Cappelens upopulære skrifter – en utfordring både for oversettere og lesere

I Norges største forlag Cappelen Damm, i tredje etasje, bak i den bortgjemte korridoren over City-passasjen, skjer det spennende og uventede ting. Her lages det bøker som ikke selger noe særlig, og som forlaget utgir med åpne øyne. Vi snakker om Cappelens upopulære skrifter, og titler som Sanselighetens politikk, Virkelighetsoverdose og Kultursemiotikk

Cappelens upopulære skrifter er en serie som går helt tilbake til 1948. Den gang var denne serien kjent og innflytelsesrik i offentligheten, og salgstallene kunne nå tusen, noen ganger mye mer. Serien omfattet moderne kvalitetslitteratur, både skjønnlitteratur og mer fagorienterte tekster: Borges side om side med Sartre og Adorno. Serien gikk inn i 1972, men ble gjenopplivet i 1991, denne gangen med et umiskjennelig akademisk preg. Ingen har våget å røre ved merkevarenavnet etter fusjonen, her forblir det Cappelens, ikke Cappelen Damms, upopulære. I dag er Camilla Kolstad Danielsen en av to redaktører tilknyttet dette prestisjeprosjektet vårt. Vi har tatt en prat med henne.

Men dette er ikke akkurat bøker som ligger på bestselgerlisten, Camilla?

–          Nei, som navnet sier, er dette noe som ikke er for alle. Cappelens upopulære skrifter har ingen stor leserskare. I dag er markedet så segmentert og så bortskjemt med informasjon i flere kanaler at det ikke er mulig å nå en stor gruppe med denne typen bøker. Kultureliten har vel heller ikke den samme innflytelsen på folks valg av lesestoff som på 1950- og 1960-tallet. Likevel er vi stolte av å formidle vestlige tenkere på norsk på denne måten.

Det er mye tysk og fransk faglitteratur som finner veien til «Cappelens upopulære»?

–          Ja, men du vil også finne tekster oversatt fra russisk og italiensk.

Camilla Kolstad Danielsen er en av redaktørene bak Cappelens upopulære

Ikke engelsk?

–          Vi tenker oss nøye om før vi oversetter noe fra engelsk. Det er så stort tilbud av tekster på engelsk, som mange nordmenn leser. Vi ønsker å utgi særlig moderne tenkere som ellers ville vært utilgjengelige for mange av oss, og til å hjelpe oss å finne fram til tekstene har vi et redaksjonsråd av fagkontakter. Mange etablerte ikke-engelske tenkere blir ofte raskt oversatt til engelsk og slik tilgjengelige i Norge, men vi synes det er viktig at de også finnes på norsk. Samtidig ønsker vi med Cappelens upopulære skrifter særlig å slippe til  tenkere som står i opposisjon til eller representerer noe nytt i forhold til tradisjonell vestlig filosofi – ”upopulære” tenkere. Her er engelsk en ekstra utfordring fordi mange i randsonen til den vestlige tradisjonen skriver sine bøker på engelsk selv om det ikke er morsmålet deres – for å nå bredere ut i verden. .

Det er jo ganske vanskelig språk i disse bøkene, for å si det mildt?

–          Det er en stor utfordring å oversette dette stoffet, ja.  Man skal jo ikke bare oversette, men også delvis skape et nytt norsk fagspråk samtidig. Det handler særlig om å finne norske begreper – vi i redaksjonen er opptatt av at man ikke bare skal adoptere engelske fagtermer via engelske oversettelser, og da trengs gode norske termer. Det har skjedd at vi måtte la flere oversettere bryne seg på samme stoff, men det hører til sjeldenhetene.

Hvordan klarer du da i det hele tatt å skaffe oversettere? Er det noen i det hele tatt som tør å gjøre dette?

–          Jeg er imponert over våre oversettere. Språket skal flyte, men samtidig være eksakt. Og for å være ærlig, så er det ikke bestandig at alt er like klart på originalspråket heller. Hvis det blir for vanskelig, så har vi to alternativer. Enten sette en professor på saken og så etterpå få en god språkvasker til å gjøre sitt beste. Motsatt kan vi la en oversetter gjøre jobben først og deretter la en professor gå det etter i sømmene. Det betyr at det uansett ligger mye arbeid bak det ferdige resultatet. Det er ikke uten baktanke at våre utgivelser som oftest består av korte tekster.

Nå er det forhåpentlig mange som blir nysgjerrige på Cappelens upopulære skrifter, og som har lyst til å se nærmere på disse bøkene. Er det i det hele tatt mulig for den interesserte menigmann å bevege seg inn i dette universet?

–          Det er i hvert fall verdt forsøket, for her finnes mye interessant som ikke er tilgjengelig på andre måter. I Sanselighetens politikk (som kommer nå i mars) gir Jacques Rancière et nytt perspektiv på kunstens politiske relevans, både historisk og i vår samtid. Virkelighetsoverdose er også en ganske ny utgivelse, hvor Annie Le Brun refser vår tids beundring av virkeligheten, på sanselighetens og drømmens bekostning – dette er en bok med det jeg kaller friske fraspark mot mange etablerte tenkere. Men, hvis jeg skulle foreslå en «begynnerbok» i Cappelens upopulære skrifter, må det bli Et annet verdensborgerskap av Seyla Benhabib. Hun er professor i politisk filosofi ved Yale i USA, og opptatt av problemstillinger knyttet til flerkulturalitet og kosmopolitisme. I denne boken tar hun for seg problemene som oppstår når verdenssamfunnet og de ulike nasjonene tenker ulikt om borgernes rettigheter.. En uhyre aktuell og lærerik bok, tilgjengelig er den også. I hvert fall ganske tilgjengelig, dette er tross alt Cappelens upopulære skrifter.

Benhabib – uhyre aktuell (og ganske tilgjengelig)
Odd Karsten Krogh
2 kommentarer
  1. Siden det snakkes såpass mye om oversettelse i dette innlegget, burde det ikke stå hvem det er som har oversatt Sanselighetens politikk, Virkelighetsoverdose og Et annet verdensborgerskap?

    8. mars 2012 kl 19:36
    • Odd Karsten Krogh:

      Jo, det har du selvsagt rett i. En kardinalfeil vi alltid begår, og ekstra ille ble det her. Det skal jeg få rettet opp med det første. Takk for at du sa fra!

      13. mars 2012 kl 20:26

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *