Grunnlovsjubileum + 17. mai = Tid for bunad

SETESDALSBUNAD«Historien er ikke alltid slik vi forestiller oss den, heller ikke bunadshistorien.»
Kari-Anne Pedersen i boken Folkedrakt blir bunad

Vet du hvorfor jentene i Setesdal går så fort over tunet om vinteren? Jo, fordi de har så korte skjørt og ingen ting under! Denne «bunadsvitsen» hørte jeg en 17.-mai for mange år siden, og den er fortsatt den eneste jeg kan. Men gjennom mine mange år i forlaget med informasjonsansvar for diverse bunadsbøker, og kontakt med dyktige forfattere bak innholdsrike verk om norske festdrakter, har jeg både blitt interessert i drakthistorie og fått nyttig kunnskap om temaet.

bunad Norsk bunadleksikon_forside

I år feirer vi 200-års jubileum for Grunnloven. Årets 17.-mai vil naturlig nok preges av dette, og bruken av bunader og andre nasjonale symboler og festdrakter vil som aldri før benyttes til å markere dagen. Det skaper fest med historisk sus i serkene. Men la oss ikke glemme at en rekke av våre festdrakter neppe hadde blitt til uten bidrag utenfra, og at fargerikt fellesskap har en lang tekstilhistorie i Norge.

Bunad Folkedrakt blir bunad_forside

Vår forfatter og bunadsekspert Anne-Kari Pedersen skriver klokt i sin bok Folkedrakt blir bunad, «Historien er ikke alltid slik vi forestiller oss den, heller ikke bunadshistorien.» Selv vokste hun opp i den indiske byen Darjeeling i Himalaya-fjellene, der hun i 5-årsalderen ble iført sin første, norske bunad, angivelig på selveste 17.-mai. I tillegg fikk hun en samisk guttelue på hodet. Norskere kunne det neppe bli. Kanskje startet hennes lidenskap og interesse for folkedrakter og bunader her, uendelig langt hjemmefra. I dag er hun en av de fremste, norske fagpersonene på området og fagansvarlig for drakt- og tekstilsamlingen ved Norsk Folkemuseum

Bunader Norske

Det er spennende å lese og lære om hvordan bondebefolkningens vanlige klær, folkedraktene,  gradvis endret seg og fikk ny bruk som bunader og festdrakter. Og om hvordan disse plaggene bærer med seg en betydelig del av vår historie. Om forskjeller mellom fattig og rik, ressurstilgang, lokale håndverkstradisjoner, kunstuttrykk og teknikker. Og ikke minst om forskjeller mellom kyst og innland. Der kystområdenes bunader forteller om betydelig kontakt og handel med utlandet, gjennom vakre brokade- og damaskstoffer, bånd og duker i silke, forteller innlandsdraktenes grove ullstoffer, vevnader og broderier i jordfarger en helt annen historie. Det samme gjelder tilgangen på sølv og annet materiale egnet til smykker og øvrig tilbehør. Forlaget har et bredt spekter av praktbøker som er verdt å lese om en del av vår kulturhistorie, som har vært påvirket av så vel krig, fred og økonomi, som moter, trender og lokale skikker.

Bunader Drakt og prakt

I dag har bunad blitt et svært så populært statusplagg, noe vi ikke minst ser på 17.-mai. Og respekten for å velge drakt fra steder man har tilknytning til, har avtatt. Uansett er det viktig at ikke fagkunnskapen forsvinner og tradisjonsbærerne forstummer. Tidvis opplever vi debatt rundt bruken og produksjonen av bunader. Fordi etterspørselen er stor og prisene så høye, har brodering, sømarbeid og montering i stigende grad blitt satt ut til land med lave produksjonskostnader. Dette mener mange er uheldig. Bunadene blir ikke lenger «ekte». Samtidig har enkelte bunader utviklet seg i en så overdådig retning, langt fra de opprinnelige ideene og modellene de ble konstruert etter, slik at det er betimelig å spørre seg om bunad har blitt et plagg for eliten? Selv er jeg veldig glad i min enkle drakt fra Nedre Buskerud, med skjortebroderier konstruert etter Jørgen von Cappelens skjorterest fra isolasjonen på praktgården Fossesholm i Øvre Eiker. En gård han brått fikk tilgang til i 1763 etter å ha kapret en eldre, lite pen, men velstående enke fra sølvbyen Kongsberg. God 17. mai!

Bunader håndplagg

Anne Østgaard
Anne Østgaard har vært informasjonsmedarbeider i Cappelen/Cappelen Damm siden 1985. I 2013 tiltrådte hun en nyopprettet stilling som nettjournalist i forlagets digitale fellesavdeling, der hun er innholdsleverandør til forlagets ulike nettsteder og digitale kanaler, som bloggen forlagsliv.no, cappelendamm.no og bedriftens intranett. Hun er også engasjert på arrangementssiden, som programskaper og medansvarlig for Lunsjpausen, forlagets ukentlige, formiddagsarrangement, og som leder av Cappelen Damms Kunstforening Veggpryd.
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *