samfunn på: organisering, bevisstgjøring, opplysning, refleksjon og aktivisme er noen av dem.

Ikke i mål med feminismen

– Et samfunn med like muligheter for alle kjønn innebærer både frihet fra fordommer, vold og diskriminering; frihet til selvutfoldelse og økonomisk/politisk selvstendighet, retten til å bli hørt, delta i samfunnet og ha medbestemmelse på lik linje med menn, og så videre. På et mer personlig og kanskje mer egoistisk plan, er jeg interessert i å forstå hvordan kjønn påvirker måten vi går gjennom verden på, hvordan vi behandler hverandre på og hvordan vi ser på oss selv – her er feminismen et viktig verktøy for å dechiffrere århundrer og –tusener av kulturelt tankegods, og sporene dette har etterlatt seg i dagens kultur.

Lingaas Fossum forteller at hun syns det er vanskelig å koke feminismen til noen få målbare mål – som ofte kan bli brukt mot feminismen.

– «Nå som vi har oppnådd det og det, er det vel ikke behov for mer feminisme?», kan folk spørre. Tenk hvis man møtte andre politiske tankeretninger på samme måte: Nå som vi har en arbeidsmiljølov, trenger vi egentlig et arbeiderparti? Som om ikke politiske og sosiale framskritt trenger å ivaretas, vedlikeholdes og forsvares mot tilbakeskritt – vi blir stadig minnet om at kvinners rettigheter ikke er oppnådd for alltid, ikke minst i spørsmålet om tilgang til abort, avslutter Lingaas Fossum.

Ønsker du å lese flere artikler, meld deg på nyhetsbrev her!

Les også

En sentral roman i kjønnsdebatten:

Dette er romanen «alle» snakker om nå