Same,same – but different

Å spurte eller ikke spurte, det er det store spørsmålet

Jeg har en bohemsk venn som før var kjent for sine cordfløyelsdresser. En dag sluttet han å gå med dem. Jeg spurte ham hvorfor. – Det har blitt moderne, svarte han. – Jeg bryr meg ikke om klær, det er derfor jeg går med disse Fretex-fillene. – Nå går man med det fordi det er trendy.

Arve Hjelseths  kronikk i Samtiden påpeker at det er problematisk at intelligentsiaen har fått treningsdilla. Hjelseth mener det er trist at man i stedet for å analysere samfunnet over en øl, gjør dette under en løpetur. At de intellektuelle plutselig kan ha noe til felles med Petter Stordalen må nødvendigvis være en truende tendens.

For meg virker det ikke som noe nytt at det finnes møtepunkter hos eliten i næringsliv og intelligentsia. Begge grupper har lenge vært opptatt av typiske livskvalitetsgoder som mat og reise. Trening har i de senere år blitt en livskvalitetsfaktor og da er det kanskje ikke så rart at dette fanges opp i flere samfunnslag.  Men er det gitt at denne fellesinteressen minsker den sunne avstanden mellom de to samfunnsgruppene? Det som er slående med denne debatten, er at det stadig kommer frem at intelligentsiaen for så vidt liker å gjøre det samme som gruppen de er programforpliktet til å kritisere – bare på en annen måte. Og forskjellen bør poengteres i samtaler, innlegg, intervjuer eller sosiale media.

For eksempel nyter også intelligentsiaen god mat og drikke, men i stedet for å fråtse på restaurant foretrekkes det å lage den selv på gourmet-vis, gjerne servert med vin man har kjøpt av en fransk bonde og urter man dyrker i badekaret.

Alle liker å feriere. Litteraturviter Jørgen Haave har forsket på ulikhetene i turistmassen som hvert år besøker kystbyen Kragerø. Kulturfolket drar også dit, men går helst i ullgenser og kjører trebåt – i motsetning til de tarvelige rikingene som kjører hurtiggående plastbåter. Det interessante er at nettopp disse også gjør et poeng av det. – Ja da, jeg har hytte på Sørlandet, men jeg er en sånn som kjører snekke, altså.

I debatten som har kommet i kjølvannet av Hjelseths artikkel har det kommet frem at flere representanter fra intelligentsiaen gjerne vil poengtere at de løper eller går på ski på en annen måte enn næringslivskarene. Morgenbladet trekker frem at skigåeren Anders Heger gjør narr av utstyrsfloraen i Birkebeinerrennet, og Andreas Hompland gjør i Klassekampen et poeng av at det han liker ved å gå på ski eller løpe, er å være utendørs. Gå lange turer ute i det fri. Ikke stresse med å komme raskt frem.

Man gjør altså det samme. Men på en annen måte.

Min venn gikk derfor med samme cordfløyelsdress helt til tankeløse moteløver begynte med det samme. De druknet poenget hans, og han fant i dressen ingen måte å vise forskjellen mellom dem på. Den måtte på loftet.

Ingrid Schibsted Jacobsen
Blant annet redaktør for Forlagsliv. Forlagspotet som elsker å ta del i det som skjer i litteraturen, i by'n og på huset.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *