Et ærlig intervju med Ken Follett:

– Jeg har alltid hatet folk som har makt over meg

I Den evige ilden er vi med tilbake til det dramatiske 1500-tallet, i den engelske byen Kingsbrigde. Follett forteller i dette intervjuet at han kan sympatisere med karakterene i romanen som kjemper mot tyranni.

Vi vet at Den evige ilden handler om spioner og agenter fra 1500-tallet, – hvilke andre temaer berører du i romanen?

– De fleste av bøkene mine handler om mennesker som kjemper for frihet på en måte eller en annen; walisiske minearbeidere, russiske fabrikkarbeidere, jøder, afro-amerikanere. Denne handler om religiøs frihet.

Hvilket forhold har du selv til tematikken?

-Miljøskildringene er livaktig overbevisende, detaljrikdommen slående, skriver Pål Gerhard Olsen i Aftenposten om romanen.

– Jeg har alltid hatet folk som mener de har makt over meg. Dette gjorde skolehverdagen min utfordrende, selvsagt. Bøller provoserer meg. Jeg sympatiserer med karakterer som kjemper mot tyranni.

Jeg har alltid hatet folk som mener de har makt over meg.

Synes du det var spennende å vende tilbake til Kingsbridge?

– Ja, veldig. Vi har sett det vokse fra en anglonormansk bosetting til en blomstrende middelalderby, – og nå ser vi den i starten av den engelske renessansen. Kingsbridge er England i miniatyr.

 Kingsbridge er England i miniatyr

Hvor kom ideen til Den evige ilden fra?

– Jeg leste et sted at dronning Elisabeth I startet den første etterretningstjenesten i England. Dette pirret nysgjerrigheten min, og jeg leste flere bøker om spioner og hemmelige agenter på 1500-tallet. Jeg tenkte at dette kunne være grunnlaget for en spennende roman.

Hvordan gjorde du research til romanen?

– Det er ingen levende igjen å intervjue, selvsagt. Så som vanlig henter jeg det meste av informasjonen fra historiebøker. Jeg har også besøkt hus og slott som er bygget i perioden. Jeg har sett på 1500-tallsbekledninger på London Museum, og jeg studerte portrettene av dronning Elisabeth, Dronning Mary, Francis Drake og mange andre.

Besøkte du noen av nøkkelstedene i romanen?

– Jeg dro til Skottland for å besøke Loch Leven, fengselet som Maria Stuart rømte fra, til Belgia for å besøke Antwerpen, som da var sentrum for bankvirksomhet i Vesten, og til Spania for å se Sevilla – den rikeste byen i Spania. Jeg var også i Paris, fordi det var hovedsete for de sammensvergelsen for å myrde dronning Elizabeth.

Mange historikere har skrevet om denne perioden. Hvilke av de liker du spesielt godt, eller respekterer særlig mye?

– Robert Hutchinson har skrevet veldig godt om spionasje på denne tiden. Geoffrey Parker er autoriteten om den lange og blodige krigen i Nederland. Den mest nyttige boken jeg leste var Conyers Reads trebinds-verk om Mr Secretary Walsingham, han som var tilsvarende M i James Bond-historiene.

Er noen av dine fiktive karakterene i boken basert på virkelige mennesker?

– Nei, ikke egentlig. Jeg har kanskje gitt en skurk en hårsveis til noen jeg misliker, og kanskje heltinnene har noe av Barbara, min kone, i seg; men mine fiktive karakterer er aldri portretter av virkelige folk.

Den evige ilden har en rekke virkelige historiske karakterer i seg, inkludert statsoverhoder. Hvilke av disse beundrer du mest?

– Det var tre 1500-tallsledere som forstod behovet for religiøs frihet, og interessant nok var alle disse kvinner; vår dronning Elizabeth I; Caterina dei Medici som var dronning av Frankrike, Dronningmoren og Marguerite de Parme som var guvernør av Nederland. I en tid preget av nådeløse fordommer forsøkte alle disse å overbevise folk fra rivaliserende religioner om å leve i fred. Dette ble de hatet for. Deres innsats var bare delvis vellykket. Hver og en av dem ble undergravet; Elizabeth som hadde flere drapsplott mot seg, Caterina av den nådeløse Guise-familien, og Maguerite av sin halvbror Kong Felipe II av Spania. Jeg beundrer disse ledernes idealisme, mot og overbevisning i møtet med en blodtørstig opposisjon.

Hva er du mest stolt av i din karriere?

– Det var en ganske god prestasjon å skrive en roman om det heller lite lovende temaet byggingen av en katedral i Middelalderen, for så å få den til å bli en internasjonal bestselger. Vi har solgt rundt 26 millioner eksemplarer av Stormenes tid. Det er rimelig bra for en roman mange tenkte kom til å bli kjedelig.

Hva er det neste som skjer?

– Jeg jobber med en ny roman, men jeg er ikke helt klar for å snakke om det enda – sorry.

LES OGSÅ: Nytt storslått drama fra Ken Follett

 

 

 

 

Redaksjonen
Legg inn kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *