Personlig fra Martin Svedman:

– Dette er en skildring av alkoholikeren i meg, som sluttet å drikke for lenge siden

Martin Svedman - Når jeg drikkerMartin Svedman - Når jeg drikker
Martin Svedmans første diktsamling Når jeg drikker omtales som "helstøpt" av Dagbladets anmelder Endre Ruset. "Det går lang tid mellom hver gang det utgis en diktdebut av dette kaliberet på norsk," skriver han. Foto: Anna-Julia Granberg.

I dag er jeg tørrlagt alkoholiker. Men jeg er ikke viktigere enn andre. Jeg ville mer med boken enn å fortelle min livshistorie.

vi

Martin Svedman - Når jeg drikker
Martin Svedman høster strålende anmeldelser for sin første diktsamling. Les mer om Når jeg drikker på Cappelendamm.no

kan ta et glass eller to

det gir en behagelig følelse

andre

tåler ikke å drikke

sier foreldrene mine

jeg vil finne ut

om jeg er

som dem

Når jeg drikker er en personlig bokI dag er jeg tørrlagt alkoholiker. Men jeg er ikke viktigere enn andre. Jeg ville mer med boken enn å fortelle min livshistorie. Utgangspunktet var en tanke om at alkoholismen kanskje var med meg før jeg drakk for første gang, akkurat som den er med meg åtte år etter at jeg sluttet.

Hovedpersonen i fortellingen min, Henrik, setter seg tidlig følgende mål. Han vil finne ut om han kan nyte alkoholen på samme bekymringsløse måte som foreldrene sine, eller om han ligner mer på sin tante:

sist hun overnattet

på gjesterommet

kastet hun stoler

knuste et glassbord

Arbeidet med debutboken begynte på Forfatterstudiet i Tromsø. Jeg hadde tre uker på å skrive dikt som del av en oppgave. Jeg sparte tid ved å skrive om mine egne opplevelser. Men da jeg skrev i diktform, så var det som om det var en annen som skrev. Diktningen forløste på mange måter stoffet. Som Martin Svedman har jeg lyst til å kommentere og bortforklare de vonde opplevelsene. Men dersom jeg glir inn i en slags dikterpersonlighet, kan jeg skrive om hva som helst. Jeg kan leke med stoffet, jeg kan komponere. Diktformen gjorde det altså mulig å skrive presist om et tema som lenge hadde vært umulig for meg å skrive om.

moren min

tror at drikkingen min

er hennes feil

orker knapt

stå opp av sengen

har mistet interessen for

nevøene mine

søsteren min

jeg tar mye plass

i familien

For meg er Når jeg drikker blodig alvor, men samtidig så har skrivingen vært preget av lek. Hvis det kun hadde vært alvor, ville jeg ikke funnet energi til å skrive. For meg finnes det mye humor og varme i boken. Men det var også dikt som var svært tunge og vanskelige å skrive. Alkoholikeren setter alle i nærheten av ham ut av spill. De nærmeste blir maktesløse. Da jeg sluttet å drikke for åtte år siden kjente jeg meg fullstendig alene. Det er grenser for hvor lenge de som står en alkoholiker nærmest klarer å holde ut.

jeg skrur av mobilen

låser meg inne

med en plan om å se på netflix

røyke sigaretter

ikke komme ut

før skjelvingen har gitt seg

kan ikke holde et glass

fyller vasken med vann

drikker rett fra vasken

etter tre dager

får jeg i meg en skje

fiskesuppe

det er deprimerende

når jeg drikker igjen

er det som å bli frelst

I Når jeg drikker ønsket jeg å være nådeløs med meg selv. Alkoholen spiller hovedrollen. Boken er en skildring av alkoholikeren i meg, ikke av Martin Svedman som sluttet å drikke for lenge siden. En stor del av boken består av en kjærlighetshistorie, med alt hva det innebærer av lys i tillegg til mørke. Som voksen blir Henrik forelsket og blir samboer med Sofie.

i sengebutikken

velger vi

den minste dobbeltsengen

sofie sier

med pengene vi sparer

kan vi kjøpe

skrivebordet vi liker

det franske i kirsebærtre

hun sover gjerne tett

Nærheten mellom Henrik og Sofie er skjør, fordi Henrik fortsatt ønsker å finne ut om han kan nyte alkoholen på en bekymringsløs måte. Drikkingen hans blir etterhvert svært smertefull for Sofie, men når jeg leser samlingen igjen så merker jeg at det er noen små dikt som jeg blir ekstra begeistret for i etterkant. Det finnes steder selv i en bok som Når jeg drikker der alkoholen faktisk ikke har fått innpass.

om morgenen

stryker jeg

sofie over håret

sier

ditt blikk

er som en bølge

grønt

jeg vil være

regn

en sky

en stjerne

over deg

 

Denne teksten ble først publisert på Ark-bloggen.