Er ordbøker ferskvare?

Som ordbokredaktør har jeg et ønske om at folk skal kjøpe nye utgaver av ordbøkene etter hvert som de kommer ut. Vi forsøkte oss derfor for mange år siden med å definere ordbøker som ferskvare, ut fra tanken om at språket hele tiden er i forandring. Det var et godt forsøk, men ingen lot seg overbevise. Språket er riktignok i forandring, men det skal godt gjøres at en ordbok blir direkte bedervet.

Opp gjennom årene har jeg hatt moro av å spare på ordbokartikler som etter hvert har gått ut av ordbøkene våre, eller som har trengt en grundig redigering.  De viser likevel klart at det ikke er likegyldig hvor gammel ordboka er.

Det kan være mange grunner til at de virker gammelmodige, for eksempel:

1 innhentet av historien

2 innhentet av den tekniske utviklingen

3 innhentet av antirasismen

4 innhentet av den allmenne frigjøringen

5 ord som aldri slo an

Så kan man jo spørre seg om det gjør noe at ordboka inneholder ord som ikke brukes lenger. Det verste som kan skje, er at man ikke slår opp

– om de er der, er ikke så farlig. Det er selvsagt sant. Problemet med en gammel ordbok er ikke de ordene som er der (med unntak av kategori 3), men de som ikke er der.

Så følg med! Nyttige og aktuelle ord som spelt, appelsinhud, blogg og reisekort er på vei inn i ordboka nå.

Inger-Ma Gabrielsen
Redaktør for Cappelen Damms ordbøker. Jeg synes språknormering er et interessant tema, men savner likesinnede! Ellers gleder jeg meg over rare enkeltord og pussige eksempler. Leser sammenhengende tekster på fritiden.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *