Det har alltid vært personlig

Hei, jeg heter Birger Emanuelsen, og jeg kan bli far til et rusavhengig og trygda gudsord.

Jeg har lest SSBs rapporter om levekårene på Sørlandet. Jeg har hørt Kåre Valebrokks utsagn om at landsdelen er befolket av dem som ikke rakk båten til Amerika. Og analysen om at innbyggerne i kommunen Åmli utgjør et «nettotap» for fylket og landet. Jeg har lest utlegninger om de «arbeidssky sørlendigene», og sett gjennom tabellene som brukes som bevis. Jeg noterer meg at Aftenposten, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Nationen kan mobbe og hundse sørlendinger – noen av dem på forsidene. Jeg har grublet og grublet, sett på tallene, og i bakhodet fått minst 30 ideer til kommentarer — saklige, analytiske, kjølige.

Men jeg klarer ikke å få tallene til å fordufte. For det er som SSBs analyser viser: Aust-Agder har store utfordringer med å få kvinner i arbeid, med barnevern, med rusavhengighet og med mennesker som faller utenfor arbeidslivet. Og det eneste jeg vil er å skrike. Det er sikkert fordi jeg er sørlending selv, og fordi jeg har større håp for landsdelen. Eller kanskje fordi statistikkens skremmebilde ikke fanger sørlandssola som borer seg inn overalt, og markene som strekker seg med hvitkalkede hus innunder himmelen. Og fordi alt sammen angår meg. Jeg skal kanskje en gang bli far. Og jeg vil gjerne ha muligheten til å flytte tilbake.

Barna mine kommer til å registres i alle de «gale» statistikkene fra det øyeblikket  vi flytter hjem. Og de blir ofre for fordommene vi alle bærer på. Selv om jeg har mindre gudstro enn de fleste av dem jeg gikk i Tensing med, kommer barna mine til å regnes som trangsynte og gammelmodige pietister  — om ikke de blir del av den «gladkristne hopen». Og de må lide seg gjennom Lille lørdag-parodier på både vorspiel og nachspiel. Men det er ikke det verste. Siden Aust-Agder har store problemer med mennesker som faller utenfor arbeidslivet, vil barna bli regnet med i den late, korka, indoktrinerte massen som bare er her for å snylte på fellesskapet og drive loddsalg.

I tillegg skal jeg altså tåle at en jævla redaktør omtaler mitt ufødte barn som en som «setter norgesrekord i trygd»! Jeg har ikke lyst til å skrive kommentarer, jeg har lyst til å knuse ting. Så jeg kan kjøre opp en tur til en kompis på Bjorbekk som har stående fire-fem bilvrak i hagen. Så kan vi knuse ting. Det føles bra.

Men det forandrer ingenting.

Det er uutholdelig at nordmenn blir kvalme og sjokkerte over at unge mennesker fra dysfunksjonelle hjem ikke glir sømløst inn i vårt arbeidsliv, og legger all skylda på dem for «manglende produktivitet». Og det er et uttrykk for forenkling når mennesker i totalt forskjellige livssituasjoner — enslige tenåringsmødre, sykepleiere, næringslivstopper, fotballtrenere, renholdere på tremåneders slavekontrakter — buntes sammen i én og samme minuskolonne og avisredaksjonene jubler; «endelig kan vi skrive om snyltebygda Åmli!»

For det er ikke «sørlendingen» som truer den norske modellen, og det er heller ikke økonomer eller politikere som samler inn og publiserer data om ham. Det er faktisk heller ikke journalistenes feil, selv om de maner fram dine verste fordommer om trygdesnyltende, pillespisende arendalitter i reportasjene sine. Noe er imidlertid galt, og det bør gjøres noe med. Så fort som mulig. Vi må få bukt med rusproblematikken og voldskriminaliteten. Og vi må hjelpe flere av dem som har falt utenfor tilbake i arbeid. For vi må sikre velferdsordningene til alle uføre, alle arbeidsledige, alle som for øyeblikket ikke presterer på topp. Derfor trenger vi kunnskap og vilje til å gjøre forandringer når også samfunnet forandrer seg.

Jeg kan ikke verne mine ufødte barn mot tiden. Dagene løper som ville hester og terrenget forandrer seg underveis, uansett hva jeg selv måtte ønske. Men jeg kan si til dem at jeg ikke sto og så på når folk insisterte på at alt var i skjønneste orden, selv om det åpenbart var nok av problemer vi kunne ta tak i sammen. Og så kan jeg fortelle dem at jeg elsker dem uansett, og at de alltid må huske på at de er individer — ikke statistikk.

Birger Emanuelsen
Redaktør i dokumentaravdelingen.
59 kommentarer
  1. Bjørn Eggen:

    En flott og morsom artikkel, like saklig som originalen i DB!!! MM må jo helt ha mistet bakkekontakten i denne saken, les også Hege Storhaugs innlegg på HRS

    31. mai 2011 kl 13:10
  2. Bra:

    Bra! Marte Michelet må beskyttes mot seg selv.

    31. mai 2011 kl 13:47
  3. Herlig! Du kan jo vurdere å gi ut deg selv i bokformat 🙂

    31. mai 2011 kl 13:56
    • Birger Emanuelsen:

      Tusen takk for gode ord, Heidi!

      1. juni 2011 kl 14:38
  4. Birger Emanuelsen:

    @Bjørn Eggen: Takk for hyggelig tilbakemelding.
    @Bra: Takk for hyggelig utrop! Men jeg synes du er urettferdig mot Marte Michelet. For uansett hvor en står i saken: Det er imponerende å se rekkevidden og omfanget av diskusjonene og samtalene hun har satt i gang. I min bok fortjener hun både takk og gratulasjon for det. Michelet har en benådet penn, og det må være lov å la seg inspirere av raseri. Dessuten har hun villig utdypet synspunkter i diskusjoner/debatter i kjølvannet av innlegget. Så kort oppsummert: jeg synes slett ikke hun bør beskyttes mot seg selv — og vi bør absolutt ikke beskyttes mot henne.

    31. mai 2011 kl 13:58
  5. Ein herleg illustrasjon på korleis uklok bruk av begrensa statistikk skapar fordommar mot ulike grupper – anten det er innvandrarar, sørlendingar eller folk frå «snyltebygda Åmli.»

    Det mest skremmande er likevel å tenke på at den gruppa i Noreg som har høgast andel trygda er gruppa «FrP-veljarar.» Samstundes er det denne gruppa som meiner at innvandrarane må ut fordi dei «ikkje er lønsame for oss.»

    Eit godt bidrag til å få flytta fokus frå statistikk til menneske og frå stigmatisering til utvikling er difor å sørge for at FrP får færre røyster ved framtidige val.

    Takk for ei forfriskande vinkling på det glimrande utbrotet Marte Michelet hadde i går!

    31. mai 2011 kl 14:18
    • Don Thomas:

      Når begynte du å skrive på nynorsk Øyvind?

      31. mai 2011 kl 16:00
    • John Doe:

      Kildehenvisning ønskes. At enkelte grupper stemmekveg ikke omtales som «trygdede» siden de enten er pensjonister eller «studenter» gjør slik statistikk som du henviser til ganske så missvisende. Dessuten skal det alltid skilles mellom norske statsborgere (uavhengig av hvor de opprinnelig kommer fra) og personer som ikke er borgere i dette land. Man skal alltid prioritere å rydde for egen dør, og en norsk statsborger bør bestandig stå først i køen.

      Når det er sagt så lyser det vel ganske godt igjennom i ditt innlegg at du er mer opptatt av å hate frp enn av å ønske løsninger på enkelte landsdelers utfordringer når det kommer til blant annet arbeidsdeltagelse og det å få velferdsstaten til å gå rundt. Hvis du formodentligvis tilhører sosialismen her til lands kan du jo sole deg i det faktum at det er din politikk som har ført folk ut i et såpass stort uføre at Norge troner på toppen i verden når det gjelder innbyggere som ikke klarer seg selv. Virkelig noe å være stolt over eller hva ? 😉

      3. juni 2011 kl 06:57
  6. Herregud, dette var akkurat som bestilt! En time siden skrev jeg følgende på Twitter: «@martemichelet Hvis tallene viste at kristne kvinner hadde vesentlig lavere sysselsetting enn andre… Ignorer det, fjerne tallene?»

    Takk for genial kommentar som belyste akkurat denne vinkelen!!

    Sjelden man leser en parodi som i tillegg til å være dét er mer reflektert og konstruktiv enn det som ble parodiert!

    31. mai 2011 kl 14:23
  7. Birger Emanuelsen:

    @George og Margot: Tusen takk for gode ord og tilbakemelding. Glad for å få bekreftet at dette gir mening uavhengig av om dere liker Martes kommentar.

    31. mai 2011 kl 14:36
  8. Anne Riise:

    Dette var da lettvint! En harselas over Marte Michelets innlegg uten å touche den problematikken hun faktisk tar opp. Kanskje et opphold ute i verden av varighet lengre enn en ferie kan hjelpe deg til å se sammenhenger?

    31. mai 2011 kl 14:49
    • Birger Emanuelsen:

      Hei Anne Riise: Dette er ikke en harselas over Michelet, men jeg bruker hennes form til å ytre et annet standpunkt. Og om jeg skal misforstå deg slik du misforstår meg, er det bare å svare: Jeg forsår ikke hvordan «et opphold ute i verden av varighet lengre enn en ferie» kan hjelpe meg med å forstå levekåra i Aust-Agder bedre. Jeg misliker for øvrig at du antyder at jeg ikke har tatt innover meg verdens elendighet kun fordi jeg ikke signerer blindt på Martes kommentar.

      31. mai 2011 kl 14:53
  9. Solfrid Skailand:

    Ja,kvinner på sørlandet jobber mindre enn den gjennomsnittlige kvinne Norges land. Ja, sørlandet er Norges fattigste landsdel ifølge statistikken. Fattige på hva da? Materielle goder? Nei, de fleste på sørlandet kan skilte både med hus, bil og båt dvs dersom de ikke bor midt i sentrum av en av byene Det handler om livsstil, det handler om tro, det handler om verdier. De fleste på sørlandet har det livet de ønsker, både materielt, yrkesmessig og åndelig. Livet er mer enn jobb, kanskje heller på tide resten av landet ser til sørlandet, og stresser ned litt istedenfor. Vi er ikke arbeidsmaur, her for å slite oss ut på jobb og skatter. Vi er mennesker med behov for både arbeid, hvile, familieliv og venner.

    31. mai 2011 kl 15:14
    • Birger Emanuelsen:

      @Solfrid: Jeg tror det kan være nyttig å ikke glatte over problemer. Statistikken er nådeløs og ubarmhjertig: Sørlandet ligger høyest i antall trygdede, selvmord og depresjoner. Vi kommer altfor dårlig ut når det er snakk om voldskriminalitet og rus. Min egen kommune, Arendal, mangler utdanningsinstitusjoner. Ingen tjener på å male bildet sortere enn det er, men enda færre tjener på å holde munn om reelle problemer. Å si at Aust-Agder først og fremst har et omdømmeproblem er defensivt og galt, og politikere og andre som forsøker å overbevise deg om det, er feige og redde fordi de ikke vet svaret på det spørsnålet de bør stille seg: Hvordan kan vi få det bedre? Er du på vei til hytta, og går tom for bensin halvveis, kommer du ikke fram om du bare holder kjeft om at bilen har stansa i veibanen. Da blir du bare sittende.

      Jeg husker Kristen Bjormyr fra Senterpartiet da Agderposten hadde skrevet om forholdene på Saltrød i Arendal. (Her låner jeg sitatene fra Fred Arthur Asdals kommentar i Fevennen):
      «Vi må tone ned levekårsundersøkelsen. Saltrød er et kjempeflott sted å bo. Jeg har selv fem barn som har trivdes bra på skolen, og som klarer seg fint videre i livet. (…) Vi må ikke snakke negativt om Saltrød.»
      Bjormyr fikk støtte fra Linda Skjulestad fra Høyre: «Jeg er enig i at vi ikke må snakke mer om levekårsundersøkelsen. Vi har det bra her, og det skjer mye flott.»

      Om vi skal være riktig så slemme, så utviser disse to politikerne følgende moral: Jeg har det fint, så jeg bryr meg katta om hvordan andre har det. Det synes jeg er dårlig moral. Og elendig politikk.

      31. mai 2011 kl 15:38
  10. Anne Riise:

    Den antydningen du leser er nok i ditt hode og ingen andre steder. Greit nok, for dette er din arena som du hersker over. Poenget mitt er faktisk at du harselerer over Michelet uten å ta tak i det hun faktisk skriver om – og drar lettvinte paralleller til Aust-Agder. Jeg synes at hvis man skal være seriøs – uansett format – så kommenterer man saken. Jeg har forøvrig ikke tatt stilling til Michelets innlegg noe sted, men jeg har lest en del kommentarer som ikke engang toucher hennes poeng. Og ja – ute i verden så lærer man faktisk en del om respekt, og når din kommentar er et svar til Michelet så ser ikke jeg et snev av respekt for andre kulturer – som faktisk er hennes poeng.

    31. mai 2011 kl 15:29
    • Birger Emanuelsen:

      Ok. Jeg forstår dessverre ikke hvordan jeg utviser mangel på respekt for andre kulturer. Og jeg skjønner heller ikke hvorfor du skriver at «dette er din arena som du hersker over». Hvorfor skriver du det?

      31. mai 2011 kl 15:37
  11. Anne Riise:

    Dette blir jo veldig interessant. Aust-Agder har et avstandsproblem til utdanning, og masse andre problemer… Jeg bor utaskjærs nå, men i Norge er jeg bosatt i Nord-Norge. Men jeg har bodd i Aust-Agder tidligere – hallo? Hva er det som mangler i Arendal som man må bo på internat for å nå, bortsett fra landsdekkende utdanning? Veldig dumt at dere kjører dette så langt ut hvis Michelets kommentar var utgangspunktet, for den handler om noe ganske annet.

    31. mai 2011 kl 15:41
  12. Anne Riise:

    Dette er din bloggside, og du setter agendaen. Er det ikke sånn?

    31. mai 2011 kl 15:43
    • Birger Emanuelsen:

      Jo, jeg forstod hva du mente, men forstod ikke hvorfor du skrev det. Uansett: Jeg harselerer ikke over Michelets kommentar, og jeg skriver altså om en essensiell del av kommentaren hennes. Helt kort: jeg forstår og sympatiserer med at f.eks statistiske analyser kan oppleves sårende og stigmatiserende, men jeg synes de er nødvendige om vi skal fortsette å skape bedre og bedre samfunn.

      31. mai 2011 kl 15:52
  13. «Glad for å få bekreftet at dette gir mening uavhengig av om dere liker Martes kommentar.»

    I motsetning til Michelet, klarer du å vise selvinnsikt og leter etter løsninger på ekte problemer. At hun ikke gjør det, og at hun åpenbart aldri hadde brydd seg hvis noen hengte ut kristne gjennom statistikk, forvandler det du har skrevet til en morsom parodi av henne. 🙂

    31. mai 2011 kl 15:51
  14. Anne Riise:

    Er religion et poeng i Michelets innlegg? Har lest på nytt nå, men finner ikke at religion er et poeng.

    31. mai 2011 kl 16:00
  15. Anne Riise:

    Hvis ikke din kommentar var til Michelets innlegg så burde du absolutt holdt deg for god til å henge deg på med den headingen. Hun skriver faktisk om en svært alvorlig sak, velferdsstaten. Du toucher ikke saken i det hele tatt utover at Aust-Agder tydeligvis har problemer med det meste – jeg har ikke helt skjønt hva som er så vanskelig i det lille fylket. Men det er jo en grei måte å kommentere på – la andre finne poengene, og så kan du kommentere det de skriver og harselere litt. Veldig lettvint – minner meg veldig om FrP-strategier!

    31. mai 2011 kl 16:09
  16. B:

    Anne Riise, slutt å drit deg ut. Han viser jo på en satirisk og meget velskrevet måte sine meninger. For å sitere han fra ovenfor:

    «. Helt kort: jeg forstår og sympatiserer med at f.eks statistiske analyser kan oppleves sårende og stigmatiserende, men jeg synes de er nødvendige om vi skal fortsette å skape bedre og bedre samfunn.»

    Når det gjelder velferdsstaten sin framtid er statistikk en veldig god måte å sette fokus på problemer med. Det er kalde harde fakta, som jeg så klart skjønner at skjuler mange forskjellige skjebner. Men det er viktig at vi tar det innover oss uansett. Jeg anser meg selv som en ung person som tilhører venstresiden politisk, og det er vi som skal være framtida for venstresida i norsk politikk og som skal kjempe for å bevare en velferdsstat som bør stå først i rekka for å se på forbedringer.
    Velferdsstaten er et regnestykke vi må få til å gå opp, og hvis statistikk kan hjelpe oss å peke på områder hvor vi kan forbedre oss, og hvor vi kan effektivisere så sikrer vi oss at den kaka velferdsstaten råder over, fremdeles fortsetter å være stor nok til at alle som har behov kan få sin del. Selvsagt skal ikke situasjonen svartmales, men jeg mener at mange av de som nå driver med rosemaling skyter seg selv i foten for så å bl sakte ihjel. Endringer må komme. Vi kan ta mindre endringer nå, eller få en smell og risikere radikale endringer bort fra vår velferdsmodell senere. For den dagen regnestykket blir stygt fordi vi har nektet å se fanden inn i øynene, den dagen skal jeg love deg at velferdsstatens fiender får blod på tann og det blir vanskeligere for oss som skal forsvare den å argumentere for at den er liv laga.

    31. mai 2011 kl 17:03
  17. Anne Riise:

    B, jeg skjønner ikke helt hva du kommenterer. Det er ihvertfall ikke diskusjon med meg, for mitt poeng her er koblingen mellom blogg og Michelets innlegg. Jeg antar at bloggforfatteren kan svare for seg selv.

    31. mai 2011 kl 17:15
  18. Jana Kristensen:

    Jeg likte M. Michelets kommentar, men kjente meg mer igjen i denne. Godt skrevet var den òg. Forøvrig synes jeg ikke at jeg ser så mange vrak rundt i Bjorbekk lenger, men du finner dem sikkert hvis du fortsetter forbi Rykene og enda litt lenger.

    31. mai 2011 kl 18:39
    • Birger Emanuelsen:

      Takk for gode ord, Jana. Og ja, du kan ha rett med tanke på Bjorbekk. Sist jeg så bilvrak fra veien var forresten tidligere i vår, rett etter innkjørselen til Øynaheia.

      31. mai 2011 kl 21:06
  19. Godt skrevet, og artig lesing! Men en feil…jeg tror ditt barn kan flytte hjem til et Aust-Agder som ikke har de samme utfordringene som bildet dessverre viser i dag… 😉 Og når vi flytter hjem kan vi være med å snu det enda mer!

    31. mai 2011 kl 20:39
    • Birger Emanuelsen:

      Hei Kjell Ingolf,
      Jeg håper absolutt du har rett. Du sitter i god posisjon til å gjøre noe med dette. Tør jeg spørre hva du selv opplever som Aust-Agders største utfordringer, og de viktigste politiske grepene for å gjøre noe med dem? Det er et stort spørsmål, men jeg lytter gjerne! Og hvordan opplever du selv omdømmearbeidet, ledet av Stian Rønvåg? (Har skrevet litt om det her: https://selvsagt.wordpress.com/2009/10/16/j%C3%B8ss-ma-mi-pluss-et-dikt/)

      31. mai 2011 kl 21:04
  20. Mitt Navn:

    Festlig og godt skrevet selv om det ser ut til at ikke alle her helt forstår hva du skriver. Og det er kanskje en stor del av problemet med slike debatter: budskapet drukner fordi man er redd stigmatisering.

    Statistikk kan aldri brukes mot/om en person. Det er en grunnregel som disse politikerne i Saltrød tydeligvis ikke har fått med seg. Statistikk sier noe om «mengden» og som forfatter gjentar senere ikke sier noe om bakgrunnen for tallene (det vil i såfall en annen statistikk si noe om).

    Poenget med å lage slike statistikker er derfor ikke å si at innvandrere eller sørlendinger er late men å si at de har en lavere netto produksjon. Så får man finne ut hvorfor det er slik og deretter viktigst av alt; gjøre noe med det!

    Jeg er ikke fra Sørlandet med fra en mindre by på Vestlandet. Byens slet lenge med at den var lite attraktiv å etablere nye bedrifter i og næringslivet var relativt ensporet. Politikerne i byen fikk severt mange typer statistikker og eådet som skilte seg ut var at 25-30 åringen manglet. Etter mer statistikker oppdaget de at 25-30 åringen var i de store byene for å jobbe og få erfaring før man reiste hjem som nyetablert. Ingen «utlendinger/utbyinger» kom til byen for å få erfaring dom de skulle ta med seg videre. Dette la en stor begrensning på byen som attraktiv arbeidsplass. Kommunen satte derfor igang et storstilt rekrutteringsprosjekt sammen med byens store og små bedrifter som viste den skjulte bredden av hva man kan jobbe med og at de kloke hodene burde komme. Resultatet er foreløpig positivt og flere bedrifter sier de kan skaffe yngre flinke personer nå enn før. Håpet er at om noen år er byen en perle for dem som ønsker å jobbe i spennende yrker i en by hvor mye skjer til enhver tid.
    Statistikken viste dem veien. Først var alt et problem og ingen visste hvorfor. Så visste man problemet men ikke hva som skulle til. Nå har man en ide om hva som skal til og ny statistikk vil vise om det har fungert. Andre analyser vil nok sikkert vise om tiltakene som ble gjort bør justeres eller kanskje legges helt om. Men uten kunnskapen man fikk av statistikken ville ingenting hendt og byen ville fortsatt hatt samme problem.
    Forstår dere hva jeg prøver å si?

    1. juni 2011 kl 09:03
    • Birger Emanuelsen:

      Jeg forstår absolutt. Takk for godt innspill!

      1. juni 2011 kl 10:40
    • Birger Emanuelsen:

      Det høres bra ut, Magne. Nettet er til for å deles.

      1. juni 2011 kl 14:44
  21. Bob Kåre Reiersen:

    «Så jeg kan kjøre opp en tur til en kompis på Bjorbekk som har stående fire-fem bilvrak i hagen. Så kan vi knuse ting. Det føles bra.»

    Ja kan du eientli det, Birger?

    Nå te dags fårke vi på dritstaestikken engang ha vraka på den karrige enga vår i fred.

    De på alle de fine statestikkene truer me bøter viss ikje bilvraka blir sendt te opphogginga.

    Vi sørlandsnegera ska tydlivis gjømmast bort!

    1. juni 2011 kl 15:15
    • Birger Emanuelsen:

      Nei, fanden spire, du kan så si. Kanskje må jeg på fyllinga og kaste glass i containeren i stedet.

      1. juni 2011 kl 16:03
  22. Eva Madsen:

    Godt skrevet, Birger. Trakk på smilebåndet mang en gang.
    Som én av de som har flyttet til Saltrød (ref. til én av kommentarene dine), og som i tillegg underviser på (den tidligere beryktede?) ungdomsskolen der, kan jeg i alle fall informere om at Saltrød nå får ny barne- og ungdomsskole, i tillegg til et stort konkurransebasseng. Noe av målet er nettopp å sette inn fysiske tiltak i en del av Arendal som på mange måter har blitt overlatt til seg selv i mange tiår. Det var ikke én dag for sent.
    Men på den andre siden; selv om statistikken taler for seg, hjelper det ikke å la barna og ungdommen på Saltrød, eller Aust Agder generelt, vokse opp med et bilde av at deres fremtid er låst. Selvoppfyllende profetier hjelper ingen, uansett hvor i verden man måtte bo..
    Hilsen en ikke-kristen, høyt-utdannet, fulltarbeidende, ikke FRP-stemmende, kvinne fra Arendal (uten hverken alkohol-, rus- eller voldsproblemer).

    1. juni 2011 kl 15:29
    • Birger Emanuelsen:

      Tusen takk for fin kommentar og viktige, gode poenger, Eva. Er helt enig med deg i at det ikke tjener noen å fortelle en historie om en låst framtid, og det er spesielt fint å høre dette poenget fra en lærer. Lærere har for mange av oss nettopp vært de personene som mer enn noen andre tegner opp mulighetenes himmel.

      1. juni 2011 kl 15:34
    • Anonym:

      Vil ikke si du er hverken fulltarbeidende (en lærer har bare rundt 20 undervisningstimer) eller høyt utdannet (mener man bør ha minimum femårig utdanning for å kunne kalle seg høyt utdannet i dagens samfunn), men illusjonen din skal du få ha i fred

      1. juni 2011 kl 18:47
      • Eva Madsen:

        Nå har jeg faktisk 6 års utdannelse fra UiO (er noe som heter lektor med tillegg.. ukjent tittel?), med mastergrad innenfor Britisk litteratur. Har du 6 års Universitetsutdannelse? Og jeg har faktisk 23 undervisningstimer i uken, i tillegg til alt av møter, forberedelsestid, rettinger og etterarbeid.. Men nå skulle vel ikke dette innlegget handle om hverken min utdannelse eller hvor mange reelle arbeidstimer en lærer har?

        2. juni 2011 kl 08:16
        • Anonym:

          Hehe alltid gøy å hisse på seg et par lærere

          2. juni 2011 kl 15:40
          • Jana Kristensen:

            Oppgitt er vel et riktigere ord enn hissig. Det er dessverre litt for mange som tenker slik som deg, noe som kan gjøre det til et ganske utakknemlig yrke å ha. Tittelen her er at det alltid har vært personlig. Slik tar jeg faktisk fornærmlsene dine også. Jeg håper at du klarer å vise mer respekt for lærerne til (de fremtidige?) barna dine. Selv har jeg i det minste guts til å stå frem med navn.

            2. juni 2011 kl 17:03
      • Jana Kristensen:

        Anonym: her uttaler du deg tydeligvis om noe du ikke har peiling på. Anbefaler deg å lese denne kronikken (samt kommentarene under) før du påstår at lærere ikke er fulltidsarbeidende: http://www.bt.no/meninger/kronikk/En-norsklaerers-doed-2508961.html Selv jobber jeg som lærer med nærmere 7 år bak meg på høgskole/universitet. Jeg har en master i litterlær oversettelse og skal ta PPU til høsten. Som Eva sier er det ikke dette som blir tatt opp i innlegget over, men illusjonene dine om at lærere verken har utdannelse eller lange arbeidsdager kan du godt legge av deg.

        2. juni 2011 kl 10:11
  23. Egennavn:

    Syns sammenligningen din inneholder et par gode poeng. Men syns du gjør skivebom på noen helt vesentlige poenger: Kompleksiteten rundt begrepet «innvandrer», som MM gir et godt eksempel på, og størrelsen på skremselsbildet. De færreste flytter seg på t-banen hvis de havner ved siden av en sørlending fordi de ser en potensiell terrorist. De færreste sørlendinger blir nektet adgang på byens utesteder.
    De fleste vet hva en sørlending er.
    Men de færreste tenker over at mange «innvandrere» er født i Norge.

    1. juni 2011 kl 15:29
    • Birger Emanuelsen:

      Hei, og takk for kommentar. Du peker på noe viktig. Jeg tror nok de færreste flytter seg på t-banen om de havner ved siden av en «innvandrer», men jeg vet samtidig at fremmedfrykt eksisterer. Å bli nektet adgang på utesteder, som du nevner, er én del av det. Trang adgang på eiendoms- og jobbmarkedet en annen. Jeg mener ikke å sette ikke likhetstegn mellom innvandrer og sørlending, og gjør det heller ikke. (Som et sidepoeng må jeg imidlertid nevne at nordlendinger nok opplevde en lignende stigmatisering som vi har vært inne på her, med adgang til eiendomsmarkedet, f.eks., på 70-tallet og kanskje også senere.)
      Du peker altså på noe viktig, men jeg synes egentlig ikke det vedrører dette innlegget — selv om jeg holder døren åpen for at det er noe jeg ikke ser. Som jeg har skrevet tidligere, handler dette innlegget om at jeg sympatiserer med følgende poeng: statistiske analyser kan oppleves sårende og stigmatiserende. Likevel synes jeg de er nødvendige om vi skal fortsette å skape bedre og bedre samfunn. Og de er ikke et nødvendig onde, men et gode.

      1. juni 2011 kl 15:54
  24. MetteO:

    Hvis jeg hadde vært deg – redd for mine fremtidige sørlendingsbarn – så hadde det vært et par ting jeg ville fokusert på FØR jeg begynte å engste meg for hvordan de ville blitt sett fra «utsiden».

    Jeg ville engstet meg for bedehusmiljøet som holder sin klamme hånd – jada, fremdeles – over lokalsamfunnene her sørpå.
    Tanken på at ungene mine ville måtte gi etter for sosiale føringer som presser sørlendingene til å syns at alt «er så greit», selv om det slett ikke er det, ville gjort meg gal.
    Og at mine døtre skulle vokse opp i en landsdel der alle syns det er ugreit med likestilling, og karriere er noe bare emnn holder på med, det ville bare gjort meg sint.
    Om jeg var deg, altså.

    Sørlendingenes iboende mistenksomhet, trangsynthet og dobbeltmoral er en LANGT større trussel enn at noen syns vi kan være færre på trygd. Kan hende er det DER årsakene til selvmord, depresjoner og overforbruk av trygder ligger?

    1. juni 2011 kl 16:11
    • Birger Emanuelsen:

      Hei Mette, og takk for kommentar. Jeg tror dessverre du misforstår meg. Jeg sier at vi må snakke om problemer, og våge å diskutere hvordan vi skal løse dem. Vi skal ikke svare på politiske (og kulturelle, som du nevner) utfordringer ved å overse dem, eller utelukkende behandle dem som et omdømmeproblem. Du skriver: «Tanken på at ungene mine ville måtte gi etter for sosiale føringer som presser sørlendingene til å syns at alt “er så greit”, selv om det slett ikke er det, ville gjort meg gal.» Det oppsummerer mitt poeng helt perfekt.

      1. juni 2011 kl 16:18
  25. Geir:

    vel…….. det er bare en ting som holder liv i folk som gjør intet , og det er skatt betalt av privat næringsliv utelukkende ……… vestlending 🙂 lik det eller ikke , slik er det…………..

    1. juni 2011 kl 16:32
    • Mitt Navn:

      Var den myntet på meg Geir? Jeg er vel den eneste som har skrevet noe om Vestlandet men mulig jeg bommer pga tegnsettingen din.
      Hvis noe ble uklart i det jeg skrev over, beklager jeg. Dere får ha meg unnskyldt, da dette skrives via mobil mens jeg er på ferie. Med liten skjerm er det ikke lett å følge tråden helt når man har mye på hjertet.
      Poenget i min kommune, som forøvrig er Haugesund, var at politikerne aktivt jobber for å bedre næringslivets kår. Ved å gjøre byen attraktiv, vil det ikke være et like stort problem om en bedrift går over ende da det er andre som jakter de samme personene. Dermed vil folk ha en jobb å gå til, som igjen er positivt for kommunen.
      Byen har, bare de siste årene, gått fra å være en litt kjedelig småby til faktisk være en interessant småby med et enormt tilbud, både jobbmessig og kulturelt, størrelsen da tatt i betraktning.
      Byen er veldig takknemlig for det arbeidet som våre lokalpolitikere har gjort, hvor dette bare er en av mange ting. Derfor ble ordføreren (og partiet) gjenvalgt med vel 45% av stemmene og det til tross for Terra skandalen.

      Så litt info om meg:
      Jeg jobber i en av byens private SMBer med omsetning på ca 300M og 150 ansatte. Vi har ikke tatt aktiv del i selve kampanjen da vi allerede jobber i en internasjonal bransje og rekutterer folk ihht til det.
      Jeg er ikke medlem i noe politisk parti eller har noen annen egeninteresse i det jeg skriver. Grunnen til jeg skriver her, er fordi jeg synes forfatteren av innlegget var godt og jeg så enkelte under som ikke helt forstår hvorfor slike statistikker er viktige. Kunnskap er makt og kun når vi har kunnskap kan vi fatte kloke beslutninger. Det er slik man gjør det i privat næringsliv og det er slik stat og kommune også bør tenke når man skal vurdere hvor man bør bruke penger. Vi kaller det Business Intelligence…

      1. juni 2011 kl 18:32
  26. Egennavn:

    Takk for utdypende svar!

    1. juni 2011 kl 17:16
  27. bølla:

    Har bodd her i ett helt år, og sliter rompa av meg for å finne en jobb. er helt steike umulig. så kansje ikke rart det er mange som ikke får jobb her, markede er jo så sprengt. de sier at på en stillingsannonse får de rundt 100 søknader. det er jammen ikke lett å komme gjennom ett lite nåløye da. uansett alder, utdannelse og referanser da.

    1. juni 2011 kl 18:56
  28. Student fra nabokommune til Åmli:

    Synte det er unødvendig å dra alle sørlendinger under samme kam. Kanskje var det ironisk ment, men er alikevel et viktig diskusjonstema du er innom. Jeg mener at mye av problemet for små plasser som for eksempel åmli er at for å skaffe seg høyere utdanning, eller i en del tilfeller bare videregånde utdanning blir man nødt til å flytte vekk fra plassen. Dette er ofte mye ressurspersoner, noe som gjør at de som blir igjen er håndverkerne, samt de som har droppet ut av skolen. Dermed vil det etter hvert bli dannet en kultur hvor ressurspersonene forsvinner, og hvor det dannes et samfunn hvor det blir sett ned på å være flink, og da spesielt på skolen.

    Et problem for hele landsdelen er mangelen på utdanningsinstiusjoner, i aust agder er det kun grimstad hvor du kan ta høyere utdanning, og i hovedsak ingeniørstudier. Dette er en ganske lavt anerkjent skole, og dermed vil de med litt ambisjoner heller flytte ut av fylket, til plasser som bergen, oslo og trondheim. Dette tror jeg er et mye større problem en det at sørlandet ligger i det såkalte «bibelbelte»

    1. juni 2011 kl 19:01
    • Birger Emanuelsen:

      Her tror jeg du setter fingeren på problemet. Takk for god kommentar.

      2. juni 2011 kl 09:34
  29. Jeg er en uføretrygdet sørlending, snart 67 år og lykkelig, tross forventet nedgang i inntekten på grunn av levealderkompensering av trygden. Jeg har vært ung utflytter, og bodde i OSLO som arbeidsflyktning i 25 år. Jeg bodde på ank fordi jeg ville tilbake til Tvedestrand, som er en nabokommune til Åmli, fortest mulig. Etter å ha blitt sagt opp i jobben i OSLO etter 16 år, flyttet jeg nedover, for å oppleve ett år med arbeidsledighet, før jeg fikk intektsgivende arbeid. Gikk ned 40% i lønn da jeg endelig fikk jobb, i forhold til hva jeg tjente i OSLO. I dag kan jeg ikke tenke meg å flytte tilbake til OSLO.
    Tvedestrand Kommune har tatt imot mange flyktninger. Staten bidrar via kommunen til deres underhold en god stund, men mange kommer i arbeid. Noen vil ikke jobbe. Andre er ivrige som maur, og tar de jobbene de får. Statistikken sier at vi har dårlige levekår. Det er ikke vanskelig å se hvem dette gjelder. Rusrelaterte problemer trekker tydeligvis ned statistikken. Arbeidsledighet trekker også ned. I gamle dager kunne man alltids reise til sjøs, og da ble det folk av ungdommene også. Det er ikke like lett å få jobb i Nordsjøen nå for tiden. Derfor faller flere utafor i dag. For å kunne bedre levekårene, må man vite hvor man står. Derfor er statistikk nødvendig. Jeg er Sørlending, men kaller meg ikke lat. Til nød kan jeg gå med på at jeg har en velutviklet sans for komfort.

    2. juni 2011 kl 00:45
  30. lille my:

    Hei.. Jeg er ikke god på ord..men jeg må bare få sagt at dete er et FLOTT innlegg av Birger. -selv jeg hjemmeværende med tre barn. Jeg mottar ikke noe trygd for det annet enn stønader jeg likevel hadde fått om jeg var i jobb.Ikke har jeg rare utdannelsen heller fordi jeg ikke ønsket å bli noe mere enn bitte lille meg som ingen visste hvem var( for å si det på den måten) -ikke ønsker jeg noe mere idag heller. For MEG er det viktigst å være i livet til barna mens de er små (aldersgruppe1-7) -så kan jeg heller ut å jobbe senere i livet igjen da trengselen etter det vil komme. Vil nok bli vanskelig å skaffe den jobben da,-men heller det enn å måtte gå glipp av årene her hjemme med dem små.

    Jeg bor på det nevnte Saltrød og småbarna her har det godt.Vi kan velge i forskjelige sportsgrener som vi foreldre (frivillig) er med på som trenere og støttespillere. -Selv er vi ikke kristne og blir derfor ikke med i den kristne delen av samfunnet som innebærer bla. morro for barna.

    Det er ikke skummelt å komme tilbake til sørlandet..Vi har ikke lenger det bibelbeltet som jeg har hørt så mye om.. -aldri merket noe til det heller i mitt 28 år lange liv. -Men når det er snakk om sørlandet på tv eller radio dukker det oftest opp. -Det er ikke mange kirkegjengere igjen..tror jeg.

    Men tilbake til poenget mitt: Jeg som ikke jobber har en mann i full jobb som er så snill og sier til meg at jeg kan velge hva jeg vil så lenge jeg trives med det jeg gjør. Tror heller det er flere som tenker slik her på sørlandet enn det det er ellers i landet..spes da på østlandet.
    ..Men dette er jo heller bare hva jeg tror og hva jeg tenker når jeg leser innlegget. Folk har en tidsklemme jeg ikke ønsker å ha selv, folk lar bhg oppdra sine barne, noe jeg selv ikke ønsker (ikke derfor jeg har fått barn) -folk har ikke tid til hverandre som kjærester, mann og kone eller foreldre lenger..noe jeg heller ikke ønsker. -og jeg har muligheten til å ta vare på familien min og tiden vi har sammen..heller det enn å glede oss til å bli pensjonister. vi gleder oss over det å leve idag.

    2. juni 2011 kl 08:07
  31. Big_Bananas:

    Takker for innspillet.
    Kjenner at det løsnet litt på stive skuldre som hardner til
    under slike innlegg som du kommenterer.

    Følger deg videre.

    Takk 😀

    2. juni 2011 kl 15:19
  32. Robotman:

    Jeg er også stolt av å være fra indre bygder på Agder. Stolt av det! Vi er kanskje litt treige, men gjør de noe? At vi ikke rakk Amerika båten er vel bare bra, sånn som de roter der borte, kriger de ikke ute, går noen amokk med skytevåpen hjemme i USA. Nei takke meg til det blide Sørlandet.

    Jeg jobber, mottar ikke trygd nei, og i denne teknologi bedriften foretrekkes bygdetullinger og fisker sønner fremfor pappagutter fra byene. Hvorfor? Jo de som er oppvokst på landet eller på ein fiskebåt er mer kreativ og løsningsorientert, de har lært å løse problemer, skru og reparere siden de var små. Selv Frolendinger, Gjersdøler eller Vennedøler blir foretrukket før en Blærums-fis. Livet er hærlig!!!!

    2. juni 2011 kl 20:58
  33. […] this article, but I am not sure I would dare to send it to the newspaper after all. I then read this response to the first article, and felt better about the whole […]

    3. juni 2011 kl 02:24
  34. Peter Hiorth:

    Fantastisk kommentar!

    5. juni 2011 kl 16:09
  35. […] Jeg kan ikke verne mine ufødte barn mot tiden. Dagene løper som ville hester og terrenget forandrer seg underveis, uansett hva jeg selv måtte ønske. Men jeg kan si til dem at jeg ikke sto og så på når folk insisterte på at alt var i skjønneste orden, selv om det åpenbart var nok av problemer vi kunne ta tak i sammen. Og så kan jeg fortelle dem at jeg elsker dem uansett, og at de alltid må huske på at de er individer — ikke statistikk. Share Tweet […]

    6. juni 2011 kl 07:17

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *