Å fortære fiksjoner

green eggsLesing innebærer alltid risiko, ikke minst for barna. De står i fare for å krysse grenser, miste seg selv, la seg forvandle. Eller de kan oppleve den spesielle blandingen av glede og smerte som bare god kunst kan gi.

Alle foreldre havner før eller senere opp i en diskusjon om skillet mellom virkelighet og fiksjon. Noen ganger skjer det når man må trøste barnet (som kanskje har lest et folkeeventyr for mye). Andre ganger er diskusjonen mer filosofisk, preget av spørsmål og undring.

Nesten like ofte opplever man at barna bruker litteraturen i sin egen lek. De velger et halloweenkostyme basert på en bokserie de liker spesielt godt. Eller de dikter videre på det de har lest, ved hjelp av tegninger, rollelek og egne fortellinger – lager fan fiction i sin edleste form.

*

En sjelden gang opplever man at rolleleken tar så overhånd at den påvirker virkeligheten direkte. Eller: Den fører til at skillet mellom fiksjon og virkelighet ser ut til å opphøre.

Lørdag ettermiddag satt jeg på verandaen i sola, sammen med venner. Da jeg gikk inn for å hente mer kaffe til gjestene oppdaget jeg at kjøkkendøren var stengt og at en eim av bacon hang i luften. Straks jeg hadde åpnet døren, fikk jeg øye på sønnen min som sto ved komfyren med en stekespade i hånden.

Det skulle være en overraskelse, sa han. Så fant han frem en tallerken, løftet maten fra pannen og la den pent på plass. For alle som kjenner forfatterskapet til Dr. Seuss, vil retten være velkjent. Det jeg fikk servert var «green eggs and ham», maten som Sam I Am forsøker å påtvinge en motvillig venn.

*

En ung mann som ønsker å forbli ateist, bør være forsiktig med hva han leser; det finnes feller overalt. Den lakoniske kommentaren leste jeg i en artikkel i The Guardian om C.S. Lewis. Den er ment å beskrive forfatterens vei til kristendommen, som ifølge forfatteren selv ikke gikk via kirken, men via biblioteket.

Etter måltidet med green eggs and ham, kom jeg til å tenke på disse ordene. Man kan selvsagt diskutere om det er sant, det som står i The Guardian. Litteraturhistorien beskrives der som en verden full av farer, et eksistensielt villnis som minner om de skumleste krokene i fantasylitteraturen.

Slik tenker gjerne de voksne leserne, i hvert fall. Men for mange av barna er litteraturen herlig materiell, like ekte, like fysisk, som et regnskur, en bil eller en stein. Litteraturen er noe man kan lage og noe man kan fortære, noe som er like vanvittig og virkelig som en tallerken med grønn mat.

*

Svaret på spørsmålet er forresten nei, maten smakte ikke nødvendigvis godt. Egget og baconskivene hadde en bismak som jeg godt kunne ha vært foruten. Likevel fortærte jeg retten med glede. Enkelte av de tilstedeværende vil til og med påstå at jeg nøt den.

John Erik Riley
John Erik Riley (f. 1970) er redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm. Han har skrevet en rekke bøker, blant annet romanen Heimdal, California.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *