Synkronsvømming og ut av anus-opplevelser

«Jeg klarte så vidt å unngå Dr. Wehn resten av dagen, bortsett fra når det var uunngåelig, altså ved stellebordet, som vi kalte det, hvor to pasienter, en kvinne og en mann, i tur og orden måtte få fjernet fremmedlegemer fra endetarmen, henholdsvis et armbåndsur og et steketermometer.»

Fra novellen Duett i samlingen Stedsans av Lars Saabye Christensen
SaabyeChristensen_Stedsans

Jubilant Lars Saabye Christensens nye novellesamling Stedsans lanseres i disse dager. I Dagbladet skriver en begeistret Cathrine Krøger: «…alle fortellingene har et poeng eller en vri, som viser hvor proff og elegant Lars Saabye Christensen er.» Min personlige entusiasme for Stedsans er knyttet til humoren, det bisarre, tidvis absurde, pinlig gjenkjennelige – og til den språklige oppfinnsomheten og elegansen. Alt dette forvaltes for øvrig på optimalt vis i Kim Haugens innlesning av de ni novellene på lydbok.

De fleste ulykker skjer i hjemmet
Det anale sitatet over er altså hentet fra novellen Duett, som åpner med setningen: «Min kone og jeg skulle aldri begynt med synkronsvømming», noe rompelegen som er jeg-forteller i historien, smertelig får erfare. Jeg fikk en rekke assosiasjoner, digresjoner og dissosiasjoner i mange retninger under lesningen, hvilket jo er kjennetegn på god litteratur. Jeg kjenner personlig en utmerket «rompelege» på et herværende sykehus, men skal la ham holde på med sitt. Derimot fikk jeg lyst til å fortelle en historie, som forhåpentligvis ikke er kjent for alle. Om den engelske presten, som naken på gardintrapp, var i ferd med å henge opp gardiner, da han brått mistet balansen og falt – rett ned på en potet. Poteten kilte seg på underlig vis fast i anus, og den uheldige kirkens mann måtte ved legers hjelp få poteten ut. Historien forteller for øvrig ingen ting om hvordan, eller om hvilke potetsort (Pimpernell, Beate, Mandel), fasong eller størrelse som rammet ham. Forhåpentligvis kunne presten fortsette sin gjerning uten stygge rifter eller annet varig mén.

potet

Ut av anus-opplevelser
I forbindelse med at nevnte «potetprest»historie vandret fra avis til avis verden over for et par år tilbake, fulgte NRK P2s Ukeslutt opp saken, og sendte en ung reporter med åpent sinn ned til Oslo kommunale legevakt. Under intervjuet som fulgte med en erfaren legevaktlege, kom det frem at det slett ikke var uvanlig å få inn pasienter med fremmedlegemer i endetarmen. Mange av pasientene hadde lignende forklaringer som presten: De hadde «falt» oppå/ned på/over gjenstanden. Et eksempel som ble nevnt var en dresskledd diplomat, som etter et angivelig stygt fall på badet, kom på Legevakten med en shampooflaske solid plassert i tarmen. Ikke alle gjenstander lot seg like lett trekke ut, sa legen, særlig ikke de som var butte i enden, med enden mot enden, for å si det sånn. Ulike grønnsaker og rotvekster, som en brukken gulrot kunne være en utfordring. Poteter derimot, ble av den velvillige legen karakterisert som uproblematisk å fjerne. Da brukte de rett og slett korketrekker!

korketrekker

Kjenner du deg igjen?
Lars Saabye Christensens Stedsans er en fryd å lese. Ikke bare for de som trekkes mot de nedre kroppsregioner. Til dem som måtte mene å kjenne seg igjen i disse novellene, eller den allsidige og produktive forfatterens tidligere verker, kan jeg berolige med følgende sitat fra novellen Selvportrett med sykkel og gitar:

«.. jeg kan kanskje her nevne noe som har ligget meg på hjerte, som det heter, siden, ikke bar på hjerte, forresten, men på skuldrene også, siden jeg tok pennen fatt og slo meg løs i fiksjonens skriftlige sirkus, blekkets manesje. Om jeg bruker mitt eget navn, betyr ikke det at menneskene rundt meg bærer sine navn med rette.  Det er heller langt ifra. Så foreldre, venner, lærere, piker på fransklinjen, konstabler, kelnere, vandrere, apotekere, ekspeditører og naboer har ingenting å frykte og kan puste lettet ut. De er bare frie gjendiktninger, mens jeg, jeg er et portrett (…) det siste jeg vil er å sette noen i et dårlig lys. Det dårlige lyset kaster jeg heller i min retning. Greit? Er vi enige?»

Knut Gørvell
Jeg er salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm med ansvar for skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg brenner for å formidle litteratur til det norske folk.