Veronica Salinas om å finne sitt norske melkesyltetøy.

Dulce de leche, mate-te og Veronica Salinas' nye bok OG

Med meg på flyet hjem fra Sør-Amerika har jeg alltid brasiliansk kaffe, mate-te og ikke minst dulce de leche (doce de leite). Dulce de leche er alltid den argentinske av merket La Salamandra. Den er best, selv om den koster hele femti kroner glasset på supermarkedet i Rio. Da tar jeg en skje av og til her i Norge og tenker på neste gang jeg skal sette meg på flyet sydover. Jeg har har også med noen ekstra glass til mine nærmeste brasilianere her i Norge, de kan nesten ikke leve uten. Det ligger mye saudade, lengsel, i et glass med dulce de leche.  

Dulce de leche lages av melk, sukker og vanilje. Alt må kokes lenge før det blir melkesyltetøy. Dulce de leche er det beste jeg vet.  

For jeg-personen i Veronica Salinas’ nye roman OG blir det så mye at dulce de leche visker ut alle de andre minnene, bokstavelig talt. Hun ankommer Gardermoen med tre glass som alle har eksplodert i kofferten og ødelagt familiebildene og yndlingsromanen hennes. Bare de brune flekkene er igjen.  

Midt i den opphetede integrerings- og ekskluderingsdebatten her i Norge har vi fått en liten perle av en bok som minner oss om hva det virkelig handler om. Veronica Salinas’ nye roman OG er samtidig vanskelig å beskrive for den er så full av følelser, ikke bare fra forfatterens side, men også for leserne som befinner seg i den. Og som sagt, minner. Barndommens ferier hos bestemor Lola, med frosker og ugler og menneskelig varme. Men også diskriminering av indianere, vi ble kalt cabecitas negras, svarte skaller. Politisk uro og fattigdom.  

Hovedpersonen, en 17-årig jente fra Argentina, flytter fra et land uten fremtid og prøver lykken som au pair i Fredrikstad. Men det nye kalde landet, er nettopp det, kaldt. Dagene preges av lengsel etter familien, mate-te og dulce de leche. Sommerkveldene i Buenos Aires med vinduet åpent mot gaten. For her i Norge blir livet en kamp for å føle tilhørighet til noe nytt og ukjent.  

I begynnelsen var det kanskje bare ordet «og». Ikke mye å spille på for vår argentinske hovedperson når hun vil fortelle historier til sin nye polske venninne som hun treffer på norskkurset. Eller når hun forsøker å kommunisere med den følelsesmessig fjerne familien hun er au pair hos. Med få ord og virkemidler viser Veronica Salinas oss hvor det norske samfunnet har kommet til kort. Jeg visste det ikke før nå. At barn gråter høyest, høyest av alle. 

Det er vanskelig nok å være innvandrer i Norge, men av og til gjør vi nordmenn det verre for dem som kommer. Dra tilbake til landet ditt. Jeg blir rørt av å lese OG og kjenner igjen flere opplevelser mine egne innvandrervenner har fortalt om. Det er stor forskjell på ulike innvandrere også, og vår argentinske hovedperson føler nok enda større kulturell avstand til enkelte deltagere på norskkurset enn til nordmenn. I denne romanen bringes antydningens kunst til nye høyder.  

Dulce de leche fra Argentina. Det beste jeg vet.
Dulce de leche fra Argentina. Det beste jeg vet.

Veronica Salinas setter ord på noe viktig i denne boken. Hvis jeg var integreringsminister, ville jeg ønske at noen fortalte meg historier på denne måten. OG er som du skjønner både en vakker og en sår bok. For meg lå det en trøst i det å vite at forfatteren selv er en av dem som har lyktes. Veronica Salinas har slått seg opp og er i dag en anerkjent forfatter og teaterpersonlighet. Romanen OG er et foreløpig høydepunkt i hennes karriere. Men noe sier meg at det ikke kommer til å stanse med dette. Denne argentinske damen har noe å si. Lytt. 

Jeg prøver å finne ting som kan holde meg oppe. Akkurat som dulce de leche i Argentina. Jeg prøver å finne mitt norske melkesyltetøy.

 

LES MER: 

Slik lager du dulce de leche. Det er faktisk mulig selv om du bor i Norge! 

Vil du vite mer om Veronica Salinas? Gå til hennes hjemmeside her. 

Har du lyst til å lese mer om boken? Gå til vår nettbokhandel.