Redigerer diktantologi om kvinnekamp

– «Politisk litteratur» har lenge blitt ansett som litt avleggs, nå er mitt inntrykk at folk etterspør det igjen

Portrett av Amalie Kasin LerstangPortrett av Amalie Kasin Lerstang
Litteraturen vil alltid være politisk, selv om det ikke er så åpenbart, mener Amalie Kasin Lerstang, som har redigert diktantologien En eller to eller hundrevis av søstre. "Av og til skriker det fra en bokside, av og til hvisker det så stilt, så stilt, så det fordrer at man lytter godt etter," sier hun. (Foto: Kristine Helliesen)

Amalie Kasin Lerstang har tatt et dypdykk i det siste århundrets kvinnelige poeter. Her forteller hun om poesiens politiske kraft.

Omslag for boka En eller to eller hundrevis av søstre
Kjøp En eller to eller hundrevis av søstre på Cappelendamm.no

– Det er gjennom å sette ord på erfaringer at de kan få gyldighet, og litteraturen har vært og er fortsatt et viktig bidrag i kvinnekampen, fastslår Amalie Kasin Lerstang.

Bredt poetisk spekter

Lerstang er redaktør for diktantologien En eller to eller hundrevis av søstre, der hun har samlet dikt skrevet av kvinner på tvers av tidsepoker og landegrenser.

Les forordet til En eller to eller hundrevis av søstre her.

– Jeg har kunnet lese og lete i så mange ulike forfatterskap. Det har vært en vanskelig utvelgelsesprosess, men jeg håper det har blitt en bred og interessant samling poesi, utdyper hun.

«Noen ganger kan bare det å skrive «jeg» være et opprør eller en protest»

Poesiens kraft

I samlingen finnes klassikere som Edith Södergran og Inger Hagerup, men også nyere og moderne poesi av forfattere som Mette Moestrup og Sumaya Jirde Ali.

– Disse diktene snakker om kvinnelige erfaringer på ulike måter, fra ulike tider. De bryter med sin tids tabuer, slik er det ikke alltid risikoen i et dikt er like åpenbar sett med dagens briller. Men noen ganger kan bare det å skrive «jeg» være et opprør eller en protest.

– Hvordan ser du på forholdet mellom kunst og politikk?

– Jeg ser dem som sammenvevde, uløselige vekslinger, uten at all kunst skal være politisk av den grunn. Men jeg synes ofte definisjonen av «politisk kunst» er for snever. «Politisk litteratur» har lenge blitt ansett som litt avleggs, nå er mitt inntrykk at folk etterspør det igjen. Men det betyr ikke at det ikke var der hele tiden, øynene som ser og så videre. Av og til skriker det fra en bokside, av og til hvisker det så stilt, så stilt, så det fordrer at man lytter godt.

Les også

Frihet, likhet, søsterskap

I anledning kvinnedagen: Åtte bøker om kvinnekamp

Løfter frem poetene

Lerstang håper samlingen kan få leseren til å oppdage nye forfatterskap. At et dikt i antologien kan føre leseren til poetens egne diktsamlinger. Selv har hun vanskelig for å velge seg ut en favoritt.

– Siden jeg har valgt dem ut, er kanskje alle favoritter! Men jeg velger meg Sonja Åkesson – «Självbiografi (replik til Ferlinghetti)». Et lite utdrag: «Jag sprang ut i den tidiga skymningen / och ville sträcka handen genom himlen /men skynda tilbaka hem / för att inte bränna vid potatisen.»