Sunniva Lye Axelsen. Sanger fra Merkur.

Sunniva Lye Axelsen er ute med ny roman, Sanger fra Merkur
Sunniva Lye Axelsen er ute med ny roman, Sanger fra Merkur
Sunniva Lye Axelsen er ute med ny roman, Sanger fra Merkur

I det siste har jeg lest flere bøker som har en kunstner i hovedrollen. Kristian Clausens maler i Veien til Mekka, Lars Saabye Christensens fotograf i Magnet og nå senest om livet til videokunstneren Agnes i Sunniva Lye Axelsens nye roman Sanger fra Merkur. Det er nok den siste hovedpersonen som tar mest plass i hodet mitt, kanskje fordi Agnes har et svært forstyrret sinn og samtidig skildrer hendelsene selv – ut fra sine skiftende stemningsleier. Agnes er en av de få som blir helt satt ut av spill når hun får Aftenpostens gratisavis på døren, hun ser på den som en uvelkommen inntrenger i livet sitt. – Jeg vil være i fred, gråter jeg inn i røret, hvorfor kan dere ikke plage noen andre, må det bestandig være meg?

Agnes skifter mellom fortvilelse og stormannsgalskap. Hun er ekstremt velkledd og søker ytre anerkjennelse, samtidig som hun kan tylle i seg alkohol og andre rusmidler – for deretter å spy det ut av seg i en veigrøft. Det er lange avstander mellom ytterpunktene hos Agnes. Som leser blir jeg opprørt av å følge henne, hun er uforutsigbar og forholder seg ikke til omgivelsene på normalt vis. I det ene øyeblikket er hun på fest på Kunstnernes Hus med venninnen Marte. Lar seg sjekke opp av menn, Atle, Simon. I neste øyeblikk spidder hun insekter med nål. Maltrakterer en katt med kniv. Hele tiden oppsøker hun ukjente situasjoner, filmer scener som blir stadig villere og blodigere.

Jeg kledde raskt av meg, så ropte jeg at de skulle filme. Jeg tok en rund sitteplate mellom bena, skrek av kulden på innsiden av lårene, ble trukket oppover av heisen, men nedover av min egen vekt, jeg hadde ikke ski.

I og med at Agnes planlegger og får ideer uansett hvor hun befinner seg, er det noen ganger vanskelig for leseren – og henne – å skille mellom fantasi og virkelighet. Siden bokens hovedperson er så ekstremt ubalansert, så sier det seg selv at denne romanen er ikke er den enkleste å forholde seg til. Men den som går inn i Agnes’ verden, får innblikk i en verden man burde kjenne til. Man burde også unne seg å gå inn i Sunniva Lye Axelsens forfatterskap, hun har skrevet tre bøker før denne. Bøkene hennes er hverken kjedelige eller likegyldige – de befinner seg helt i den andre enden av skalaen. Sunniva Lye Axelsen er en mørk forfatter og jeg liker mørke forfattere. Nevnte jeg at Sunniva Lye Axelsen også skriver så godt at Sanger fra Merkur er en fryd å lese – selv om innholdet ikke er det?

20-merkur2-cestaFra Merkur ser solen mer enn dobbelt så stor ut. På grunn av den lave tyngdekraften, og fordi den stadig herjes av solstormer på avveie, har den ikke noen ordentlig atmosfære. Alt flyr rett inn på Merkur; himmelen er bestandig sort. Men stjernene er synlige om dagen, og temperaturen svinger med flere hundre grader. Jeg fryser i sengen min, tenker på mennesker som bare gir uttrykk for det de ønsker som noe selvfølgelig, som ikke tar seg bryet med å skjule hva de føler.